E39 Rådal – Svegatjørn – Grunneiers posisjon ved forhåndsbesiktigelse og rystelsesskader.

19. mars 2015

Som ledd i forberedelse og før iverksettelse av anleggsarbeid med sprenging og rystelser vil Statens vegvesen be grunneiere om å kunne foreta en forhåndsbesiktigelse av bygninger. Dette for å kunne dokumentere bygningenes tilstand før arbeidene igangsettes. Vegvesen skal gjennomgå 1300 bygninger som står så nær tuneller som skal bygges, at anleggs-virksomheten med tunellarbeid kan påføre byggene rystelsesskader.

Slik forhåndsbesiktigelse krever grunneiers samtykke med mindre vegvesenet har skaffet seg rett til forhåndstiltredelse ved fylkesmannens samtykke. En forhåndsbesiktigelse er som et utgangspunkt positiv for grunneier, da dette kan være viktig dokumentasjon av byggets tilstand og avklare at eventuelle skader som senere oppstår har sin årsak i sprengningsarbeid og rystelser.

Formålet er like mye å lete etter evt. feil på byggene slik at vegvesen ikke skal bli ansvarlig for å måtte utbedre også slike feil. Dette er selvfølgelig et riktig utgangspunkt, forutsatt at den forhåndsbesiktigelse som foretas er korrekt og av firma med tilstrekkelig kompetanse. Det har vist seg at det blir en utfordrende situasjon for grunneier om det blir avdekkes feil eller skader ved bygget. Typisk kan være setningsskader, riss eller sprekker i grunnmur, skjevheter i konstruksjoner, gulv e.l.

Funn av slike forhold kan innebære at vegvesenet anfører at bygningen tåler særlig lite og at grunneier selv har risikoen for evt. skader som oppstår. Dette kan videre medføre at erstatningen blir satt ned for skader selv om disse som utgangspunkt ikke hadde skjedd om det ikke var for sprengningsarbeidene.

I en slik situasjon bør det innledes dialog med Statens vegvesen og eget forsikrings-selskap om hvordan en best skal håndtere forholdet til påviste feil/skade. Velger vegvesenet å overse og ikke å ta hensyn til de påviste feil/skader vil grunneier kunne ha skaffet seg en bedre posisjon ved et senere erstatningskrav, uten at dette alene er avgjørende.

Et alternativ er etter avtale med vegvesenet å besørge feil og skader reparert før anleggsarbeidet starter, slik at bygningen må likestilles med hus uten slike skader. Det er i så fall viktig å få utbedret feilen/skaden av godkjent firma godkjent av vegvesenet. Dette innebærer på den annen side kostnader med reparasjoner som ikke er sikkert er nødvendig å utføre eller hvor kostnadene med reparasjon blir fremskyndet i tid pga vegvesenet skal foreta sitt arbeid. Det vil senere bli en konkret vurdering av om dette medfører at grunneier kan kreve at vegvesenet dekker deler av disse utgiftene. Ved at byggets forsikringsselskap kobles inn straks evt. feil/skader er påvist kan dette avklare evt. forsikringsdekning og hvordan forsikringsselskapet mener grunneier bør håndtere saken både i forhold til påviste og evt. fremtidige skader oppstått etter vegvesenets gjennomførte anleggsarbeid.

Utbedres ikke på forhånd påviste feil/skader og bygget påføres ytterligere skader ved sprengningen vil evt. utbedring av disse for vegvesenets regning kreve bevis på at de nye skadene ville oppstått selv uten de på forhånd påviste feil/skader. Bevisbyrden blir i en slik situasjon fort snudd, ved at det blir grunneier som må bevise at det ikke er årsakssammenheng mellom feilen og skadene som er oppstått som følge av rystelser. Dette kan ofte være vanskelig og kreve dyre rådgivere og konsulenter for å kunne dokumentere.

Ved en eventuell tvist med vegvesenet vil de fleste bygg forsikringer normalt inneholde dekning av utgifter til juridisk og teknisk bistand som kan komme inn her. Kvaliteten på fjellet hvor tunellen skal anlegges kan også ha betydning for risikoen for skader på bygg. Er grunneier kjent med at fjellet er «dårlig» bør vegvesenet opplyses om dette slik at vegvesenet kan ta hensyn til dette evt. ha risikoen for om de ikke gjør det og dette medfører skader.

Det beste rådet til grunneier er å kreve at det på forhånd skal foretas en vurdering av om evt. funn av feil/mangler gjør at byggets tåleevne mot rystelser er svekket eller ikke. Det bør forlanges at vegvesenets sakkyndige foretar en slik vurdering. Når konklusjonen foreligger kan den avhengig av resultat vurderes å kvalitetssikre vegvesenets sakkyndiges rapport av annen mer uavhengig sakkyndig. Dekning av kostnader med en slik kvalitetssikring bør om ikke vegvesenet dekker dette evt. tas opp med forsikringsselskapet bygget er forsikret i.

Samtidig er dert svært viktig å kreve at det er rystelsesmåler i bygget som kan kontrollere om sprengingen er innenfor tillatte rammer i forhold til rystelser. Dette vil normalt vegvesenet besørge. Er rystelsene utenfor de tillatte rammer og skader oppstår vil dette normalt føre til at vegvesenet dekker reparasjonsutgiftene.

Utsettes bygningen for større rystelser bør grunneier være nøye med å registrere disse og bygget bør samtidig kontrolleres fortløpende med opptegning av evt. skader. Da vil grunneier kunne være sikker på at alle skader er registrert etter at veganlegg er ferdig. I denne fasen kan det også være gode grunner til selv å engasjere sakkyndig for kontroll om der er andre skader enn de vegkontoret sine sakkyndige har funnet.

Dekning for skader som bygget er påført vil om disse faller inn under forsikrings-dekningen på bygget kunne kreves dekket av forsikringsselskapet, som igjen vil kunne kreve refusjon av vegvesenet om vegvesenet er ansvarlig. Det kan likevel bli et tema i hvor stort omfang skal det utføres reparasjon og hva som er tilstrekkelig for at grunneier skal stilles skadesløs. Må f.eks. vinduer som ikke lenger kan åpnes da rystelsen har medført bevegelse i bygget slik at disse har kilt seg skiftes ut med nye for at grunneier skal holdes skadesløs?

Avslutningsvis nevnes at selv om det er vegvesenet som har ansvar for utvelgelse av de boliger de mener må forhåndsbesiktiges, bør grunneiere som har bygg hvor dette ikke er gjort men som merker rystelser av betydning eller får skader, straks ta kontakt med vegvesenet og varsle om dette, samtidig som rystelsene og evt. skader registreres. Da vil vegvesenet ha en oppfordring til snarest å foreta besiktigelse slik at grunneiers posisjon blir ivaretatt.

Med det omfattende sprengningsarbeid som skal foretas er det ikke tvilsomt at det er fler eiendommer som vil bli påført skader. Det er derfor viktig at grunneierne er oppmerksom på dette og håndterer dette på best mulig måte for å redusere tap de ellers kan påføres.

Se for øvrig vår artikkel i Fanaposten om temaet.

Ved spørsmål eller behov for bistand kan advokat/partner Stig Harris eller en av våre andre advokater med spesialkompetanse på området kontaktes