Voldsoffererstatning

Den som er påført en skade eller krenkelse som følge av en straffbar handling har i utgangspunktet krav på erstatning fra gjerningspersonen. Dette kan i en rekke tilfeller by på praktiske problemer som følge av manglende dekningsmuligheter hos vedkommende.

Voldserstatningsloven sikrer erstatning for de som i slike tilfeller er påført en skade eller krenkelse som følge av en straffbar handling som rammes av straffeloven §§ 131, 155 a, 251, 253, 255, 257, 259, 264, 272, 273, 275, 282, 284, 291, 295, 296, 297, 299, 302, 304, 305, 312, 313, 314 eller 328 eller for en grovt uaktsom handling som nevnt i straffeloven § 281 eller § 294. Etter reglene i voldserstatningsloven kan erstatning i slike tilfeller kreves fra staten ved Kontoret for voldsoffererstatning.

I visse tilfeller kan også tredjepersoner kreve erstatning etter loven. Dette gjelder blant annet etterlatte etter den som er utsatt for den straffbare handlingen. I tillegg åpner loven for at det kan forskriftsfestes en adgang for erstatning til barn som har opplevd vold mot en nærstående person, som er egnet til å skade barnets trygghet og tillitt.

Voldsoffererstatningen kan dekke erstatning for det økonomiske tapet skaden har påført deg, tap av livsutfoldelse (menerstatning) samt gi rett til oppreisningserstatning (erstatning for «tort og svie»).

Kontoret for voldsoffererstatning

Kontoret for voldsoffererstatning (heretter kalt KFV) er et statlig forvaltningsorgan underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Kontoret for voldsoffererstatning behandler søknader om voldsoffererstatning. Erstatningsnemda for voldsofre er deres klageorgan. Kontoret for voldsoffererstatning behandler også saker om regress mot skadevolder.

Vilkår for voldsoffererstatning

De rettslige vilkårene for å kreve voldsoffererstatning er følgende:

1. Anmeldelse
2. Krevd erstatningskravet tatt med i straffesaken
3. Forholdet må være klart sannsynliggjort
4. Handlingen må rammes av et av de nevnte straffebud
5. Årsakssammenheng mellom den straffbare handlingen og skaden
6. Søknaden må være fremmet innen fristen

Hva ligger i disse vilkårene

• Anmeldelse

Det følger av voldserstatningsloven §§ 6 og 7 at den straffbare handlingen må være anmeldt til politiet.

• Erstatningsvilkåret

Det neste vilkåret er at du kreve erstatningskravet tatt med i straffesaken. Normalt vil politiet spørre deg i forbindelse med avhør om du ønsker å ta med erstatningskravet i forbindelse med straffesaken. Du må da svare ja på dette. Det vil normalt ikke være tilstrekkelig for å oppfylle vilkåret å si at du vil komme tilbake til dette eller at du vil tenke på om du ønsker å ta med et slikt krav i straffesaken.

Dersom det er åpenbart mest hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens former, eller det var til uforholdsmessig ulempe for påtalemyndigheten å fremme kravet i straffesaken kan det gjøres unntak fra dette vilkåret.

• Beviskravet

Det følger av voldserstatningsloven § 7 tredje ledd at den som er utsatt for en handling som omfattes av ett av de nevnte straffebud, har rett til erstatning fra staten når skadevolderen er ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. Dette betyr at det alminnelige beviskravet gjelder i voldserstatningssaker.

Det innebærer normalt at det bare tilkjennes erstatning hvor den straffbare handlingen er klart sannsynliggjort. Selv om beviskravet ikke er like strengt som for domfellelse i en straffesak, må det likevel foreligge en kvalifisert grad av sannsynlighetsovervekt. Etter fast praksis kreves det som regel bevismomenter utover en troverdig forklaring fra den skadelidte.

I noen tilfeller vil det derimot være tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt. Hvilket beviskrav som gjelder avhenger av hvor belastende forhold for skadevolder det er tale om.

• Handlingen må rammes av ett av straffebudene

Videre er det et vilkår at handlingen du er utsatt for rammes av et av straffebudene som er angitt i voldserstatningsloven § 1.

• Årsakssammenheng

Det må foreligge årsakssammenheng mellom den straffbare handlingen og den skaden du er påført, og årsakssammenheng mellom skaden og det anførte tapet. Årsakssammenhengen er oppdelt i faktisk og rettslig årsakssammenheng.

Faktisk årsakssammenheng innebærer at hendelsen er en nødvendig betingelse for at skaden oppstod.

Rettslig årsakssammenheng innebærer at hendelsen har tilstrekkelig årsaksevne til å forårsake skaden, enten alene eller i samvirke med andre årsaker. I tillegg krever den rettslige årsakssammenhengen også at skaden ikke kan være en for avledet eller uvanlig følge av den skadevirkende handlingen.

Kravet til årsakssammenheng kan best dokumenteres gjennom medisinsk dokumentasjon som vurderer om skaden har oppstått som følge av den straffbare handlingen, og at skaden er en nødvendig årsak for det aktuelle tapet.

• Søknaden må være fremmet innen fristen

Det siste vilkåret er at søknaden om voldsoffererstatning må fremmes innen fristene som voldserstatningsloven oppstiller.

