Sider: 0 treff
Kompetanseoversikt
Artikler: 0 treff
Nyhetsarkiv
Ansatte: 0 treff
Medarbeidere
Aktuelt: Publisert tirsdag 8. oktober 2019

Statsbudsjettet 2020 – hva er de viktigste skatte- og avgiftsendringene?

Regjeringen la mandag 7. oktober 2019 frem forslag til statsbudsjett for 2020, men det var få oppsiktsvekkende forslag til skatte- og avgiftsendringer.

Den alminnelige skattesatsen beholdes på 22 prosent, og beløpsgrensene for trinnskatt og minstefradraget oppjusteres med forventet lønnsvekst. For øvrig beholdes de fleste beløpsgrenser mv. nominelt uendret.

Harris oppsummerer de viktigste skatte- og avgiftsendringene for selskaper og privatpersoner under. Dere kan finne mer informasjon om Statsbudsjettet og Prop. 1 LS (2019 –2020) her.


Personskatt – endringer i satser, grenser og fradrag

Trinnskatt

Trinnskatt på personinntekt ble innført i 2016. Trinnskatten ble innført for å dekke inn hoveddelen av provenytapet i personbeskatningen som følge av lavere skattesats på alminnelig inntekt, men slik at samlet skattesats (summen av sats på alminnelig inntekt og trinnskatt) ble redusert. Trinnskatten har fire innslagspunkter med stigende skattesats for hvert innslagspunkt. Trinn 3 og 4 erstattet den tidligere toppskatten.

Regjeringen nådde i 2019 målsettingen i Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – En skattereform for omstilling og vekst om å redusere marginalskatten i alle trinn med minst 0,8 prosentenheter sammenlignet med 2015.

Regjeringen foreslår for 2020 å holde satsene i alle trinn uendret, det vil si på 1,9 pst. i trinn 1, 4,2 pst. i trinn 2, 13,2 pst. i trinn 3 (11,2 pst. i tiltakssonen i Troms og Finnmark fylke) og 16,2 pst. i trinn 4. Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst, til 180 800 kroner i trinn 1, 254 500 kroner i trinn 2, 639 750 kroner i trinn 3 og 999 550 kroner i trinn 4.

Minstefradrag

Det gis minstefradrag i lønns-, trygde- og pensjonsinntekt når alminnelig inntekt fastsettes. I 2019 utgjør minstefradraget 45 pst. av samlet lønn og trygd med et maksimalt nivå på 100 800 kroner.

Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i lønn og trygd med anslått lønnsvekst, til 104 450 kroner. Minstefradraget er økt betydelig de siste årene. Med forslaget for 2020 vil overgangen fra sats til øvre grense i minstefradraget skje ved en inntekt på om lag 232 100 kroner. Maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt økes i samsvar med veksten i ordinær alderspensjon til 87 450 kroner.

Personfradrag

Det gis et personfradrag i alminnelig inntekt. Fradraget er 56 550 kroner i 2019. I alminnelig inntekt inngår alle skattepliktige inntekter.

Regjeringen foreslår å lønnsjustere personfradraget samtidig som personfradraget reduseres som ledd i omleggingen av finansieringen av NRK, jf. under.

Personfradraget i 2020 foreslås satt til 51 300 kroner.

Dere kan lese mer om forslaget til endring her.

 


Formuesskatten

Regjeringen har satt ned formuesskattesatsen og økt bunnfradraget de siste årene. Formuesskattesatsen er redusert fra 1,1 til 0,85 pst., mens bunnfradraget er økt fra 870 000 kroner til 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner
for ektepar). Det er innført en egen verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler mv. (inkludert næringseiendom), som i 2019 er 25 pst. Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler kommer norske eiere til gode og gjør det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet. Bankinnskudd og obligasjoner har ingen formell verdsettelsesrabatt, mens sekundærboliger har en verdsettelsesrabatt på 10 pst. Primærbolig
har en verdsettelsesrabatt på 75 pst.

I dette budsjettet foreslår regjeringen endringer i formuesskattereglene for å fjerne utilsiktede tilpasningsmuligheter. Det skal ikke lenger være mulig å redusere formuesverdien av ikke-børsnoterte selskap ved å bruke de
særskilte verdsettelsesreglene som gjelder for nystiftede selskap. Det foreslås i tillegg å rette opp en skjevhet i formuesverdsettelsen av indirekte eid næringseiendom.

Regjeringen vil videreføre formuesskattesatsen på 0,85 pst. og bunnfradraget på 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektepar).

Verdsettelse av nystiftet selskap

Regjeringen foreslår derfor å oppheve den særskilte verdsettelsesregelen for nystiftede selskap.

Forslaget vil medføre at samtlige ikke-børsnoterte aksjer i norske aksje- og allmennaksjeselskap skal verdsettes til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Etter departementets oppfatning vil dette også
gi en mer ensartet verdsettelsesmetode for ikkebørsnoterte aksjer og dermed bidra til at like formuesobjekter i større grad enn i dag verdsettes likt.

