Sider: 0 treff
Kompetanseoversikt
Artikler: 0 treff
Nyhetsarkiv
Ansatte: 0 treff
Medarbeidere
Aktuelt: Publisert tirsdag 9. juni 2020

Ny lov om rekonstruksjon for å redde bedrifter

Lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven) ble vedtatt 11. mai 2020.

I Norge har selskaper med finansielle problemer i stor grad kun hatt en frivilling utenrettslig løsning med kreditorene som alternativ til konkurs. Dette på grunn av lite fleksible og begrensede løsningsmuligheter i tidligere lovgivning. Utbruddet av COVID-19 har forsterket behovet for en endring av de norske gjeldsforhandlingsreglene.

Stortinget har nå vedtatt en rekonstruksjonslov

Loven trådte i kraft den 11. mai 2020. Den erstatter gjeldende gjeldsforhandlingsregler i konkursloven (foreløpig frem til 1. januar 2022). Regjeringen åpner for at den midlertidige løsningen i stor grad kan bli en permanent løsning, men det vil avklares på sikt.

Den nye loven er ment å tilby en rettslig rekonstruksjonsprosess som er mer anvendelig og aktuell for selskaper som har kommet i økonomiske problemer. Særlig vil dette være aktuelt i kjølvannet av COVID-19 utbruddet. Det skal igjen bidra til å redde viktige arbeidsplasser.

De viktigste endringene oppsummeres i det følgende:

  • Skyldneren kan selv begjære rekonstruksjon med konkursbeskyttelse dersom den «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer».  Det kreves derved ikke at skyldneren er illikvid for å åpne rekonstruksjonsforhandlinger. Det vil si at forhandlinger om rekonstruksjon kan innledes tidligere enn etter dagens regler om gjeldsforhandling.
  • Kreditorer kan på nærmere vilkår begjære åpning av rekonstruksjon. For en kreditor vil vilkåret for å begjære rekonstruksjonsforhandling være strengere. Kreditoren må sannsynliggjøre at skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.
  • Det vil bli lettere å vedta en rekonstruksjonsplan.
  • Det er gitt nærmere regler som sikrer finansieringen av skyldnerens drift i rekonstruksjonsperioden, samt kostnader med rekonstruksjonen. Det er  innført regler om etablering av pantesikkerhet for lån til fortsatt drift i rekonstruksjonsperioden og finansiering av rekonstruksjonsforhandlingen i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer med såkalt «superprioritet» foran eksisterende panthavere. I tillegg er slik finansiering sikret ved 5 % legalpant i alle aktiva. .
  • Det gis større adgang til helt eller delvis salg av virksomheten og omgjøring av gjeld til aksjekapital. Selskapets generalforsamling skal kunne treffe beslutning om konvertering av gjeld til egenkapital med simpelt flertall både ved beslutning om kapitalforhøyelse, beslutning om kapitalnedsettelse og beslutning om utstedelse av finansielle instrumenter når beslutningen treffes i forbindelse med rekonstruksjon av selskapet.
  • Skyldnerens beskyttelse styrkes mot åpning av konkurs og gjennomføring av tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandling.
  • Det er gjort unntak fra offentlige kreditorers fortrinnsrett for krav på skatt og mva. etc. (unntatt skattetrekk) ved særskilt forskrift.
  • Gjeldende krav til likebehandling av kreditorer ved frivilling gjeldsordning og minimumsdividende i tvangsakkord oppheves.
  • Reglene om vedtakelse av forslag om rekonstruksjon med tvangsakkord er endret. Tvangsakkord kan nå vedtas med simpelt flertall. Loven viderefører gjeldende rett ved at forslaget gir regler om to typer rekonstruksjon: frivillig ordning av gjelden og tvangsakkord. Den frivillige ordningen er avhengig av at samtlige fordringshavere aksepterer forslaget, jf. § 29.

Særlig det forhold at simpelt flertall ved tvangsakkord er tilstrekkelig, kan bli viktig da det er flere som har etterlyst en beskyttelse mot konkurs for såkalte «sunne» bedrifter før pandemien. Loven ivaretar samtidig hensynet til kreditorfellesskapet ved at den gir et mindretallsvern som inntrer både ved støtende løsninger, og forslag som ikke er rimelige og rettferdige overfor kreditorene.

En begjæring om rekonstruksjon bør være godt gjennomarbeidet og forberedt før den sendes retten. Det er en rekke krav i loven om hva begjæringen skal inneholde. Videre bør selskapet ha hatt dialog med de viktigste kreditorene før en begjæring sendes.

Det er behov for forenkling av reglene for små virksomheter utover det som er foreslått i loven. Loven inneholder en forskriftshjemmel om dette, og slik forskrift har nylig vært på høring, men er foreløpig ikke vedtatt.

 

 

Kontaktpersoner