Statsbudsjettet | Utvalgte tema

Høyere skatt på utbytte fra 6. oktober

Regjeringen foreslår å øke utbytteskatten for personer med 2 prosentenheter. Økningen vil innebære at den samlede marginalskatten øker fra 49,5 prosent til 51,5 prosent medregnet selskapsskatt.

Skatteskjerpelsen gjennomføres ved at oppjusteringsfaktoren for eierinntekter økes fra 1,6 til 1,72. Betalbar skatt fremkommer dermed ved at utbytte fratrukket skjerming multipliseres med 1,72, som igjen multipliseres med skattesatsen for alminnelig inntekt (22%). Den effektive skattesatsen på utbyttet isolert blir da 37,84 %.

Begrunnet i hensynet til målet om å unngå tilpasninger foreslås det at endringen i utbytteskatten skal tre i kraft straks med virkning fra 6. oktober. I forslaget er det altså lagt til grunn at endringen skal ha tilbakevirkende kraft. Forbudet i grunnloven § 97 mot å gi lover tilbakevirkende kraft gjelder også på skatterettens område, men for inntektsskatten har bestemmelsen vært tolket innskrenkende av Høyesterett. Tilbakevirkende kraft er i slike tilfeller ansett å være i strid med grunnloven §97 kun dersom tilbakevirkningen er klart urimelig eller urettferdig. Det er likevel være grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorvidt hensynet til forutsigbarhet, som er et viktig prinsipp for skattyterne, i tilstrekkelig grad er vektlagt her.

Høyere formuesskatt på aksjer og næringseiendom

I 2022 ble grunnlaget for verdsettelsen av aksjer og næringseiendom mv. økt fra 55 prosent til 75 prosent. Regjeringen foreslår i 2023 å fortsette økningen i dette grunnlaget fra 75 prosent til 80 prosent, som var nivået som var nevnt i Hurdalsplattformen. Endringen foreslås å gjelde fra 2023.

Høyere skatt på høy inntekt

I Hurdalsplattformen tilkjennega regjeringen Støre at det skulle bli høyere skatt for de som tjener over 750 000 kroner, mens resten skulle få skattelettelser. Dette ser en igjen i forslaget til statsbudsjett som kom 6. oktober 2022.

Skatt på alminnelig inntekt skal holdes på 22 %, både for selskaper og privatpersoner.

Trinnskatt (det progressive elementet på lønn, personlig næringsinntekt o.l) skal økes med 0,1 % på trinn 3, trinn 4 og trinn 5. Dette innebærer at det skal betales

• 13,5 % skatt av inntekt mellom 644 700 kroner og 969 200 kroner,
• 16,5 % skatt av inntekt mellom 969 201 kroner og 2 000 000 kroner, og
• 17,5 % skatt av inntekt som overstiger 2 000 001 kroner.

Et av Regjeringens forslag er også at personfradraget foreslås økt med kroner 14 850, rundt 25 % økning, noe som gir brede lettelser i inntektsskatten fra lavere inntektsnivåer.

Regjeringen foreslår også å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet i 2023, til henholdsvis 7,9 og 11,1 %. Sammen med uendrede trinnskattesatser i trinn 1 og 2 bidrar det til å gjøre det mer lønnsomt for personer med lave og middels inntekter å arbeide mer. Det bidrar også til skattelettelser på lave og middels arbeidsinntekter, inkludert for personer som har for lav inntekt til å dra nytte av økt personfradrag.

Arbeidsgiveravgift – innføring av et ekstra trinn på lønnsinntekter over 750 000 kroner

Regjeringen foreslår at det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over 750 000 kroner. Etter forslaget skal arbeidsgiver betale en ekstra arbeidsgiveravgift av lønn mv. i alle soner. Dette innebærer at virksomheter i mindre sentrale strøk, som betaler 0-avgift eller en lavere avgift enn virksomheter i mer sentrale strøk i dag, også vil rammes av forslaget. For arbeidsgivere i Troms og Finnmark innebærer forslaget at arbeidsgiver vil måtte svare 5 % i arbeidsgiveravgift av den delen av den ansattes lønn som overstiger 750 000 kr.

