Avkortning i arv
Avkortning i arv kan forklares som en reduksjon i arven til en livsarving (barn eller avdøde barns barn), med det formål å utjevne tidligere gaveutdelinger.
Etter gjeldende arvelov skal avkortning foretas dersom avdøde har fastsatt det eller slik avkortning ellers blir godtgjort å være i samsvar med vedkommendes forutsetninger. Giveren står dermed fritt til å bestemme avkortning også etter at gaven er gitt, med mindre vedkommende har avtalt at det ikke skal avkortes.
Den nye arveloven endrer denne regelen. Etter den nye arveloven skal avkortning i arven bare foretas dersom dette var satt som betingelse for gaven. Det vil si at det må besluttes senest når gaven gis. Giverens mulighet til senere å bestemme at gaven skal avkortes, fjernes altså. Formålet med lovendringen er å øke forutsigbarheten for livsarvingen som gavemottaker, slik at vedkommende allerede når gaven gis får vite om den er ment å få betydning i det senere arveoppgjøret. Livsarvingen kan da velge mellom å motta gaven og dermed akseptere at det skal foretas en fremtidig avkortning i arven, eller å takke nei til gaven og dermed ha sin arverett i behold fullt ut.
Ifølge overgangsreglene i den nye arveloven vil den endrede avkortningsbestemmelsen gjelde for avtaler som er inngått, eller disposisjoner som er foretatt, fra og med 1. januar 2021. I praksis betyr dette at det må besluttes avkortning innen utgangen av 2020 dersom giver vil at gaven skal avkortes i et fremtidig arveoppgjør. I motsatt fall, vil adgangen til å bestemme slik avkortning gå tapt. Dette gjelder ikke hvor giver allerede har besluttet avkortning.
Vi anbefaler derfor alle som har gitt gaver til livsarvinger å vurdere hvorvidt gaven er ment å komme til avkortning i et fremtidig arveoppgjør. Hvis så er tilfellet, bør det påses at dette har kommet tydelig frem og at det fortrinnsvis er nedfelt skriftlig. Alternativt må dette gjøres før året er omme. Videre vil den sikreste måten å sørge for at et ønske om avkortning blir overholdt på, være å utlevere dokumentasjon til de andre arvingene som viser hva som var betingelsen for den tidligere gaven.
Pliktdelsarv
I likhet med etter dagens arvelov, har livsarvingene etter den nye arveloven rett til pliktdelsarv. Utgangspunktet om at to tredeler av en arvelaters formue er pliktdelsarv, videreføres. Den beløpsmessige begrensningen på 1 million kroner til hver av barna etter dagens arvelov oppjusteres imidlertid til 15 G. Dette utgjør i dag ca. 1,5 millioner kroner. Etter hvert som folketrygdens grunnbeløp justeres, vil den beløpsmessige begrensningen bli endret tilsvarende.
Dette innebærer i praksis at dersom man tidligere har opprettet et testament som avgrenser livsarvingenes arverett til pliktdelsarven på 1 million kroner, vil testamentet fremdeles stå seg, men beløpsgrensen oppjusteres til 15 G. Det blir dermed mindre igjen av den formuen som det fritt kan rådes over i testament. Dette kan skape uklarheter overfor de øvrige arvingene, som da får mindre i arv etter den nye arveloven enn det avdøde antok da testamentet ble opprettet.
Den nye arveloven oppstiller en overgangsregel som fastslår at dersom testator går bort innen ett år etter at den nye loven har trådt i kraft, skal testasjonen vurderes etter pliktdelsreglene i dagens arvelov. Det vil si at dersom testator dør før utgangen av 2021, vil begrensningen på 1 million kroner gjelde. Dersom testator går bort i 2022 eller senere, er det derimot den nye arvelovens pliktdelsregler på 15 G som gjelder.
Vi anbefaler derfor alle som har opprettet testament som begrenser livsarvingenes arv til pliktdelsarven å vurdere hvorvidt den oppjusterte beløpsgrensen vil kunne forårsake tolkningstvil om fordelingen av den øvrige formue. Dersom så er tilfellet, bør testamentet endres ved første anledning for å redusere risikoen for tvister i et fremtidig arveoppgjør.
Kontakt oss
Harris har lang tradisjon som trygg rådgiver for familier. Vi bistår blant annet med rådgivning og opprettelse av testament, og ved arveoppgjør etter dødsfall.