I tillegg foreslås det endringer som fastslår at ikke-børsnoterte aksjer i selskap som har vært det overtakende selskapet i to spesifikke fusjonstilfeller (søster- og omvendt mor-datterfusjon) skal verdsettes den 1. januar i skattefastsettingsåret, og ikke den 1. januar i inntektsåret. Forslaget vil føre til at verdioverføringer som følger av slike fusjoner, fanges opp ved formuesfastsettingen for det aktuelle inntektsåret, uavhengig av om det gjennomføres en kapitalendring ved fusjonen.

Verdsettelse av næringseiendom

Det foreslås i tillegg å rette opp en skjevhet i formuesverdsettelsen av næringseiendom eid gjennom ikke-børsnotert aksjeselskap.

Det foreslås at slike selskap som eier næringseiendom verdsatt etter sikkerhetsventilen i skatteloven § 4-10 første ledd skal legge til grunn 100 prosent av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregningen av selskapets skattemessige formuesverdi. Dette innebærer at næringseiendom eid gjennom slikt selskap ikke får redusert verdsettelsen to ganger i de tilfellene sikkerhetsventilen er brukt.

Ikrafttredelse

Det foreslås at de ovennevnte endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Dere kan lese mer om forslaget til endring her.


Endringer i rentebegrensningsreglene

Regjeringen foreslår enkelte justeringer i de nye rentebegrensningsreglene som er vedtatt med virkning fra og med inntektsåret 2019. Etter endringene avskjæres også renter på lån til uavhengig part for selskap mv. i konsern («EBITDA-regelen i konsern»).

Endringsforslagene er i hovedsak i tråd med forslag sendt på høring 26. juni 2019 og går ut på følgende:

  • Begrepet «selskap mv. i konsern» skal omfatte selskap mv. som i regnskapsåret før inntektsåret «kunne» ha vært konsolidert linje for linje.
  • Selskap mv. i konsern som er overtakende selskap i en fusjon i inntektsåret, kan ikke benytte unntaksregelen på selskapsnivå.
  • EBITDA-regelen mellom nærstående gjelder for selskap mv. i konsern som er unntatt fra rentebegrensning på grunn av terskelbeløpet på 25 mill. kroner.
  • Gjeld til finansforetak som er midlertidig nærstående til låntaker, skal ikke regnes som gjeld til nærstående ved anvendelsen av rentebegrensningsreglene.

Endringen er foreslått å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Dere kan lese mer om forslaget til endring her.

aksjeloven


NRK finansieres over skatteseddelen

Alle som har en fjernsynsmottaker i bruk, er pliktig å betale kringkastingsavgift, den såkalt «NRK-lisensen».

Det er vedtatt at NRK-lisensen avvikles fra og med 1. januar 2020. Dette betyr imidlertid ikke slutten på rikskanalens levetid. NRK søker nå hente sine midler over skatteseddelen. «Gullrekka» samt nasjonalskattene «Norge Rundt» og «Nytt på Nytt», består. Fredagsunderholdningen må altså ikke byttes ut med amerikansk HBO-action.

Kort fortalt innebærer omleggingen at hver person maksimalt vil betale 1 700 kroner mer i skatt. Skatten øker ved at personfradraget, som alle automatisk gis ved skatteberegningen, reduseres med NOK 7 700.

Dere kan lese mer om forslaget til endring her.


Foreslåtte endringer i Skattefunn-ordningen

SkatteFUNN-ordningen ble innført i 2002, og innebærer at skattytere kan få skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-kostnader). Fradraget kommer i tillegg til fradrag for faktiske kostnader i alminnelig inntekt og er et fradrag direkte i skatt og trygdeavgift for en prosentvis del av kostnader til FoU-prosjekter.

Dersom SkatteFUNN-fradraget overstiger sum (betalbar) skatt hos den skattepliktige, blir overskytende utbetalt kontant. Ordningen har blitt svært populær, men har samtidig også medført enkelte administrative og praktiske utfordringer.

Departementet foreslår følgende forenklinger og justeringer i regelverket:

  • Fradragsgrunnlaget for både egenutført og innkjøpt FoU settes til maksimalt 25 mill. kroner per skattesubjekt.
  • Fradragsprosenten settes til 19 % for alle bedrifter, uavhengig av størrelse. Dette vil være en forenkling av dagens ordning der små og mellomstore bedrifter har en sats på 20 %, mens andre virksomheter har 18 %.
  • Maksimal timesats for egenutført FoU økes fra 600 til 700 kroner.
  • Fradragsretten begrenses til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og fra andre land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.
  • Det innføres krav om signatur på timelister fra både FoU-ansatte og prosjektansvarlig.
  • Den som søker SkatteFUNN må legge frem prosjektregnskap fra nærstående underleverandør

Dere kan lese mer om forslaget til endring her.

