Sider: 0 treff
Kompetanseoversikt
Artikler: 0 treff
Nyhetsarkiv
Ansatte: 0 treff
Medarbeidere
Aktuelt: Publisert torsdag 14. september 2017

Fradrag i inntekt for investeringer i oppstartselskaper

Med virkning fra 1. juli i år kan du få fradrag i inntekten dersom du tegner deg for i aksjer i oppstartselskaper. Fradrag innrømmes på investeringer fra minimum kr 30 000 til maksimalt kr 500 000 årlig. Det er en rekke vilkår knyttet til ordningen. Selskapet som det investeres i må blant annet være yngre enn seks år. Som investor er hovedlinjene at du må eie aksjene i en treårsperiode. I denne perioden kan du heller ikke motta utbetaling (utbytte m.m.) eller ta ansettelse i selskapet.Oppfyller du vilkårene og investerer kr 500 000, får du redusert skatten med kr 120 000. Fradraget på kr 500 000 skal heller ikke avkortes i inngangsverdien ved senere realisasjon av aksjene. Det er riktignok knyttet en rekke vilkår til ordningen, men den må likevel anses svært gunstig. Ordningen kan også være et alternativ til den nye ordningen om aksjesparekonto (gjelder bare noterte aksjer).

 


Av advokat/partner Peder Karlsson



Bakgrunn

Ordningen er etablert som et insentiv for å stimulere til langsiktige investeringer i oppstartselskaper. Formålet er å skape nyetableringer og utvikling av eksisterende virksomheter. Det er tilsvarende ordninger i Storbritannia og Sverige. De nye reglene bygger på en del prinsipper tatt fra reglene i de to nevnte land. Det antas at i underkant av 40 % av norske aksjeselskap kan omfattes av ordningen.

Hovedpunkter i ordningen – skatteeffekten «what’s in it for me ?»


Som privatperson kan du få fradrag for opptil kr 500 000 i alminnelig inntekt for direkte eller indirekte investeringer i gründerselskaper. At du kan investere indirekte betyr at du også kan investere gjennom et aksjeselskap du eier.

Om du som privatperson senere f. eks. selger aksjene, vil gevinsten skattlegges som alminnelig inntekt uten at tidligere fradrag påvirker beregningen. Skulle selskapet gå konkurs, vil du få fradrag for tapet, også da uten at tidligere fradrag reduserer skattemessig fradrag.

Eksempel 1 – gevinst:

Som privatperson investerer du kr 500 000 i år 1 og i år 4 selges aksjene for kr 1 000 000. Etter dagens regler skal den skattepliktige gevinsten på kr 500 000 multipliseres med 1,24. Skattepliktig gevinst blir derfor kr 620 000. Med en skattesats på 24% blir skatten kr 148 800 (620 000 x 0,24).

Husk at du på samme investeringen allerede har fått et skattefradrag på kr 120 000. Den effektive skatten på gevinsten blir derfor kr 28 800 (148 800 – 120 000). Den effektive skattesatsen (forenklet beregnet) på gevinsten blir derfor på 5,76 % (28 800/500 000 x 100).

Eksempel 2 – tap ved konkurs:

Samme faktum som eksemplet over, men selskapet går konkurs i år 4. Tapet ditt blir kr 500 000, som reduserer alminnelig inntekt tilsvarende. Skatteeffekten med dagens satser blir 120 000 (500 000 x 0,24). Du reduserer med andre ord skatten med kr 120 000.

Sees eksempel 1 og 2 under ett er samlet skatteeffekt kr 240 000. Staten har med andre ord tatt tilnærmet 50 % av risikoen. Ditt nominelle tap er kr 260 000.

Investerer du indirekte gjennom eget aksjeselskap vi du oppnå fradrag for selve investeringen, men siden selskapet er innenfor fritaksmetoden blir regnestykket annerledes.

For å komme inn under ordningen om fradragsrett er det en rekke vilkår som må være oppfylt. Dette gjelder så vel på selskapsnivå (målselskapet) og for investor.
I det følgende behandles hovedlinjene, først for selskapet det investeres i deretter vilkår knyttet til investor.

