Nytt fra rettslivet

Saken gjaldt spørsmålet om en vaksine tatt etter anbefaling fra kommunelegen kunne gi rett til erstatning etter pasientskadeloven § 3 andre ledd.
Bestemmelsen gir et lavere beviskrav for årsakssammenheng og legger bevisbyrden over på staten dersom vaksinen er «anbefalt etter smittevernloven». Dette kan være avgjørende for om en vaksineskade gir rett til erstatning.

Rettssaken mellom en privatperson som utbygger av bolig med fire leiligheter og Rambøll som hadde utført enkelte oppdrag for underentreprenører i entreprisen må behandles på nytt i lagmannsretten etter Høyesteretts opphevelse. 
Spørsmålet for Høyesterett knyttet seg til om alminnelige regler om erstatning utenfor kontrakt kunne medføre et ansvar for Rambøll overfor privatpersonen.
Dommen presiserer at ansvar etter reglene om erstatning utenfor kontrakt forutsetter at det foreligger brudd på en allmenn handlenorm. Høyesterett slår fast at dette ansvarsgrunnlaget ikke kan være brudd på omsorgsforpliktelser som følger av inngåtte kontrakter.

Hvilke typer merarbeid utgjør en endring etter NS 8407, og hvordan skal vederlaget beregnes når 15 % grensen er nådd? Videre spørsmål om hvilke krav som kan stilles til dokumentasjon for krav, for at kravet kan anses mottatt?
Høyesterett har nå avklart at ikke alt merarbeid er en endring, men at endringer er forbeholdt merarbeid der byggherren har en reell valgmulighet vedrørende utførelsen. Vederlaget for merarbeid utover 15 % grensen må fastsettes på bakgrunn av avtaletolkning. Krav må dokumenteres tilstrekkelig til at kravet kan kontrolleres, og forsinkelsesrenter løper ikke før slik dokumentasjon er mottatt hos debitor.

Vi har et grunnleggende prinsipp i norsk erstatningsrett om at skadelidte skal få full erstatning. Intet mer – og intet mindre. Høyesterett har nå avklart at dersom en utsettes for en yrkesskade så vil erstatningen bli utmålt standardisert etter forskrift.

I Høyesteretts kjennelse HR-2025-451-A ble det avklart at eierseksjonssameier har partsevne til å saksøke ledelsen i utbyggerselskapet for mangler ved fellesarealene når den som saksøkes hevdes å være ansvarlig etter aksjeloven § 17-1 for manglene. Dette innebærer at styret i eierseksjonssameie også har prosessuell adgang til å reise sak om seksjonseiernes erstatningskrav mot ledelsen i utbyggerselskapet når kravet hevdes å springe ut av mangler ved fellesarealene, – og avgjørelsen gir en viktig avklaring på dette området.

Høyesterett har i dom HR-2025-251-A satt en oppgjørsavtale til side etter avtaleloven § 36, da den ene parten holdt tilbake vesentlig informasjon. Dommen bekrefter at terskelen for revisjon av kommersielle avtaler er høy, men at illojal opptreden kan gi grunnlag for revisjon.

Høyesterett avsa rett før jul dom i saken mellom Recoveryakademiet og tre tidligere helsearbeidere. Saken gjaldt feilklassifisering av de tre som oppdragstakere i stedet for arbeidstakere, og prinsippene for økonomisk oppgjør etter feilklassifiseringen. Dommen klargjør også viktige spørsmål om foreldelse av krav på feriepenger.
Feilklassifiseringen førte til betydelige etterbetalingskrav, renter og sakskostnader over flere år. Avgjørelsen understreker de store kostnadene og risikoene selskap kan møte ved feilvurdering av arbeidsforhold.

Dom fra Høyesterett om vilkåret «plutselig» skade i forsikringsavtaler.
Det er et svært vanlig dekningsvilkår i skadeforsikring at forsikringsforetakene krever at skaden inntreffer plutselig. Høyesterett har i en ny dom (HR-2024-2040-A) uttalt seg om innholdet i forsikringsvilkårets krav til at skaden må være «plutselig».

Høyesterett kommer med klargjøring av oppgjørstidspunktet som grunnlag for utbetaling av yrkesskadeerstatning.
Høyesterett har tatt stilling til hva som skal regnes som oppgjørstidspunktet i sak om yrkesskadeerstatning. Fastsetting av oppgjørstidspunktet kan ha stor betydning for utmåling av erstatningen.