 


Eiendomsskatt – redusert maksimal eiendomsskattesats

Fra 2020 reduseres maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidsbolig fra 7 til 5 promille.

I Granavolden-plattformen fremgår det at regjeringen vil «[…] fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget.».

I 2019 har 63 kommuner en eiendomsskattesats på bolig- og fritidseiendom over 5 promille, mens 101 kommuner har en sats over 4 promille. Regjeringen tar sikte på å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille fra 2021. Hensikten er å senke skattetrykket i kommuner med høy eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig, og forhindre at kommuner med lav sats setter den opp til mer enn 4 promille.
Regjeringen vil komme tilbake til reduksjonen i eiendomsskattesatsen som del av et helhetlig opplegg for kommuneøkonomien i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2021.

Regjeringen foreslår videre regler for samordning av eiendomsskatt ved kommunesammenslåing. Ved kommunesammenslåing kan det være utfordrende å samordne forskjellige eiendomsskatteregimer til et felles regime for den nye, sammenslåtte kommunen. Det foreslås en overgangsperiode som gir den nye kommunen tid til å justere eiendomsskatten. Formålet er at eiendomsskattereglene skal være felles for hele den nye kommunen etter  sammenslåingen, og senest etter utløpet av en overgangsperiode.

Departementet foreslår at den nye kommunen i en overgangsperiode på tre år kan øke skattesatsene med inntil 1 promilleenhet på bolig- og fritidseiendom, og 2 promilleenheter på næringseiendom mv. per år. Kommunen kan også velge å sette ned skattesatsene forut for eller i overgangsperioden for å oppnå like satser.

Regjeringen foreslår nå at maksimal skattesats for bolig- og fritidseiendom reduseres fra syv til fem promille fra 2020. Mange kommuner må med dette redusere skattesatsen på bolig- og fritidseiendom ned til den nye maksimalsatsen. Kommuner med lavere sats forhindres samtidig fra senere å øke denne til dagens høyeste sats. Samtidig foreslås det at beregningsgrunnlaget for skatteutmålingen ikke kan overstige 70 prosent av markedsverdien på boliger.

Det er valgfritt om kommunen starter overgangsperioden det første eller det andre året etter sammenslåingen.

Det foreslås at kommunene gis anledning til å gjennomføre fullstendig taksering av alle eiendommer i den nye kommunen. Alternativt kan kommunen begrense takseringen til ikke tidligere verdsatte eiendommer.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2020.

Dere kan lese mer om endringene her.


Opsjonsskatteordningen for små oppstartselskap utvides

I statsbudsjettet 2018 ble det innført en ny og særlig gunstig ordning for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskap.

Opsjonskatteordningen medførte at ansatte kunne få opsjoner som gir rett til å kjøpe aksjer i selskapet til en fastsatt pris. Skattlegging av opsjonsfordelen først skulle skje ved realisasjon av aksjene. Fordelen beskattes som lønnsinntekt.

I dag gjelder ordningen for selskap med 10 eller færre ansatte, en omsetning og balansesum på inntil 16 millioner kroner og som er seks år eller yngre.

Ordningen vil nå utvides ved at ordningen utvides til å omfatte flere selskap (fra maksimalt 10 ansatte til maksimalt 12 ansatte) og maksimal opsjonsfordel per ansatt dobles fra kr 500 000 til MNOK 1.

Departementet vil sende på høring et forslag til en enkel rapporteringsplikt for bruken av ordningen. En eventuell rapporteringsforpliktelse antas vil tre i kraft i 2021.

Dere kan lese mer om forslaget til endring her.

 


Merverdiavgift

Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlandsk forbruk av varer og tjenester. Det beregnes merverdiavgift ved innenlandsk omsetning, innførsel og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet.

Den alminnelige merverdiavgiftssatsen er 25 pst. Det er en redusert sats på 15 pst. for næringsmidler og en lav sats på 12 pst. for enkelte tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement.

Det er ikke foreslått noen regelendringer for 2020-budsjettet på merverdiavgiftsområdet.

Det er påbegynt et arbeid fra Finansdepartementet for å innføre enklere merverdiavgift med én sats. Finansdepartementet vil vurdere innspillene som har kommet i høringsrunden etter NOU 2019:11. Regjeringen varsler den vil komme tilbake med sine vurderinger i senere budsjetter.


Harris sin skatte- og avgiftsgruppe legger vekt på å holde våre kunder orientert om foreslåtte og vedtatte endringer og konsekvensene av disse, samt hvilken retning regelutviklingen går i og hvordan den kan tenkes å gå på kort og lang sikt.

Harris har lang og bred erfaring i rådgivning til næringslivet og privatpersoner. Dersom det er spørsmål til hvilke konsekvenser de foreslåtte endringene i Statsbudsjettet for budsjettåret 2020 får for deg, din virksomhet eller dine prosjekter står vi klare til å bistå.

Dersom dere ønsker å studere de nærmere detaljene i Statsbudsjettet kan dere lese mer her.

Kontaktpersoner