Når kan det gjøres fradrag for utbetalte livsforsikringer ved utmåling av erstatning?

Skadeserstatningsloven åpner for å gjøre fradrag for forsikringsytelser

Skadeserstatningsloven § 3-1 tredje ledd andre punktum åpner for at det ved erstatningsberegningen «kan» gjøres fradrag for forsikringsytelser som skadelidte har fått utbetalt på grunn av en skadehendelse.

Loven gir anvisning på at det må foretas et konkret skjønn, både med hensyn til om det skal gjøres fradrag for forsikringsytelsen og i tilfellet hvor stort fradrag som skal gjøres.

Høyesterett har med henvisning til lovforarbeidene uttalt at det ved «mer alminnelige livsforsikringsytelser» ikke skal gjøres fradrag for forsikringsytelser, jf. høyesterettsdom inntatt i HR-2023-268-A.

Hvor stor forsikringsutbetaling som skal til for at det kan gjøres fradrag har imidlertid ikke Høyesterett tatt stilling.

Forsikringsutbetalinger på 17,5 G anses som «alminnelige livsforsikringsytelse»

I en høyesterettsdom fra desember i fjor vurderte Høyesterett at forsikringsutbetalinger på 17,5 G utgjorde «mer alminnelige livsforsikringsytelser», og ikke ga grunnlag for fradrag, jf. HR-2024-2273-A.

Når det skal tas stilling til hva som er en alminnelig livsforsikringsytelse, skal det tas utgangspunkt i hver enkelt erstatningsberettiget og ikke den samlede forsikringsdekningen.

En forsikringsutbetaling på 17,5 G er foreløpig den høyeste utbetalingen Høyesterett har tatt stilling til. Det er noe uklart hvor den øvre grensen går for hva som gir grunnlag for fradrag, men Høyesteretts formulering om at saken var noe tvilsom tilsier at beløpet ligger tett opptil grensen.