Deling av formuen ved seperasjon og skilsmisse

Ved skilsmisse må ektefellenes formue deles mellom dem. Dette kalles et skifte. Ved deling av formue må man ta stilling til to spørsmål. Hvordan fordele formuen – hvor mye har hver krav på? I motsetning til for samboere, reguleres ektefellers skifte av reglene i ekteskapsloven.

Hvordan fordele formuen – Hvor mye har hver krav på?

Fordelingen av formuen er et spørsmål om kroner og ører; hvor mye skal hver av ektefellene ha etter skilsmissen?

• Likedeling er hovedregelen

Det som er felleseie mellom ektefellene skal som hovedregel deles likt mellom dem.

Ved delingen av boet er det viktig å være klar over hvem som eier hva. Likedelingsregelen innebærer at verdien av det hver av ektefellene eier skal deles likt med den andre ektefellen.

Det er nettoen av det hver ektefelle eier som skal deles. Ektefellene kan derfor først trekke fra gjeld hver av dem er ansvarlig for. Når begge ektefeller er ansvarlig for gjeld (fellesgjeld), kan hver av dem kreve fradrag sin del av gjelden.

• Skjevdeling – et praktisk viktig unntak

Hver av ektefellene kan som hovedregel kreve at verdien av eiendeler som vedkommende hadde da ekteskapet ble inngått, skal holdes utenfor deling av formue. Det gjelder også arv og gaver som er mottatt under ekteskapet.

I enkelte tilfeller kan denne regelen medføre at det blir lite igjen å dele likt. Dette gjelder spesielt i kortvarige ekteskap der ektefellene har brakt med seg verdier inn i ekteskapet.

Dersom skjevdelingsregelen fører til et åpenbart urimelig resultat, kan den i visse tilfeller settes til side.

• Eiendeler som er særeie holdes utenfor skiftet

Hovedregelen er klar: det en ektefelle eier som særeie før skilsmissen, eier vedkommende også etter skilsmissen. Det betyr at eiendeler som tilhører en ektefelles særeie holdes helt utenfor skiftet.

Særeie forutsetter at ektefellene har inngått avtale i ektepakt om dette før skilsmissen. Les mer om ektepakt.

Hvordan fordele eiendeler – Hvem skal ha hva?

I tillegg må det avklares hvordan ektefellene fordeler selve gjenstandene.

• Eier har rett til å overta

Det er den som eier tingen, som har retten til å overta den.

De gjenstandene som eies i sameie, har ingen av ektefellene større rett enn den andre til å overta. Dersom ektefellene ikke blir enige om hvem som skal overta en gjenstand, må gjenstanden selges slik at salgssummen kan deles. Ektefellene har i tilfelle forkjøpsrett fremfor utenforstående kjøpere.

• Må betale ut den andre

Dersom verdien av de eiendeler en ektefelle overtar overstiger det beløpet vedkommende har krav på i skiftet, må vedkommende betale ut den andre ektefellen med et tilsvarende beløp.

• Særregler om felles bolig og innbo

For ektefellenes felles bolig og innbo gjelder der særregler. Selv om den ene eier boligen, kan den andre ektefellen få rett til å overta bolig dersom det foreligger «særlige grunner». I vurderingen av om det foreligger slike særlige grunner legger en vekt på hvilket behov ektefellen og eventuelt barna har for å overta boligen. Den som overtar boligen må i tilfelle betale ut den andre.

Skifteoppgjøret kan gjennomføres privat eller offentlig

Man bør være oppmerksom på at ektefellene står fritt til å avtale hvordan deling av formue skal skje. Hver av ektefellene kan gi avkall på en eller flere av de rettigheter han eller hun er gitt etter loven.

Noen skifteoppgjør er enkle, andre kan være svært kompliserte. Vi vil gi råd om hva som vil være den beste fremgangsmåten for å gjennomføre skiftet i ditt tilfelle.

• Privat skifteavtale er det vanligste

De fleste foretrekker å skifte privat, ofte med hjelp fra advokater. Skiftet blir da avsluttet med en skifteavtale mellom partene. Det private skiftet kan etterpå bare kreves omgjort dersom det har medført et urimelig resultat, og et slikt krav må eventuelt fremsettes innen tre år etter at avtalen om deling av formue ble inngått.

• Skifte ved hjelp av tingretten

Dersom ektefellene ikke blir enige om fordelingen av formuen, kan de overlate det til tingretten. Tingretten kan enten avgjøre bestemte spørsmål eller den kan foreta hele skiftet, såkalt offentlig skifte.

• Skiftetakst ved uenighet om verdien

Dersom ektefellene ikke blir enige om verdien på enkelte gjenstander, kan de be tingretten om å fastsette denne ved en skiftetakst. Taksten bygger på salgsverdien på det tidspunkt gjenstanden blir taksert.

Tingretten tar gebyr for å gjennomføre skiftetakst. Kostnadene må dekkes av ektefellene.

Hva kan vi hjelpe med?

Vi i Advokatfirmaet Harris har lang erfaring med rådgiving i forbindelse med separasjon og skilsmisse. Ta kontakt med en av våre spesialiserte familierettsadvokater for en uforpliktende samtale.