Sider: 0 treff
Kompetanseoversikt
Artikler: 0 treff
Nyhetsarkiv
Ansatte: 0 treff
Medarbeidere
Aktuelt: Publisert tirsdag 14. april 2020

Korona og konkurs

Mange bedrifter har i løpet av de siste ukene havnet i en krevende likviditetssituasjon grunnet de strenge restriksjonene som er iverksatt for å begrense koronasmitten. En praktisk problemstilling i disse dager er derfor når plikten for virksomheten til å begjære oppbud inntreffer. Skjer det med en gang bedriften ikke kan betale regningene sine ved forfall eller betale terminbeløpet på lån, eller er det rom for å se situasjonen noe an?

Det er to vilkår som må være oppfylt for at retten kan åpne konkurs.

Det forutsettes i det følgende at bedriftene ikke har friverdier som kan realiseres for å sikre likviditet. Det forutsettes videre at bedriftene hadde noenlunde «sunn» økonomi før restriksjonene ble innført.

Det er altså to vilkår som må være oppfylt for at retten kan åpne konkurs. For det første må selskapet være illikvid. Det betyr at selskapet ikke klarer å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. For det annet må virksomheten være insuffisient. Det betyr at passiva i selskapet må overstige aktiva (underbalanse).

Forbigående likviditetsutfordringer

Det er særlig det første som er interessant i den tidlige fasen av pandemien. Det er nemlig krav om at likviditetsutfordringene må være av mer varig karakter for at det kan åpnes konkurs. Ifølge konkursloven § 61 kan det ikke åpnes konkurs dersom betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Dette unntaket kan få stor betydning i dagens situasjon.

Det er derfor av interesse å se nærmere på hva som ligger i dette unntaket. Unntaket kom inn i bestemmelsen i forbindelse med Stortingets behandling av loven. Flertallet i justiskomiteen mente at betalingsudyktighet i noen dager eller uker kunne karakteriseres som forbigående, mens mindretallet mente noen måneder.

På samme måte som justiskomiteen var delt, er også juridisk teori delt. De fleste juridiske forfattere er enig med flertallet i justiskomiteen, men det finnes noen som tar til orde for flere måneder. Særlig interessant er Kristian Huser som hevder at 3 måneder kan være et utgangspunkt.

Det er heller ikke noen helt entydige svar å finne i rettspraksis, men domstolene har vektlagt hvorvidt det kan dokumenteres at det er utsikter til at forholdene vil bedre seg på sikt (bl.a. Gulating lagmannsretts kjennelse av 29.05.1997 (LG-1997-791)).

I den meget spesielle situasjonen vi er nå, må det ses hen til hvor stor grad av trygghet det er for at betalingsudyktigheten faktisk er forbigående. Foreløpig vet vi ikke hvor lenge restriksjonene vil vare – verken her i Norge eller i resten av verden. Videre har vi heller aldri befunnet oss i en lignende situasjon tidligere, så et erfaringsgrunnlag er vanskelig å vise til.

Mye tyder på at dersom restriksjonene varer kun noen uker til her i Norge, så vil mange av virksomhetene relativt raskt kunne komme i normalt gjenge igjen. For virksomheter som er avhengig av internasjonal økonomi og andre lands reguleringer, kan situasjonen likevel bli utfordrende også på sikt.

Trekker restriksjonene i Norge ut i tid, kan det bli vanskeligere for mange bedrifter å dokumentere at betalingsudyktigheten er forbigående, f eks for mange mindre virksomheter innen detaljvarehandel. Dette fordi det blir vanskeligere å forutsi hvordan den økonomiske situasjonen vil bli etter at krisen er over. Da kan det fryktede konkursraset komme.

I vurderingen av om betalingsudyktigheten er forbigående, må det også ses hen til regjeringens tiltakspakke. Både utsatte skatter og avgifter, nye permitteringsregler og statsgarantert likviditetslån vil kunne minske presset på likviditeten og gi mer pusterom for bedriftene. Også lavere rente kombinert med avdragsfrihet for banklån kan tilsi det samme.

Det må også vektlegges at regjeringen, gjennom tiltakspakken, nettopp ønsker å sikre at ansatte skal ha arbeidsplasser å gå tilbake til.

Oppsummert

Det kan slås fast at bedrifter som har kommet i likviditetsproblemer grunnet korona-restriksjonene, ikke har plikt til å begjære oppbud de første ukene, men at bedriftene må ha en fortløpende vurdering knyttet til hvilke tiltak virksomheten skal benytte seg av og hvordan situasjonen utvikler seg.

 

Les også: Bostyrer: – Koronatiltak er ikke god nok grunn til konkurs nå

Kontaktpersoner