Medvirkning og Lemping

I norsk erstatningsrett finnes det regler som åpner for at erstatningsansvaret kan reduseres dersom det vil være urimelig tyngende for den ansvarlige å betale full erstatning, eller dersom den skadelidte ikke har gjort det som rimelig kan forventes for å unngå skadetilfellet. Det kalles medvirkning eller lemping.

Adgangen til å kreve et erstatningskrav lempet eller satt ned med bakgrunn i medvirkning er relativt snever.

Medvirkning

Dersom den som krever erstatning selv har vært medvirkende til at skaden oppstod, eller til at den ble større enn den ellers ville vært, kan erstatningen reduseres eller falle helt bort. Dette følger både av skadeserstatningsloven § 5-1 og av ulovfestet rett.

For at medvirkning skal få betydning, må det være en nødvendig sammenheng mellom den skadelidtes handlinger og skaden eller skadeomfanget. Medvirkningsansvaret gjelder også for personer som den skadelidte har ansvar for, som for eksempel egne barn.

Medvirkning innebærer at skadelidte må bære deler av tapet dersom den skadelidte ikke har gjort det som med rimelighet kan forventes for å forhindre eller begrense skade, enten før eller etter at skaden har skjedd.

Lemping

Et erstatningskrav kan lempes i henhold til skadeserstatningsloven § 5-2 dersom erstatningsansvaret vil bli urimelig tyngende for den som skal betale erstatningen. Dette betyr at ansvaret kan settes ned helt eller delvis, etter en samlet vurdering hvor det blant annet tas hensyn til den ansvarliges økonomiske situasjon, eventuelle forsikringsordninger og andre relevante forhold.