Loven opererer med tre ulike frister:

• Hvis du ved dom er tilkjent erstatning av skadevolderen, må det fremmes krav om å få utbetalt erstatningen av staten innen seks måneder etter at dommen ble rettskraftig.
  • I disse tilfellene trenger du kun å gi beskjed om at du ønsker at staten utbetaler erstatningen, du trenger ikke å skrive en søknad.

• Hvis du ikke har fått dom, men det finnes en skadevolder å rette kravet mot, må søknaden fremmes før kravet mot skadevolderen er foreldet
  • Kravet må fremmes før det er både strafferettslig og sivilrettslig foreldet. Sivilrettslig foreldelse følger av foreldelsesloven. I utgangspunktet er det en frist på tre år å fremme erstatningskravet etter at du var eller burde blitt klar over kravet. Strafferettslig foreldelse vurderes konkret ut fra hvilket straffebud som er overtrådt.

• Hvis skadevolderen er død eller ukjent må du fremme søknad om erstatning innen ett år etter at det er truffet endelig påtaleavgjørelse i saken

Hva kan man kreve erstattet

Hvis man er utsatt for en straffbar handling som omfattes av et av de aktuelle straffebud, kan man ha rett på erstatning for både fysisk og psykisk skade etter reglene i voldserstatningsloven.

Inntektstap

Dersom den straffbare handlingen har ført til reduksjon i inntekt kan du ha krav på erstatning for inntektstapet. Det kan være snakk om både inntektstap frem til vedtaksdato og et fremtidig inntektstap.

Her vil advokaten hjelpe til med å identifisere tap og skaffe dokumentasjon for redusert inntekt.

Merutgifter

Du har krav på å få dekket ekstrautgifter som du er påført som følge av den straffbare handlingen.

Typiske eksempler på utgifter kan være utgifter til medisinsk behandling, tannbehandling, reiseutgifter i forbindelse med behandling, tingskade, utstyr og medisiner. Også utgifter til advokat skal erstattes i rimelig og nødvendig omfang.

Utgifter som du påføres i fremtiden skal også erstattes i «rimelig og nødvendig omfang».

Voldsoffererstatningen erstatter kun utgifter som ikke dekkes av det offentlige. Derfor må skadelidte først søke kommunen eller NAV om dekning av slike utgifter. Utgifter som ikke dekkes av det offentlige, og som fremstår som «rimelige og nødvendige», skal erstattes av voldsoffererstatningen.

Utgiftene må dokumenteres. Det er derfor viktig at du tar vare på kvitteringer for alle utlegg som du er påført som følge av den straffbare handlingen.

Menerstatning

Menerstatning er erstatning som skal kompensere for den reduserte livsutfoldelse offer etter vold kan ha. Vilkår for å ha rett på denne erstatningsposten er at det er tale om en «varig og betydelig» skade. Menerstatningen skal gi en kompensasjon for ikke-økonomisk tap.

«Varig» betyr ikke livsvarig, men etter rettspraksis minst 10 år.

«Betydelig» innebærer at skaden må gi mye besvær i det daglige.

Vilkåret for menerstatning er at skaden har medført varig og betydelig skade av medisinsk art. Normalt kreves minimum 15 % varig medisinsk invaliditet. Advokatene er kjent med hvordan dette stadfestes.

Menerstatning beregnes ut fra størrelsen på den medisinske invaliditet, og foretas uavhengig av yrke eller inntekt før skaden.

Hjemmearbeidstap

Etter å ha blitt utsatt for vold kan man ha redusert evne til å utføre hjemmearbeid. De voldsutsatte kan derfor ha krav på erstatning for hjemmearbeidstap. Det kan for eksempel være rengjøring i hjemmet, vedlikehold av bolig, matinnkjøp, hagearbeid m.m.

Skatteulempe

For erstatningspoter som gjelder fremtidig tap, får man utbetalt erstatningen som et engangsbeløp. Erstatning for skatteulempe skal kompensere den skatte som påløper i fremtiden, blant annet ved formuesskatt på erstatningsbeløpet og inntektsskatt på avkastningen.

Oppreisning

Oppreisning er erstatning for den tort og svie du har opplevd som følge av den straffbare handlingen, og er en skjønnsmessig erstatning for den fysiske eller psykiske krenkelsen du har opplevd.

Andre forsikringsdekninger

Skadelidte kan også ha krav på uføreforsikringer eller pensjonsforsikringer. Disse kan være tegnet privat, eller det kan være kollektive ulykkesforsikringer gjennom medlemskap eller ansettelsesforhold. Også skadelidtes familie kan ha forsikringer som gir utbetaling.

Advokatbistand etter voldshendelse

Hvis du er utsatt for en hendelse som faller innenfor et straffebud nevnt i voldserstatningsloven § 1 kan du ha krav på å få dekket dine advokatutgifter knyttet til utmålingen av erstatningen. Hvorvidt advokatutgiftene dekkes avhenger av sakens omfang og kompleksitet.

Ta kontakt med oss for råd og veiledning i forbindelse med erstatningsoppgjøret. VI har kompetanse på å vurdere hvorvidt vilkårene for erstatning er innfridd, samt hvilke erstatningsposter som er aktuelle i ditt tilfelle.