EU foreslår betydelige forenklinger i bærekraftsrapporteringen («Omnibus-pakken»)

Målet med Omnibus-pakken

Vedtas forslaget, kan dette bl.a. begrense rapporteringsplikten for mindre selskaper, utsette rapporteringsplikten for større selskaper som skulle startet opp i 2025-2026, gi forenklede krav til rapportering, enklere grønn finansiering og reduksjon i antallet importører som omfattes.

Målet er å lette rapporteringsbyrden knyttet til bærekraftsinformasjon, med spesielt fokus på små og mellomstore bedrifter.

Bakgrunnen er et ønske om å styrke innovasjonskraften og produktiviteten til europeisk industri, samtidig som arbeidet med å kutte klimagassutslipp videreføres, gjennom forenkling og harmonisering av regelverk.

Forenklingen inneholder forslag til endringer knyttet til flere direktiver, herunder:

• CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive)
• EUs taksonomi (kvalifiseringssystemet til EU)
• CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence Directive)
• CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) 

Hva endres?

Vi har oppsummert de viktigste endringene;

CSRD – bærekraftsdirektivet

• Rapporteringspliktige foretak: Rapporteringsplikten endres fra å gjelde store foretak og børsnoterte små og mellomstore foretak, unntatt mikroforetak, til å gjelde store foretak med mer enn gjennomsnittlig 1000 ansatte i regnskapsåret.

For store selskaper og børsnoterte SMB-er (bølge 2 og 3), som skulle startet CSRD rapporteringen i henholdsvis 2025 og 2026, er det foreslått en utsettelse på to år.

• Revisorattestering: Kravet om å gå over til attestasjon med betryggende grad av sikkerhet, er foreslått fjernet. Kun attestasjon med moderat grad av sikkerhet videreføres. Ingen krav om attestasjon for rapportering etter frivillig standard.

• Oppdatert ESRS (rapporteringsstandarder): Antallet obligatoriske datapunkter reduseres betydelig, og ESRS skal tydeligere angi hvordan man gjennomfører en dobbel vesentlighetsanalyse.
• Frivillig rapportering: For selskaper som faller under terskelverdien for rapporteringsplikt, vil EU-Kommisjonen vedta en delegert rettsakt, basert på standarden for mindre virksomheter (VSME) utviklet av EFRAG.  Denne vil trolig implementeres som forskrift i Norge.

Den frivillige standarden vil også utgjøre maksimum av hvilken bærekraftsinformasjon CSRD-selskaper kan etterspørre i sin verdikjede.

• Sektorspesifikke standarder: EFRAGs arbeid med sektorspesifikke standarder stoppes, og det er kun sektoragnostiske standarder som gjelder.

Betydning

Rapporteringsbyrden vil reduseres for mange norske selskaper som vil kunne benytte de forenklede standardene (VSME-ene). De forenklede standardene vil være veiledende for hvilken bærekraftsinformasjon det er forventet at selskapene besitter.

Forslagene bringer med seg usikkerhet for rapporteringsplikten til en rekke selskaper de neste årene. Selskap som er rapporteringspliktig for regnskapsåret 2024 vil nå kunne være unntatt fra 2025 (færre enn 1000 ansatte), eller eventuelt få en pause på to år fra rapporteringen. Disse selskapene har gjerne lagt inn betydelige ressurser i rapporteringsarbeidet, hvor det oppstår usikkerhet knyttet til om kravene vil gjelde fra 2025, eventuelt om selskapet får en pause fra rapporteringsarbeidet.

Taksonomien

• Rapporteringspliktige foretak: Endres til å gjelde store selskaper med over 1 000 ansatte og en omsetning på mer enn 450 millioner euro.
• Frivillig taksonomirapportering: Selskaper som jobber innen bærekraft kan frivillig rapportere delvis samsvar med taksonomien, for å derved synliggjøre innsatsen og oppnå anerkjennelse.
• Vesentlighetsprinsipp: Ikke-finansielle foretak kan utelate taksonomivurderinger for ikke-vesentlige aktiviteter (utgjør 10 % eller mindre av omsetning, kapitalutgifter eller eiendeler). Det introduseres også et vesentlighetsprinsipp for finansielle foretak.
• Forenklinger i malene: EU-kommisjonen vil utvikle delegerte rettsakter for å standardisere innhold og maler for rapportering.
• Forenklet rapportering: Det innføres forenklinger i rapporteringsmalene, og anvendelse av DNSH-kriteriene (Do No Significant Harm) for ikke-finansielle foretak. Antall datapunkter reduseres betydelig.