Vilkår knyttet til målselskapet


Hvilke selskaper omfattes?


Ordningen gjelder for investeringer i aksjeselskaper hjemmehørende i Norge og tilsvarende selskaper i en EØS-stat med begrenset skatteplikt til Norge. ASA faller utenfor.

Ordningen gjelder ikke for selskaper hvor offentlige organer, som alene eller sammen med andre offentlige organer, kontrollerer mer enn 24 % av kapital- eller stemmerettsandelene, i selskapet/konsern.

Selskapets aktivitet og økonomiske stilling


Når det gjelder selskapets aktivitet, er kravet tilnærmet næringsnøytralt. Ordningen gjelder i utgangspunktet for alle bransjer. Det antas derfor at også f. eks. eiendomsselskaper er kvalifiserte selskaper etter ordningen.

Men det går en grense mot passiv kapitalforvaltning. Målselskapet må derfor hovedsakelig drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning. Det åpnes for passiv kapitalforvaltning i noen grad, men den må ikke overstige 10 % av den samlede aktiviteten i selskapet. Som eksempler på passiv kapitalforvaltning nevner forarbeidene avkastning av bankinnskudd, verdipapirer mm. Dette inkluderer også utlån av verdipapirer eller statiske funksjoner som f.eks. lisensinntekter fra immaterielle eiendeler. Kjøp og salg av verdipapirer med direkte tilknytning til aktiviteten i oppstartsselskapet er normalt ikke passiv kapitalforvaltning.

Selskapet må ikke være i økonomiske vanskeligheter på tidspunktet for kapitalforhøyelsen.
Dette betyr at selskapet ikke kan ha bedt om gjeldsforhandling, eller være i en slik økonomiske situasjon at vilkårene for konkursåpning er oppfylt.

Selskapet må dessuten ikke ha driftsinntekter eller balansesum over MNOK 40 ved utgangen av det året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. For konsern (aksjeloven § 1-3) er det konsernregnskapet som er avgjørende.

Krav til maksimum antall årsverk og minstekrav til lønnskostnader

Gjennomsnittlige antall ansatte ved utgangen av det året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, må utgjøre mindre enn 25 årsverk. Både heltidsansatte, deltidsansatte og midlertidige ansatte som er innmeldt i Arbeidstakerregisteret regnes med.  Inngår selskapet i et konsern, er det gjennomsnittlig antall årsverk i konsernet som er avgjørende.

For å unngå uønskede tilpasninger er det dessuten et vilkår at selskapets årlig lønnskostnad minst skal være kr 400 000. Enten det året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, eller ved utgangen av det etterfølgende år. Om selskapet ikke har lønnskostnad i 2017, må lønnen for 2018 minst være på kr 400 000.

Selskapets alder


For at ordningen skal treffe tidligfaseselskaper er det satt som vilkår at målselskapet ikke kan være eldre enn seks år, medregnet stiftelsesåret og det året kapitalforhøyelsen registreres i Foretaksregisteret, jf. sktl. § 6-53 annet ledd bokstav a.

Kapitalforhøyelsen må således registreres i Foretaksregisteret innen utløpet av det sjette året etter stiftelsesåret. Et aksjeselskap som er stiftet 2. januar 2012 kan benytte seg av ordningen hvis kapitalforhøyelsen registreres i Foretaksregisteret innen utløpet av 2017.

Aksjeinnskuddet


Fradragsretten er betinget av at det skjer et aksjeinnskudd i forbindelse med at selskapet stiftes, eller ved kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer. En kapitalforhøyelse ved økning av aksjenes pålydende kvalifiserer ikke til fradrag.

Selskapet kan motta maksimalt MNOK 1,5 i årlige fradragsberettigede aksjeinnskudd. For investor er det et minstekrav for fradrag at investeringen er på kr 30 000.

Man kan se for seg flere utfordringer knyttet til dette vilkåret.
Innskudd i samsvar med de nye skattereglene må skje i forståelse med selskapet, som skal rapportere det inn til skattemyndigheten. Du kan ikke gjøre aksjeinnskudd i ett eller flere selskaper og ensidig kreve fradrag. (se under om rapportering).

