Sider: 0 treff
Kompetanseoversikt
Artikler: 0 treff
Nyhetsarkiv
Ansatte: 0 treff
Medarbeidere
Aktuelt: Publisert tirsdag 14. april 2020

Bostyrer: – Koronatiltak er ikke god nok grunn til konkurs nå

Du har tid til å trekke pusten og vurdere tiltak, sier bostyrer Gerd Aaland Fagerli. Hun mener det bør gå flere måneder før vi ser de første koronakonkursene.
Denne saken ble først publisert i Bergen Tidende 

Gerd Aaland Fagerli er en av 22 advokater som har som jobb å rydde opp i konkursboene som åpnes i Bergen tingrett.

 

Tomme kjøpesentre, stengte frisørsalonger og en reiselivsnæring i dyp krise.

Foreløpig er det kommet inn nesten 30.000 søknader om dagpenger bare i Vestland fylke, som følge av massepermitteringer.

Mange frykter de økonomiske konsekvensene av koronatiltakene, og at restriksjonene som er innført skal munne ut i et ras av konkurser.

Men foreløpig har ikke det skjedd.

Ifølge en oversikt BT har fått fra Bergen tingrett, har de mottatt vesentlig færre begjæringer om konkurs siden midten av mars i år, enn i samme periode i fjor: 11 mot 49.

 

Ikke ras av koronakonkurser

Det er også færre som har begjært oppbud, altså bedt om å bli slått konkurs:

Siden midten av mars har tingretten mottatt tre oppbudsbegjæringer, mot fem i samme periode i fjor.

Og slik bør det fortsette, i hvert fall en god stund, ifølge bostyrer Gerd Aaland Fagerli i Harris Advokatfirma.

– Det bør gå noen måneder før vi ser konkurser som er åpnet ene og alene på grunn av følgene av koronatiltakene, sier hun.

Det er nemlig ingen automatikk i at et selskap oppfyller vilkårene for å gå konkurs, selv om økonomien ser bekmørk ut (les mer i faktaboksen under).

 

FAKTA

Konkurs

    • Ved en konkurs avvikles selskapet, de ansatte mister jobben og kreditorene går med tap.
    • Konkurs kan skje enten ved at selskapets styre selv begjærer oppbud, eller at noen andre begjærer et selskap konkurs.
    • For at et selskap skal være konkurs, må det være insolvent. Det betyr at det både må være:
    • Insuffisient, som vil si at gjelden overstiger verdien av eiendelene, inkludert det en måtte ha utestående fra kunder. Altså må egenkapitalen være negativ, og:
    • Illikvid, som vil si at du ikke klarer å betale regningene eller avdrag på lånene ved forfall.
    • Illikviditeten må dessuten ikke være forbigående.
    • Dersom et aksjeselskap går konkurs, blir selskapet slettet etter endt bobehandling. Det innebærer i realiteten at all gjeld som ikke er blitt betalt, også slettes. Dersom et enkeltmannsforetak går konkurs, vil gjelden fortsatt hefte ved personen som hadde enkeltmannsforetaket.
    • Når konkurs er åpnet av tingretten, oppnevnes en bostyrer som får i oppgave å ordne opp i konkursboet. Det gjør hun ved å realisere mest mulig verdier, og fordele dette på kreditorene.
    • I fjor mottok Bergen tingrett 1132 krav om konkurs, en svak nedgang fra året før, ifølge årsrapporten deres. De siste tre årene har mellom 45 og 50 prosent av konkursbegjæringene endt med at det er blitt åpnet konkurs.

 

Hvis den såkalte betalingsudyktigheten må antas å være forbigående, skal det ifølge konkursloven ikke åpnes konkurs.

– Dermed har du ikke en plikt til å begjære oppbud med en gang. Du har tid til å trekke pusten litt og vurdere tiltak, sier Fagerli.

 

Ikke vent for lenge

Nøyaktig hvor lenge du kan drive bedriften med røde tall før problemene ikke lenger er forbigående, synes hun er vanskelig å si.

Men det er mer snakk om måneder enn uker i den spesielle situasjonen vi er i nå, mener Fagerli.

Og i mellomtiden er det én ting som er viktig: Prøve å finne løsninger og støtteordninger.

– Regjeringens tiltakspakke er ment å avhjelpe. Da er det viktig for bedriftene å se hvilke av disse tiltakene de kan benytte seg av, samtidig som de holder utgiftene så lave som mulig.

Men selv om ikke styrene i selskapene bør begjære oppbud med en gang, kan de heller ikke vente for lenge.

Handleplikten i aksjeloven krever at selskaper skal drive forsvarlig.

Men så lenge styremedlemmene er tett på driften, og nedfeller vurderingene i styreprotokoller, er det begrenset hvor mye de kan klandres dersom det likevel ender med konkurs etter noen måneder, sier Fagerli.

 

– Opp til den enkelte dommer

Bostyrer Kristoffer Aasebø i Oslo sa for en uke siden til Dagens Næringsliv at tingrettene her i landet vil være forpliktet til å si nei dersom et selskapsstyre leverer en oppbudsbegjæring med koronapandemien som begrunnelse den nærmeste tiden.

Sissel Jorunn Fimreite i Bergen tingrett skriver i en e-post til BT at det alltid må vurderes av dommeren i den konkrete saken om den vanskelige økonomiske situasjonen er midlertidig.

«Vi vurderer alle konkursbegjæringer konkret ut fra kravene i loven, og det er ikke gitt noen endringer i konkursloven knyttet til koronapandemien», skriver seniorrådgiveren ved rettsseksjon for konkurs og tvang.

 

Les også: Korona og konkurs

 

 

Kontaktpersoner