Betydning

Forenklingene vil kunne gjøre det enklere for virksomheter til å oppnå grønn finansiering samtidig som finansaktører kan bygge på taksonomiens objektive kriterier. Kompleksiteten i enkelte av kravene er imidlertid ikke adressert, og enkelte aktører vil ha tilsvarende utfordringer som tidligere.

CSDDD

• Utsatt implementering. Implementeringen er forslått utsatt med ett år til 2028.
• Forenkling. Aktsomhetsvurderingen begrenses til direkte forretningsforbindelser (første ledd). Underleverandører (tidligere salgsledd) skal imidlertid også vurderes dersom virksomheten har objektive holdepunkter for at underleverandøren er knyttet til, eller kan bli knyttet til, negative konsekvenser for menneskerettigheter og/eller miljø.
• Begrensning av informasjonsforespørsler. Det innføres begrensninger på hvor mye informasjon selskapene skal kunne etterspørre fra små og mellomstore forretningspartnere. Begrensningen vil ha en side mot den informasjon som fremgår av de frivillige rapporteringsstandardene etter CSRD (VSME).
• Erstatningsansvar. Reglene om erstatningsansvar fjernes og spørsmålet om erstatningsansvar ved brudd på direktivet overlates til medlemsstatens interne rett.
• Hyppighet. Det foreslås å redusere hyppigheten i periodisk overvåkning av forretningsforbindelsene fra årlig til hvert femte år.

Betydning

En implementering av CSDDD i norsk rett vil kunne innebære at plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderingen utvides på enkelte punkter, men innskrenkes på andre. Det er også uavklart hvordan direktivet skal implementeres i norsk rett, og norske selskaper må derfor forholde seg dagens krav i åpenhetsloven.

CBAM

• Forenkling: Mindre aktører unntas CBAM-krav og etterlevelseskravene lempes på for de som omfattes. For importører som omfattes forenkles rapporteringskrav, autorisasjon og kravene til utslippsberegning fra tredjeland.
• Terskel: Skal ikke lenger gjelde for små importører ved import av mindre enn 50 tonn CBAM-varer per år (ca. 80 tonn CO₂-ekvivalenter).
• Tiltak og strategi: CBAM foreslås styret med bedre tiltak mot misbruk og en felles strategi mot omgåelse i samarbeid med nasjonale myndigheter
• Målsettingen med disse endringene er å forenkle prosesser for bedrifter og redusere byråkratiet knyttet til håndtering av CBAM-krav slik de foreligger per i dag

Betydning

Forslagene vil innebære en betydelig reduksjon av antallet importører som omfattes. For Norges del vil endret omfang også kunne gi lettere gjennomføring og mindre byråkrati.

Når kan vi forvente vedtagelse?

Forslaget skal behandles av Europaparlamentet og Rådet før endelig vedtakelse.

I forslaget bes det om rask vedtagelse, siden det haster å avgjøre hvilke krav selskaper skal følge når det gjelder rapportering for 2025. Tidsaspektet er vanskelig å anslå. Utsettelse av oppstart for rapporteringsplikt kan nok raskere vedtas enn øvrige lovendringer, som erfaringsvis kan ta flere år.

Når EU har vedtatt endringen, må dette deretter implementeres i norsk lovgivning.

Endringene får ingen betydning for regnskapsåret 2024. 

Avsluttende bemerkninger

Hovedvekten av den regulatoriske byrden vil legges på de største selskapene, dersom forslaget vedtas. Det er også disse selskapene som har den største innvirkningen på klima og miljø. Endringene er anslått å gi betydelige kostnadsbesparelser, og mange selskap vil nok ønske forslagene velkommen.

Selskap som etter dagens regler ligger an til å bli rapporteringspliktige de nærmeste årene, men ennå ikke er det, bør nå vurdere hvilke konsekvenser regelforslagene kan ha. Enkelte selskap kan tenkes å havne i en usikker posisjon med tanke på hvilke regler de skal forholde seg til.