Fagartikler

Høyesterett avsa den 25.9.2025 en dom som klargjør vilkårene for når en aksjeeier er inhabil til å delta i avstemning på generalforsamlingen i aksjeselskaper, jf. aksjeloven § 5-3 fjerde ledd. 

Saken dreide seg om konflikter mellom aksjeeiere knyttet til salg av selskapets driftsdatterselskaper og påfølgende søksmål om reversering av disse transaksjonene. 

En nylig dom fra Høyesterett (HR-2025-1841-A) gir viktige avklaringer om hvordan erstatning skal utmåles når styret unnlater å begjære oppbud i tide. Dommen er særlig relevant for styremedlemmer og selskaper som håndterer insolvens.

Høyesterett har i en fersk dom slått fast at dersom vilkårene for avskjed er oppfylt, er det ingen plikt for arbeidsgiver til å vurdere omplassering av arbeidstakeren. Høyesterett understreker likevel at det skal vurderes om oppsigelse vil være en tilstrekkelig reaksjon. 
 

Saken gjaldt spørsmålet om en vaksine tatt etter anbefaling fra kommunelegen kunne gi rett til erstatning etter pasientskadeloven § 3 andre ledd.
Bestemmelsen gir et lavere beviskrav for årsakssammenheng og legger bevisbyrden over på staten dersom vaksinen er «anbefalt etter smittevernloven». Dette kan være avgjørende for om en vaksineskade gir rett til erstatning.

Rettssaken mellom en privatperson som utbygger av bolig med fire leiligheter og Rambøll som hadde utført enkelte oppdrag for underentreprenører i entreprisen må behandles på nytt i lagmannsretten etter Høyesteretts opphevelse. 
Spørsmålet for Høyesterett knyttet seg til om alminnelige regler om erstatning utenfor kontrakt kunne medføre et ansvar for Rambøll overfor privatpersonen.
Dommen presiserer at ansvar etter reglene om erstatning utenfor kontrakt forutsetter at det foreligger brudd på en allmenn handlenorm. Høyesterett slår fast at dette ansvarsgrunnlaget ikke kan være brudd på omsorgsforpliktelser som følger av inngåtte kontrakter.

Hvilke typer merarbeid utgjør en endring etter NS 8407, og hvordan skal vederlaget beregnes når 15 % grensen er nådd? Videre spørsmål om hvilke krav som kan stilles til dokumentasjon for krav, for at kravet kan anses mottatt?
Høyesterett har nå avklart at ikke alt merarbeid er en endring, men at endringer er forbeholdt merarbeid der byggherren har en reell valgmulighet vedrørende utførelsen. Vederlaget for merarbeid utover 15 % grensen må fastsettes på bakgrunn av avtaletolkning. Krav må dokumenteres tilstrekkelig til at kravet kan kontrolleres, og forsinkelsesrenter løper ikke før slik dokumentasjon er mottatt hos debitor.

Vi har et grunnleggende prinsipp i norsk erstatningsrett om at skadelidte skal få full erstatning. Intet mer – og intet mindre. Høyesterett har nå avklart at dersom en utsettes for en yrkesskade så vil erstatningen bli utmålt standardisert etter forskrift.

Det er et tilbakevendende spørsmål om skadevolder og andre ansvarlige, som Norsk Pasientskadeerstatning, ved utmåling av erstatning kan gjøre fradrag for livsforsikringer skadelidte selv har kjøpt og fått utbetalt.
Problemstillingen reiser kryssende hensyn. På den ene siden er det urimelig om skadevolder drar fordel av at skadelidte har tegnet egne forsikringsdekninger, slik at skadevolder kan betale lavere erstatning. Samtidig er det et alminnelig prinsipp i erstatningsretten at skadelidte skal få dekket sitt fulle økonomiske tap, men ikke mer enn det.

I Høyesteretts kjennelse HR-2025-451-A ble det avklart at eierseksjonssameier har partsevne til å saksøke ledelsen i utbyggerselskapet for mangler ved fellesarealene når den som saksøkes hevdes å være ansvarlig etter aksjeloven § 17-1 for manglene. Dette innebærer at styret i eierseksjonssameie også har prosessuell adgang til å reise sak om seksjonseiernes erstatningskrav mot ledelsen i utbyggerselskapet når kravet hevdes å springe ut av mangler ved fellesarealene, – og avgjørelsen gir en viktig avklaring på dette området.