Sider: 0 treff
Kompetanseoversikt
Artikler: 0 treff
Nyhetsarkiv
Ansatte: 0 treff
Medarbeidere
Aktuelt: Publisert fredag 1. desember 2017

Uventet skatt ved arv og gave

Av Advokat/Partner Peder Karlsson

Er du en av dem som skal overta eiendeler ved gave, arv eller utlodning på skifte?

Da må du være oppmerksom på at du som hovedregel også overtar givers/arvelaters skatteposisjon. Konsekvensen kan bli at du ved et senere salg sitter igjen med betraktelig mindre enn forventet.

«Worst case» kan en eiendel ha negativ verdi. Det er derfor ikke tilstrekkelig å avklare bruttoverdien, men verdien etter skatt. Står valget mellom ulike formuesobjekter bør derfor skatten tas hensyn til.

Innledning – utgangspunkt

Avskaffelse av arveavgiften i 2014 ble godt mottatt. Unntaket var kanskje enkelte skatterådgivere, som inntil da hadde hatt mye godt arbeid knyttet til å minimalisere avgiften.

Frem til 2014 var arveavgiftsgrunnlaget førende for skattemessig kostpris (inngangsverdi) ved et senere salg. Noe forenklet uttalt, var hovedregelen at gevinst ved salg ble beregnet som differansen mellom arveavgiftsgrunnlaget og salgsvederlaget. Fra 2014 ble det innført et såkalt kontinuitetsprinsipp, jf. skatteloven (sktl.) § 9-7. Kontinuitetsprinsippet går ut på at mottaker skal overta arvelaters/givers skatteposisjoner, herunder inngangsverdi. Reglene om kontinuitet gjelder også ved gavesalg, utlodning og skifte av uskiftebo m.m

Et eksempel kan belyse reglene:

Far kjøpte en utleieleilighet på 70-tallet til kr 500 000.

Dagens verdi er kr 5 500 000.

Du overtar leiligheten og inngangsverdien på kr 500 000, og vil på samme måte som far ha en latent gevinst på kr 5 000 000.

Gevinsten beskattes som alminnelig inntekt (p.t. 24 %) og skatten blir kr 1 200 000.

Reell verdi av leiligheten (etter skatt) dersom du selger i umiddelbar fremtid er kr 4 300 000 (kr 5 500 000 – kr 1 200 000)

Dersom arveavgiftsgrunnlaget hadde blitt lagt til grunn som inngangsverdi, ville gevinsten blitt null. Motstykket er selvfølgelig arveavgiften, som hadde beløpt seg til ca. kr 470 000.

Men regnestykket etter skatt hadde likevel blitt tilnærmet en halv million kroner bedre.

Her har de nye reglene gitt staten et større proveny.

Unntak for bolig og fritidseiendom.

Reglene om kontinuitet, slik de er beskrevet over, gjelder ikke for bolig- og fritidsbolig samt alminnelig gårdsbruk og skogbruk når arvelater kunne realisert slik eiendom uten gevinstbeskatning på dødsfallstidspunktet, jf. sktl. § 9-7 femte ledd.

Dersom giver/arvelater oppfyller eier- og bo/brukstiden etter skatteloven, slik at eiendommen kunne blitt solgt uten gevinstbeskatning, gjelder et diskontinuitetsprinsipp. Da er det markedsverdien som blir skattemessig inngangsverdi for deg som arving/gavemottaker. Det innebærer at din inngangsverdi skal settes til antatt salgsverdi på «ervervstidspunktet», dvs. dødsfallstidspunktet/gavetidspunktet. Ved et senere salg vil du derfor kunne dra nytte av denne «oppskrivingen». Virkningen er at du blir skattlagt av verdistigningen fra ervervstidspunktet til realisasjon. En av begrunnelsene for disse reglene er at giver/arvelater kunne ha solgt eiendommen skattefritt og alternativt gitt bort pengene.

Dersom du står mellom valget å motta leiligheten (eksemplet over) og en bolig eller hytte som kunne vært solgt skattefritt, må du være klar over at de har ulik verdi etter skatt.

Nå kan du riktignok unngå beskatning ved salg av for eksempel leiligheten ved å flytte inn og bo der i minst et år. Men det er ofte upraktisk å flytte på seg selv og familien for å oppnå skattfritak.

Man ser ofte ved generasjonsskifter og arveoppgjør at latent skatt som beskrevet over i liten grad blir vurdert eller hensyntatt når verdier skal fordeles.

