Fagartikler

Som eigar av jordbruksareal har du ei personleg plikt for å syte for at jordbruksareal på din eigedom vert drifta. Denne driveplikta er ein lovfastsett plikt som følgjer av jordlova § 8 – og skal sikre at jordbruksareala kan nyttast til matproduksjon både no og i framtida. Driveplikta er også underlagt offentleg kontroll. Ved brot på driveplikta, kan du som eigar bli pålagt sanksjonar.

KOFA har konkludert med at kjøp av helsevikartjenester skal anses som «særlige tjenester» og ikke «helse- og sosialtjenester». Det betyr at kunngjøringsplikten oppstår ved nasjonal terskelverdi i stedet for EØS-terskelverdi.

Høyesterett har konkludert med at Oslo kommune hadde rett til å reservere kontrakt om sykehjemsdrift for ideelle aktører. Dommen avklarer handlingsrommet for å prioritere ideelle ved organisering av offentlige velferdstjenester.

Varslingsreglene stiller tydelige krav til arbeidsgivere om rutiner, vern og håndtering av kritikkverdige forhold. Også små virksomheter kan være pliktige til å ha skriftlige varslingsrutiner, og både ansatte og innleide har et lovfestet vern mot gjengjeldelse.

Dette bør partene i en leieavtale tenke på når det gjelder regulering av merverdiavgift ved bruk av de ulike standardavtalene.

Dersom du har overteke landbrukseigedom, eller har planar om å gjere det, er det fleire forhold som må sjekkast ut i forkant eller undervegs i kjøpsprosessen, mellom anna forhold som konsesjon, buplikt og odel. Dersom du sjølv ikkje har planar om å drive jorda, er det også viktig å sørge for at driveplikta vert oppfylt.

Å dele eiendom krev meir enn å trekkje nye grenser. Fradeling er søknadspliktig og må vere i tråd med plan- og bygningsloven. Før du går i gang må du sikre at tomtene oppfyller krav til tilkomst, infrastruktur og arealformål, og vurdere om det er behov for dispensasjon.

Høyesterett avsa den 25.9.2025 en dom som klargjør vilkårene for når en aksjeeier er inhabil til å delta i avstemning på generalforsamlingen i aksjeselskaper, jf. aksjeloven § 5-3 fjerde ledd. 

Saken dreide seg om konflikter mellom aksjeeiere knyttet til salg av selskapets driftsdatterselskaper og påfølgende søksmål om reversering av disse transaksjonene. 

Dom fra Høyesterett (HR-2025-1841-A) gir viktige avklaringer om hvordan erstatning skal utmåles når styret unnlater å begjære oppbud i tide. Dommen er særlig relevant for styremedlemmer og selskaper som håndterer insolvens.