For det tilfelle fire personer emitterer for kr 500 000 hver- hvem skal ha fradraget?
Som investor anbefales du allerede på tegningstidspunktet å få avtalt at ditt tegningsbeløp inngår skatteordningen, og at det fra selskapet side vil bli innrapportert i tråd med dette. En mulig løsning er at det i stiftelsesdokumentet eller vedtaket for kapitalforhøyelsen inntas en egen passus om at tegning av aksjer skal inngå i selskapets årlige kvote på MNOK 1,5 som gir fradrag etter ordningen.

Et annet spørsmål er om det kun er kontantinnskudd som kvalifiserer til innskudd.
Overskriften i det regelverket som regulerer denne ordningen (skatteloven § 6-53) bruker ordlyden  «Aksjeinnskudd i oppstartselskaper». Skatteloven angir ikke nærmere hva som menes med aksjeinnskudd. Det er derfor nærliggende å se hen til aksjeloven.

Begrepet aksjeinnskudd er definert i aksjeloven § 2-3 første ledd nr 4 (det beløpet som skal betales for hver aksje). Dette omfatter aksjeinnskudd i penger og i annet enn penger.

Det er opp til selskapet selv om det skal være adgang til aksjeinnskudd i annet enn penger, typisk formuesgjenstander i form av tingsinnskudd.

På samme måte må det være tillatt (det faller inn under ordningen) at lån motregnes i krav på aksjeinnskudd. Det samme må gjelde for det tilfelle garantier gjøres gjeldende, og man på denne måte får et krav mot selskapet. Selv om aksjeinnskudd før 1. juli 2017 ikke faller inn under ordningen, må lån ytt før den tid, men som konverteres etter, derfor falle inn under ordningen.

Rapportering


Fradragsretten er betinget av at målselskapet gir skattemyndigheten opplysninger om hvilke skattytere som har foretatt fradragsberettigede aksjeinnskudd.

Dersom det investeres indirekte gjennom et holdingselskap, skal både målselskapet og holdingsselskapet som skal melde inn opplysninger og kontrollere at vilkårene for fradrag er oppfylt. Det er også selskapene som skal rapportere brudd på vilkårene.

Man kan lett se for seg at gründerselskapene her kan få utfordringer, særlig også når selskapet må sjekke om vilkår knyttet til investor er oppfylt så vel på tidspunkt for aksjeinnskudd og de påfølgende tre år.

 

Vilkår knyttet til investor

Fradragssubjektet


Fradragsretten gjelder kun for personlige skattytere. Upersonlige skattytere, f.eks. aksjeselskaper, kan ikke oppnå fradrag for aksjeinnskudd.  Aksjeinnskuddet må utgjøre minst kr 30 000 for den enkelte personlige aksjonær i det enkelte selskap. Samlet årlig fradrag er maksimum kr 500 000.

Aksjeinnskudd gjennom et annet aksjeselskap

 

Som privatpersonlig kan du få fradrag ved å investere indirekte gjennom et aksjeselskap du eier aksjer i. Selv om aksjeselskapet gjør investeringen, er det likevel du som får fradraget. Det gis imidlertid ikke fradragsrett hvis det er mer enn ett selskap mellom deg og oppstartselskapet.

Hvor flere eier i det mellomliggende selskap, skal fradraget fordeles proporsjonalt ut fra skatteyternes eierandeler i mellomliggende selskap.

Minstebeløpet på NOK 30 000 gjelder for den enkelte aksjonær.

 

Krav til uavhengighet mellom selskap og investor/nærstående av investor


Som investor kan du ikke være eller ha vært aksjonær i selskapet «på tidspunktet for aksjeinnskuddet». Tilsvarende krav gjelder din relasjon til konsernselskaper. Dette må gjelde målselskapet, og ikke det selskapet du eventuelt velger å investere gjennom.
Heller ikke nærstående av deg kan være eller ha vært aksjonær i målselskapet.

Bakgrunnen for vilkåret er investor skal ha uavhengighet til målselskapet.

