Inndrivelse av utestående pengekrav – tvangsfullbyrdelse

21. februar 2013

Når et pengekrav ikke betales, blir tvangsfullbyrdelse av kravet aktuelt.  Hvis kravet er bestridt, skyldneren mener eksempelvis at man har motkrav, kan det foreligge en tvist som må løses først.  Hvor kravet er ubestridt, kan kreditor velge tvangsfullbyrdelse. Mangfoldet av krav, situasjoner og tvister i det praktiske liv sammen med de grunnleggende rettssikkerhetshensyn som norsk rett ivaretar, gjør at regelverket er sammensatt.  Vegvalg må gjøres, og det kan bli dyrt å bomme.   

Harris bistår både kreditorer og skyldnere i forbindelse med tvangsinndrivelse av pengekrav.

Noen av de skritt og valg som må gjøres underveis skisseres nedenfor.

Tvangsfullbyrdelse av pengekrav er inndrivelse av pengekrav med namsmyndighetenes bistand. Dette skjer i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelsesloven.  Dersom et pengekrav ikke blir betalt ved forfall, vil første skritt på veien være å få utlegg. Utlegg kan være som pant i noe skyldneren eier, alternativt trekk i skyldnerens lønn, tilsvarende.  Dette starter med varsel til skyldneren, deretter en begjæring om utlegg til namsmannen.

En forutsetning for å kunne begjære utlegg er at det foreligger tvangsgrunnlag. Tvangsgrunnlag vil f. eks. være dom for kravet, rettsforlik, gjeldsbrev eller et annet «særlig tvangsgrunnlag».

Det er praktisk viktig at for eksempel en faktura kan være et særlig tvangsgrunnlag, hvis det oppfyller kravene i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f) om at det er et skriftstykke som viser kravets grunnlag og omfang.

Å få utlegg kan innebære at namsmannen stifter et utleggspant i skyldnerens eiendeler, ofte fast eiendom eller motorvogn, som tjener som sikkerhet for kravet. Dette sikrer kreditor oppgjør når eiendelen blir solgt. Ofte vil skyldneren være interessert i å betale kravet for å få slettet pantet i forbindelse med refinansiering av egen bolig.  Utlegg kan også innebære at namsmannen fastsetter et utleggstrekk i skyldnerens lønn eller trygdeytelser. Slikt trekk fastsettes til en bestemt sum som trekkes hver måned og maksimalt for en periode på 24 måneder.

Et registrert utleggspant i fast eiendom eller motorvogn gir grunnlag for begjæring om tvangssalg. Begjæring om tvangssalg av fast eiendom sendes til tingretten, mens begjæring om tvangssalg av løsøre fremsettes for namsmannen. Ved et tvangssalg vil de kreditorer som har registrert (tinglyst) pant til sikkerhet for krav som i omfang ligger innenfor salgssummens størrelse, få dekning for sitt krav.

For våre klienter bistår vi med at alt går riktig for seg.

For kreditor bistår vi først og fremst med etablering av utlegg og evt. begjæring om tvangssalg for å sikre at kreditor får oppgjør.

For skyldnere som opplever at kreditor går til tvangsfullbyrdelse bistår vi med kontroll av at kreditor har adgang til å begjære utlegg eller tvangssalg og utferdigelse av klage. Vi kan også bistå med å få på plass avtale om betaling av kravet slik at tvangsfullbyrdelse kan unngås.

For begge grupper er det viktig å avklare om det foreligger en tvist eller ikke.  I så fall vil bistanden i første fase bli å vurdere om tvisten har betydning for tvangsfullbyrdelsen, deretter vil vi rådgi om løsning av tvisten.  Målet vil alltid være en utenrettslig løsning.  Om nødvendig vil tvisten bli prosedert.  Advokater fra prosedyregruppen kan da bli trukket inn.