ENDRINGER I BESKATNINGEN AV UTBYTTE FOR PERSONLIGE AKSJONÆRER – HVA MED RENTER?

2. januar 2018

Av advokat/statsautorisert revisor Marius Grana Noss 
og advokat/partner Peder Karlsson.

Som følge av reglene om skjermingsrenten har skatt på avkastning fra aksjeselskap i form av utbytte og renter lenge vært tilnærmet nøytral når man har sett selskap og personlige aksjonær under ett. Med innføring av lavere skatt på kapital og en faktor for beskatning av utbytte er dette imidlertid ikke lenger tilfelle.

I samsvar med skatteforliket på Stortinget har det gjennom de 3 siste statsbudsjettene vært gjennomført en gradvis reduksjon av skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28% til 23% i 2018. For å unngå at lavere skatt på alminnelig inntekt vil gjøre det mer lønnsomt for eiere som arbeider i eget selskap å ta ut faktisk arbeidsinntekt som aksjeutbytte (inntektsskifting), ble det derfor introdusert en oppjusteringsfaktor av beregningsgrunnlaget for skatt på utbytte mv.

For 2018 er faktorene satt til 1,33. Skatt på utbytte og gevinst på aksjer mv. vil med forslaget for 2018 bli 30,47%, mot 23% på alminnelig inntekt. Det er således ikke lenger skattenøytralitet mellom utbytte fra selskaper og andre kapitalinntekter (lik beskatning av ulike inntektstyper).

For lån fra personlig aksjonær med rente som er høyere enn skjermingsrenten skal det betales en ekstraskatt. Grunnlaget er faktisk påløpte renter som reduseres med mottakerens skattesats for alminnelig inntekt før det gjøres fradrag for skjerming. Grunnlaget beskattes med den ordinære satsen på 23%.

Dersom en ser aksjonær og selskapet under ett er det kun ekstraskatten som utgjør skattebelastningen fordi rentekostnaden i selskapet og renteinntekten hos aksjonæren utlignes.

 

 

Eksempel

Forskjellen i skatt kan illustreres med følgende eksempel hvor en personlig aksjonær skyter inn kr 10 000 000 i et selskap i slutten av 2017 og tar ut 500 000 i avkastning i slutten av 2018. Det forutsettes en lånerenterente på 5% og at skjermingsrenten er 0,5% i 2018:

 

LÅN UTBYTTE  
Skatt i selskapet Skatt i selskapet
Resultat før skatt 0 Resultat før skatt 500 000
Skatt 23% 0 Skatt 23% 115 000
 

 

Ordinær skatt på renteinntekt for aksjonær
Grunnlag 500 000
Skatt 23% 115 000
 

 

Ekstraskatt renter personlig aksjonær –

skattelovens § 5-22

Utbytteskatt personlig aksjonær –

skattelovens § 10-11

Lån 10 000 000 Innskutt EK 10 000 000
Renteinntekt 2018 (5%) 500 000 Utbytte 385 000
Redusert med skattesats for alminnelig inntekt 2018 (115 000) Skerming 0,5% (50 000)
Skerming 0,5% (50 000) Beregningsgrunnlag for faktor 335 000
Skattegrunnlag ekstraskatt renter 335 000 Skattegrunnlag utbytte 445 550
Ekstraskatt rente 23% 77 050 Skatt på utbyttet 23% 102 477
Samlet skatt 192 050 Samlet skatt 217 477
Effektiv skatt 38,4 % Effektiv skatt 43,5 %

 

 

På grunn av forskjellen i bestemmelsene om beregning av grunnlaget for hhv ekstraskatten på renter og grunnlaget for beregning av skatt på utbytte, utgjør forskjellen i effektiv skattesats mellom aksjeutbytte og renter er i overkant av 5 % prosentpoeng når en ser selskapet og aksjonæren under ett.

Riktig nok vil aksjonæren gå glipp av verdsettelsesrabatten knyttet til aksjer ved beregning av formueskatten ved å skyte inn midlene som lån og ikke egenkapital. I det ovenstående eksempelet vil rabatten imidlertid bare utgjøre kr 17 000 lavere formueskatt ved innskudd som egenkapital og rentealternativet er således fortsatt det klart mest gunstige rent skattemessig.

Rentebegrensningsreglene vil motvirke at de store selskapene kan utnytte forskjellen fullt ut. Rentebegrensingsreglene får imidlertid ikke anvendelse dersom de totale rentekostnadene i konsernet er mindre enn MNOK 5. Selv om reglene for tynn kapitalisering fortsatt vil hindre at hele finansieringen skytes inn som lån, vil det være en merkbar forskjell i skattetrykket hvis en dreier avkastningen fra utbytte til renter i selskaper hvor årlig avkastning ligger opp mot MNOK 10. Dette omfatter den store majoriteten av norske selskaper.

Tiltakene som skulle hindre inntektsskiftning mellom utbytte og lønn har således gitt et insitament for inntektsskiftning fra utbytte til renter. Inntektsskiftning er et vanlig problem i alle skattesystemer som ikke er skattenøytrale i forhold til ulike inntektstyper. Det er svært vanskelig å lage enkle og praktiserbare regler for å unngå uønskede virkninger av den manglende nøytraliteten. Inntil skattereglene igjen tar sikte på skattenøytralitet for alle inntektsarter er det grunn til å tro at det vil være betydelige tilpasningsmuligheter også innenfor det norske skatteregimet.

Harris sin skatte- og avgiftsgruppe har bred erfaring i rådgivning til næringslivet og privatpersoner. Har du spørsmål, ta kontakt med en av våre tilknyttede advokater.