Ansvarsgrunnlag

For å kunne kreve erstatning må tre vilkår være oppfylt. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og en årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet.

Les mer om vilkåret til ansvarsgrunnlag her eller kontakt en av våre advokater for en uforpliktende prat om din sak.

Hvilke ansvarsgrunnlag finnes?

Ansvarsgrunnlag kan utledes av kontrakter eller ved brudd på alminnelige handlenormer. Juridisk pleier vi å skille mellom ansvar i og utenfor kontrakt.

Skillet mellom ansvar i og utenfor kontrakt (kontraktskrav og deliktskrav) kan ha betydning for en rekke spørsmål som verneting, reklamasjonsregler, foreldelsesregler, avtalte ansvarsbegrensninger, forsikringsdekninger, hvorvidt man kan holdes ansvarlig for kontraktsmedhjelperes arbeider mv.

Ansvarsgrunnlag i kontrakt er et ansvarsgrunnlag som springer ut av en avtale eller kontrakt mellom partene. Avtalen kan utforme særlige krav til arbeidet som skal gjennomføres og måten arbeidet skal utføres på. Dersom en part bryter disse kravene, kan han bli erstatningsansvarlig.

Når erstatningansvar følger av kontrakten er det viktig å huske at også øvrige krav etter kontrakten kan være av betydning, f.eks. må det reklameres i tråd med kontrakten.

Ansvarsgrunnlag utenfor kontrakt kalles også deliktskrav. Slike erstatningskrav kan oppstå mellom/ovenfor enhver, og krav forutsetter brudd på en «handlenorm utenfor det som følger av kontraktsforhold».

Nærmere om de ulike ansvarsgrunnlagene:

Uaktsomhet (Culpa):

Når det vurderes om noen kan holdes ansvarlig for skade på grunnlag av uaktsomhet, er det sentrale spørsmålet om vedkommende har opptrådt på en måte som ikke er forsvarlig eller som kan kritiseres. Spørsmålet avgjøres ved å sammenligne handlingen med hva en normal fornuftig person ville gjort i samme situasjon. Det legges særlig vekt på den enkeltes konkrete handlemåte og om det er grunnlag for å bebreide denne. Vurderingen inkluderer også om det har skjedd brudd på lover, forskrifter eller uskrevne normer for forsvarlig opptreden.

Forsettlige handlinger:

Forsettlige handlinger innebærer at en person bevisst eller med hensikt har påført noen en skade. Ansvarsgrunnlaget gjelder dersom noen ønsker at en skade skal skje, eller innser at det er svært sannsynlig at skaden vil inntreffe som følge av handlingen. I slike handlinger kan det også være aktuelt med strafferettslig ansvar, i tillegg til erstatningsansvar.

Objektivt ansvar:

Ved objektivt ansvar kan man bli erstatningspliktig for skade, selv om det ikke foreligger skyld eller uaktsomhet. Slike ansvarsgrunnlag kan være fastsatt i lov, for eksempel gjennom tivoliloven, eller være utviklet gjennom rettspraksis uten direkte lovhjemmel.
Dette gjelder særlig ved aktiviteter som innebærer stadig, typisk eller ekstraordinær risiko. I slike tilfeller vil en samlet vurdering av risikoen og hensynet til samfunnet ofte tilsi at det er mer rimelig at virksomheten selv dekker tapet, fremfor at den skadelidte må bære konsekvensene alene.

Profesjonsansvar:

Ved profesjonsansvar gjelder uaktsomhetsansvaret, men det stilles høyere krav til aktsomhet fordi den ansvarlige har en profesjonell rolle, for eksempel som rådgiver, styremedlem eller arkitekt. Vurderingen av aktsomhet tar utgangspunkt i de normene og standardene som gjelder for den aktuelle profesjonen. Det er altså profesjonens egne normer som er avgjørende for om det foreligger ansvar.

Arbeidsgiveransvaret:

Arbeidsgiveransvaret betyr at arbeidsgiveren må betale erstatning hvis en ansatt skader noen med vilje eller ved uaktsomhet mens de gjør jobben sin.
Reglen er lovfestet i skadeserstatningsloven § 2-1.

For at arbeidsgiver skal være ansvarlig, må disse vilkårene være oppfylt: 

• Det må være et arbeidsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
• Skaden må ha skjedd mens den ansatte jobbet for arbeidsgiveren.
• Den ansatte må ha opptrådt uaktsomt eller med vilje.

Ofte dekker arbeidsgivers ansvarsforsikring slike skader.