Grunnlaget for beregningen av avgiften er summen av arbeidsgivers ytelser av rapporteringspliktig kontant lønn, naturalytelser og pensjonsinnskudd mv. til den enkelte ansatte.

Etter forslaget skal beløpsgrensen imidlertid gjelde isolert for hver rapporterende arbeidsgiver. Det vil si at lønn til arbeidstakere som har flere arbeidsgivere, først blir belastet med ekstra arbeidsgiveravgift når lønnen fra den enkelte arbeidsgiver overstiger beløpsgrensen. Når en arbeidstaker tjener 760 000 kroner hos en arbeidsgiver og 200 000 kroner hos en annen arbeidsgiver, er det altså bare det som overstiger 750 000 kroner hos den ene arbeidsgiveren, som skal belastes med ekstra arbeidsgiveravgift. I dette ligger det antakeligvis tilpasningsmuligheter hos større arbeidsgivere med virksomhet i flere selskaper.

Som følge av den ekstra avgiften vil den maksimale marginalskatten på lønnsinntekt øke fra 53,9 % i 2022 til 55,8 % i 2023. Selvstendige næringsdrivende, pensjonister mv. med like høye inntekter vil ikke bli berørt av en ekstra arbeidsgiveravgift.

Den økte arbeidsgiveravgiften skal følge samme system med egenfastsetting som gjelder for arbeidsgiveravgiften for øvrig. Det vil si at avgiftens beløpsgrenser, beregning og rapportering må ivaretas av arbeidsgiver. Arbeidsgiver må beregne og innbetale den ekstra arbeidsgiveravgiften løpende fra det tidspunkt fastsatt beløpsgrense overskrides.

Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023. Det fremheves likevel i forslaget at ekstra arbeidsgiveravgift er et situasjonstilpasset tiltak som skal bidra til inndekning i statsbudsjettet for 2023, og siktemålet er ikke at dette skal bli en fast ordning.

Elbiler i firmabilbeskatningen

Mange arbeidstakere har i dag ordninger for firmabil.

Fordelen ved å bruke arbeidsgivers bil til private formål er skattepliktig inntekt og inngår i grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift og trinnskatt. I tillegg betaler arbeidsgiver arbeidsgiveravgift. Fordelen beregnes etter en sjablong med utgangspunkt i bilens listepris og alder. Elbiler har i dag en særskilt verdsettelsesrabatt ved at 80 % av listeprisen legges til grunn ved beregning av fordelen for elbiler, mot 100 % for øvrige biler.

Regjeringen foreslår å oppheve den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen, slik at elbiler blir likestilt med øvrige biler. Regjeringen fremhever at det vil forenkle skattereglene og gjøre det lettere å etterleve reglene.

Endringen i firmabilbeskatningen er også motivert av at rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen svekker skattegrunnlaget, og at rabatten først og fremst kommer skattytere med høy inntekt til gode.

Forslaget legger opp til å oppheve den særskilte rabatten for elbiler med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Større fleksibilitet for lønnsinntekter ved arbeidsopphold i utlandet

Regjeringen foreslår enkelte endringer i særregelen om skattlegging av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet (ettårsregelen).

Skatteloven § 2-1 tiende ledd gir personer som er bosatt i Norge, fritak for norsk skatt av lønn opptjent i utlandet. Arbeidsopphold i utlandet må være av minst tolv måneders sammenhengende varighet. Kortvarige opphold i Norge på inntil 6 dager i gjennomsnitt hver måned er tillatt.
Regjeringen foreslår å endre regelen for beregning av tillatt opphold i Norge, slik at tillatt opphold beregnes innenfor hvert inntektsår.

Videre foreslår regjeringen endring i vilkåret om arbeidsoppholdet «hovedsakelig» finner sted utenfor andre staters territorium, også skal vurderes innenfor hvert inntektsår.
I tillegg foreslår departementet at lønnsinntekter i form av opsjonsfordeler i arbeidsforhold ikke lenger skal omfattes av ettårsregelen.
Forslagene vil gi skattyter større forutsigbarhet, og det vil være forenklende for skattyter og for Skatteetaten.

Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Mer om Statsbudsjettet 2023

På denne siden finner du alle dokumenter, pressemeldinger og annen relevant informasjon om budsjettet.