Prinsippet om å verdivurdere eiendelene etter skatt har også relevans i skifteoppgjør generelt. Det kan riktignok by på utfordringer å argumentere for dette overfor de man skal skifte, men det har absolutt sin verdi.

Hvordan finner jeg inngangsverdien?

Det kan by på utfordringer å finne inngangsverdien, særlig i tilfeller av kontinuitet og hvor giver/arvelater har vært eier over lang tid. Her må det en avveining til mht. kost/nytte. For hver tusenlapp du øker inngangsverdi med, sparer du gjeldende skattesats på alminnelig inntekt i skatt.

Det kan by på store utfordringer å finne opprinnelig kostpris og legge til eventuelle tillegg som påkostninger m.m. Kompleksiteten er også avhengig av formuesgjenstanden, typisk kan det være svært komplisert å finne skatteposisjoner på aksjer. Det gjelder både inngangsverdi og skattlagt innbetalt kapital. Inngangsverdien skal fremgå av givers/arvelaters årlige aksjeoppgave (mottas på Altinn), men den er ikke nødvendigvis korrekt innmeldt. Å finne skattlagt innbetalt kapital er en komplisert øvelse.

For fast eiendom, kan gamle dokumenter gi svar. Her kan også grunnboken være til hjelp. Dersom det er meldt inn som arveavgiftspliktig gave, vil kanskje skatteetaten ha opplysninger om verdien. Dersom giver/arvelater har eid en eiendom lenge må man gå enda grundigere til verks.

Før skattereformen av 1992 gjaldt et såkalt arvebeneficium. Det vil si at gevinst på fast eiendom (utenfor virksomhet) som var ervervet ved arv eller gave likestilt med arv (forskudd på arv) ble skattefri ved et senere salg. Reglene ble opphevet i 1992, slik at gevinst/verdistigning deretter ble skattepliktig. For å fastsette en markedsverdi kunne man da få en takst per 01.01.92, som ble inngangsverdi. Det er trolig få som har slik takst liggende. I mangel av takst er det utarbeidet en tabell som skal brukes for å oppjustere opprinnelig inngangsverdi fra ervervsåret og frem til 01.01.1992. Denne tabellen finner du på nettet (skatte-ABC).

Så har man tilfellene hvor diskontinuitet gjelder.

Det er de tilfeller du overtar en bolig/fritidseiendom som giver/arvelater kunne solgt uten gevinstbeskatning. Din inngangsverdi vil da være eiendommens markedsverdi på dødsfallstidspunktet/gavetidspunktet. Det er derfor viktig å få dokumentert verdien nå, og ikke i etterkant når eiendommen skal selges. Da kan det være vanskelig å sannsynliggjøre en verdi. Legg verdivurderingen med som vedlegg til skattemeldingen. I tillegg legger du dokumentet i skuffen i påvente av et fremtidig salg eller lignende.

Du kan selvfølgelig bruke penger på en takst, men også en meglervurdering bør holde. Da slike verdivurderinger ikke er noe eksakt vitenskap, kan du med fordel innhente flere og bruke den du synes er mest realistisk.

Vær også oppmerksom på at dersom giver forbeholder seg borett vil en kapitalisert verdi av denne redusere skattemessig inngangsverdi. Dette gjelder også for de tilfeller det er diskontinuitet, det vil si at du overtar en boligeiendom som giver kunne ha solgt skattefritt.

Boretten er å anse som en negativ servitutt/rettighet ved overtakelsen som begrenser mottakers disposisjon over eiendommen. Inngangsverdien er lik markedsverdien, men der det er påheftet borett korrigeres det med en kapitalisert verdi av boretten. Bruksretten reduserer derfor din inngangsverdi og øker skattepliktig gevinst tilsvarende ved et salg.

Oppsummert må konklusjonen bli at det er ikke likegyldig hva du arver. Inngangsverdien og dermed latent skatt på det du overtar vil avgjøre den reelle verdien.

Advokatfirmaet Harris har lang erfaring med gjennomføring av generasjonsskifter. Vi ser til stadighet at giver og mottaker ikke har et bevisst forhold til de problemstillinger som er behandlet i denne artikkelen. Vår klare anbefaling er at advokat kontaktes på et så tidlig tidspunkt som mulig for å unngå latent skatt.


Vi presiserer at artikkelen er ment som en overordnet fremstilling av regelverket. Fremstillingen kan derfor ikke anses komplett i alle henseender.