Sider: 0 treff
Kompetanseoversikt
Artikler: 0 treff
Nyhetsarkiv
Ansatte: 0 treff
Medarbeidere
Aktuelt: Publisert fredag 24. november 2017

Hvordan vurdere forsvarlig egenkapital og likviditet?

1   Innledning

Aksjeloven § 3-4 stiller krav om at selskapet skal ha en forsvarlig egenkapital og likviditet. Dersom egenkapitalen eller likviditeten ikke er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, får styret en handleplikt i medhold av aksjeloven § 3-5. Oppfyller ikke styret sin handleplikt etter §§ 3-4 og 3-5, kan styremedlemmer enkeltvis bli erstatningsansvarlig.

I mars publiserte vi en artikkel om erstatningsansvar for styremedlemmer ved unnlatelsen av å handle i samsvar med kravene i §§ 3-4 og 3-5. Denne artikkelen tar for seg kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet og gir en nærmere beskrivelse av kravets innhold og hvilke vurderinger styret må foreta.

 

2   Aksjeloven § 3-4

Det følger av aksjeloven § 3-4 at «selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet».

Ordlyden tilsier at forsvarlighetsvurderingen består av to komponenter; egenkapitalen og likviditeten som må vurderes mot selskapets virksomhet.

 

2.1   Egenkapital

Egenkapitalen er verdien av alle eiendeler minus all gjeld. Med «egenkapital» siktes det til selskapets reelle egenkapital og ikke den bokførte. Dette innebærer at man også skal ta hensyn til merverdier i eiendeler, uten hensyn til om det er adgang til å balanseføre dem. På den annen side må det også tas hensyn til forpliktelser som ikke inngår i balansen.

Ved vurderingen må det foretas en helhetsvurdering av selskapets samlede kapitalgrunnlag, og ikke bare egenkapitalen. Man kan derfor ikke se på egenkapitalen isolert, men også vurdere forholdet mellom egenkapital, gjeld, gjeldens sammensetning og de vilkår som knytter seg til selskapets forpliktelser.

 

2.2   Likviditet

Ordlyden i § 3-4 ble i 2013 endret slik at det nå eksplisitt fremgår at likviditeten inngår i vurderingen. Endringen er ikke ansett å innebære noen realitetsendring.

Endringen er et resultat av blant annet nedsettelsen av kravet til minste aksjekapital og samt en oppmykning av utbyttereglene. Det fremgår av forarbeidene til lovendringen at hovedformålet med aksjeloven § 3-4 er å gi selskapets ledelse en påminnelse og en oppfordring til å foreta fortløpende vurderinger av selskapets stilling og iverksette nødvendige tiltak. På bakgrunn av overnevnte endringer mente lovgiver det var viktig med en påminnelse om at selskapet også må ha tilstrekkelig likviditet til å dekke sine forpliktelser. Tilføyelsen tydeliggjør at forsvarlighetskravet innebærer at det skal foretas en helhetsvurdering av selskapets samlede økonomiske stilling – se nærmere punkt 2.4. Lovgiver antar at hensynet til selskapets likviditet særlig bør få betydning i forbindelse med vurderingen av hvorvidt det skal utbetales utbytte eller foretas andre utdelinger.

 

2.3   Virksomheten

Vurderingen av hvorvidt egenkapitalen og likviditeten er forsvarlig må skje i lys av «risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet». Det siktes her til både generell markedsrisiko samt virksomhetens spesielle risiko. Risiko og omfang må sees i sammenheng og det er naturlig at selskaper innenfor risikoeksponerte bransjer må ha større egenkapital for at denne skal kunne anses forsvarlig enn i bransjer som er lite påvirket av konjunkturer og markedsmessige svingninger.

Videre skal det tas hensyn til om selskapet er i en vekstfase jf. HR-2016-1440-A. I så fall forutsettes det at det kan være forsvarlig å akseptere underskudd og synkende egenkapital i en overgangsperiode.

 

2.4   Konkret helhetsvurdering av selskapets betalingsevne

Når det gjelder den konkrete vurderingen fremgår det av rettspraksis og juridisk teori at forsvarlighetsvurderingen i realiteten er en konkret, skjønnsmessig helhetsvurdering av selskapets evne til å betale sine forpliktelser i minimum 12 måneder frem i tid.

[1] I Foreløpig norsk regnskapsstandard og Revisjonsstandarden for fortsatt drift fremgår det flere momenter som bør inngå i vurderingen av om det er grunnlag for fortsatt drift; negativ egenkapital eller arbeidskapital, negativ utvikling i økonomiske nøkkeltall, betydelig driftsunderskudd, manglende evne til å betale kreditorer ved forfall, problemer med må oppfylle lånevilkår, problemer med å finansiere nødvendig produktutvikling eller andre påkrevde investeringer, tap av marked eller hovedleverandør, tap av nøkkelpersonell uten at disse blir erstattet mm.

Vurderingen må ta utgangspunkt i selskapets ressurser på analysetidspunktet og det må på denne bakgrunn vurderes hvilken betalingsevne selskapet har med gjeldende finansieringsstruktur og inntekter. Deretter må en vurdere indikasjoner på om selskapets fremtidige utvikling kan medføre forbedring eller forverring av den forventede betalingsevnen til selskapet[2].

For at styret skal kunne foreta overnevnte vurdering vil det i praksis være viktig at styret har gode rapporteringsrutiner, slik at styret får all relevant informasjon som de trenger for å vurdere selskapets reelle økonomiske stilling.

 

 

3   Egenkapitalen er under halvparten av aksjekapitalen

Etter aksjeloven § 3-5 utløses det ikke bare en handleplikt for styret dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Også der egenkapitalen er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen, utløses det en handleplikt for styret. Spørsmålet blir dermed om egenkapitalen kan anses som forsvarlig i medhold av § 3-4 til tross for at den er mindre enn halvparten av aksjekapitalen.

Vilkåret om at egenkapitalen skal være over halvparten av aksjekapitalen er et krav etter EU sitt selskapsdirektiv artikkel 17. Det fremgår imidlertid av juridisk teori at selv om egenkapitalen er lavere enn halvparten av aksjekapitalen, betyr ikke dette at egenkapitalen automatisk er å anse som uforsvarlig lav etter § 3-4. Her må det foretas en konkret vurdering av selskapets reelle økonomiske situasjon ut ifra den virksomhet selskapet driver og hvilke berettigelser selskapet har i et kortere eller lengre tidsperspektiv. På sikt bør imidlertid egenkapitalen være høyere enn halvparten av aksjekapitalen. Dette kan man justere ved at verdien av aksjekapitalen settes ned. En forutsetning er imidlertid at en slik reduksjon anses som forsvarlig.

 

Harris har lang erfaring med å bistå styrer i selskaper med økonomiske problemer, hvor vi blant annet bistår med gjennomgang av selskapets forhold og vurdering av handlingsalternativer. Dersom du har spørsmål og ønsker å få råd, ta kontakt med en av våre tilknyttede advokater.

 

 

[1] Løvdal (2003) på side 497

[2] Tidsskrift for forretningsjus 04/2003 s. 472-569, Aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 3-4 og 3-5

Kontaktpersoner