Nærstående følger definisjonen i aksjeloven § 1-5 første ledd og omfatter:

« 1. Ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold
2. Slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken
3. Slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i nr 1
4. Ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapsliknende forhold med noen som er nevnt i nr 2
5. Selskap der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr 1 til 4, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3.»

At du ikke kan være aksjonær fra før, kan gi visse utfordringer. Det er jo ikke uvanlig at emisjoner skjer etappevis.

Hva om du investerer i to etapper à kr 250 000. Det kan være at første tegning er en del av et program, eller det gjennomføres en ny emisjon som du ønsker å delta i, f eks for å avverge utvanning. Vil bare tegning av den første aksjeposten inngå i ordningen og være fradragsberettiget? Holder det til fradrag for begge innskuddene at du i et Term Sheet har forpliktet deg i en senere emisjon,
eller er det første tegning f eks på generalforsamling eller en tegningsblankett som er avgjørende for om du er aksjonær fra før av? Spørsmålene er mange.

Aksjeloven fastslår at krav på innskudd stiftes ved aksjetegning. Men denne handlingen utøser bare plikt til å tre inn som aksjonær. Rettigheter som aksjonær, om aksjetegningen blir godtatt, kan inntre på et senere tidspunkt. Antakelig må løsningen være at du er aksjonær når kapitalforhøyelsen er registeret i Foretaksregisteret og du er innført i selskapets aksjeeierbok. Overført til reglene om fradragsrett, vil en slik forståelse kunne gi mange utfordringer.

Det er uvisst om lovgiver har sett problemstillingen. I verste fall innebærer dette at dersom en investor først har tegnet seg for et beløp i et emisjonsprogram, så diskvalifiserer aksjonærposisjonen for fradrag ved senere tegning av aksjer i samme selskap.

Vilkåret er strengt og upraktisk, og kan lede til at ordningen er mindre attraktiv for mange investorer. Her bør skatteetaten komme med en avklaring. I mellomtiden er man kanskje tvunget til å gjennomføre/vedta en ellers planlagt etappevis emisjon i en og samme generalforsamling.

Et annet vilkår er at nåværende eller tidligere ansatte eller nærstående av disse (jf over) ikke kan få fradrag for aksjeinnskudd. Det vil også være brudd på vilkårene at investor blir ansatt i selskapet i en periode på tre år. For deg som investor betyr dette at dersom du eller nærstående av deg har eller har hatt et ansettelsesforhold i selskapet, kvalifiserer du ikke til fradrag. Det antas at styrerhonorar faller utenom.

Krav til eiertid


For å beholde fradraget må du eie samtlige aksjer i minst tre kalenderår etter utløpet av det kalenderåret aksjeselskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret.

For mellomliggende selskap gjelder tilsvarende bindingstid for det mellomliggende selskap som har foretatt investeringen. I tillegg gjelder bindingstiden på tre år for din eierandel i det mellomliggende selskap som gjorde aksjeinnskuddet.

Kravet til eiertid anses brutt ved realisasjon herunder salg mm, men også ved f.eks. gave eller overdragelse på skifte mellom ektefeller. Overføring av aksjer ved arv eller uskifte anses likevel ikke som brudd på eierkravet. Dersom det foreligger brudd på eierkravet før utløpet av eiertiden, reverseres hele fradraget.

Verdioverføring fra selskap til investor


Det er dessuten ikke anledning til å motta utdelinger fra målselskapet. Investor eller investors nærstående kan derfor ikke motta utbytte i en periode på minst tre kalenderår etter utløpet av det kalenderåret aksjeselskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret.  Dette gjelder også utdeling til selskap som en privatperson har investert gjennom.

Det er verdt å merkes seg at skatteretten opererer med et mer utvidet utbyttebegrep enn aksjeloven. Som utbytte i denne sammenheng anses også lån til aksjonær, som skattlegges som utbytte.  Det samme gjelder utbetalinger i forbindelse med kapitalnedsettelse – tilbakebetaling av skattlagt innbetalt kapital mm.

 


 

Vi presiserer at artikkelen er ment som en overordnet fremstilling av regelverket. Fremstillingen kan derfor ikke anses komplett i alle henseender.