Saken ble først publisert i Estate Nyheter 13.10.2026
Bakgrunn
Regelverk tilknyttet private tilfluktsrom er ikke noe nytt. Allerede i 1948 forelå en slik forskrift, som ble endret i 1966 og 1975. I dag gjelder forskrift av 1995, med plikt for private til å etablere tilfluktsrom ved nybygg / tilbygg over 1 000 m² BRA. Unntak gjaldt for bygg til boligformål, driftsbygninger mv. Byggeplikten etter 1995-forskriften har imidlertid ikke vært praktisert siden 1998.
Totalberedskapsmeldingen fra 2025 omtalte så en lav dekningsgrad i Norge sammenlignet med våre naboland (45 % i Norge, mot ca. 90, 80 og 70 % i Finland, Danmark og Sverige). Sett i sammenheng med dagens sikkerhetspolitiske situasjon, tilsier dette behov for tiltak. Meldingen omtalte behov for en ny byggeplikt for dekningsrom. Det skulle skilles mellom krav som stilles til tilfluktsrom (med beskyttelse både mot konvensjonelle våpen, radioaktivt nedfall og biologiske og kjemiske stridsmidler), og dekningsrom (med beskyttelse mot virkningene av konvensjonelle våpen).
Stortinget vedtok at det skulle arbeides videre med forslaget, herunder også en mulig gjeninnføring av byggeplikten.
Forslaget møtte imidlertid kritikk. En gjeninnføring av byggeplikten vil påvirke de allerede høye byggekostnadene betydelig, og kan få konsekvenser for statens mål om 130 000 nye boliger innen 2030, samt rimeligere og raskere boligbygging.
Kritikken fikk gjennomslag (i alle fall foreløpig). I høringsforslaget uttaler nå departementet at beskyttelsestiltakene bør konsentreres om områdene og virksomhetene som trenger dem, fremfor å kreve tilfluktsrom i alle nye bygg uavhengig av beliggenhet. Først skal status quo for dekningsgraden utredes nærmere, deretter skal byggeplikten vurderes nærmere.
Hovedpunkter i forslaget. Parkeringskjelleren kan pålegges en ny funksjon
Det foreslås nå to hovedspor: Utsatte kommuner skal kartlegge kapasitet og behov, samt utarbeide tiltaksplaner. Ansvarlige departementer kan utpeke stedbundne, kritiske virksomheter i hele landet, som pålegges åpen drift ved eventuelle krigshandlinger.
Forskriften gir også kommunene rett til utpeking av eksisterende bygninger og anlegg som dekningsrom, og rett til å kreve bruksrett til eksisterende dekningsrom. Departementet nevner blant annet kjellere og parkeringskjellere i større boligblokker, kontorbygg, kjøpesentre, skoler, helsebygg og hoteller som mulige kandidater. Også fjellanlegg og enkelte tunnellanlegg kan være aktuelle.
Ved vurdering av rommets egnethet kan det blant annet legges vekt på tilgang til vann, sanitæranlegg og ventilasjon, universell utforming og mer enn ti års gjenstående levetid, men dette er ikke absolutte krav.
I fredstid kan dekningsrommene brukes til andre formål, for eksempel parkering og bodareal. Eieren må kunne klargjøre rommet innen 72 timer.
Det offentlige kan for egen regning gjøre fysiske endringer i rommene. Eieren har ansvar for driften av rommet.
Eiere av eksisterende dekningsrom får meldeplikt om dekningsrommet. Endringer krever samtykke fra Sivilforsvaret, som kan sanksjonere eventuelle overtredelser.
Unntak og nedleggelser kan godkjennes, men på strenge vilkår.
Hvilke kommuner og eiendommer blir berørt?
De særskilte kommunale pliktene foreslås lagt til kommuner der befolkningen anses særlig utsatt for konsekvensene av krigshandlinger. Sivilforsvaret skal fastsette hvilke kommuner dette gjelder. Vurderingen skal blant annet bygge på sentralitet, geografisk beliggenhet og forhøyet fare for luftangrep som følge av offentlig kjent militær eller sivil infrastruktur.
For Bergen oppgir departementet en eksisterende dekningsgrad på 64 prosent. Tallet er likevel ikke et svar på hvilke områder som vil ha behov for flere tilfluktssteder. Forslaget inneholder ikke et måltall for minste dekningsgrad, og kommunene skal foreta nærmere vurderinger av kapasitet og beskyttelsesbehov.
Noen ubesvarte spørsmål. Og hva kommer i neste fase?
Flere spørsmål bør omtales nærmere; Kan private kreve erstatning for kommunens bruksrett dersom utpekingen reduserer eiendommens bruks- og markedsverdi? Hvem skal dekke vedlikeholdet? I tidligere forskriftsversjoner lå dette i stor grad til eier/bruker. Når det offentlige erverver bruksrett blir de formelt delbruker, og bør ta sin del av kostnadsbildet.
Får kommuner som pålegges ytterligere utredningsplikter tilskudd for å unngå at arbeidet fører til lengre saksbehandlingstid i planavdelingen for øvrig? Hvordan skal Sivilforsvarets sanksjonsmuligheter samordnes med kommunens tilsynsplikt etter plan- og bygningsloven?
Videre skal en mulig byggeplikt utredes i neste fase. Dette kan få betydelige konsekvenser for byggekostnadene og kjøpesummen for leilighetene. Som i tidligere forskriftsversjoner, legges det opp til at regningen for etablering av private dekningsrom skal tas av utbygger. For de offentlige tilfluktsrommene hadde tidligere forskrift en refusjonsordning for opptil 2/3 av kostnadene, som klart bør videreføres. På andre områder innen plan/bygningsretten er det kun behov som dekkes av det konkrete prosjekt som bør pålegges utbygger, mens det offentlige må bære kostnader som følger av mer generelle behov i befolkningen.
Tidspunktet for forskriftens ikrafttredelse må vurderes nøye. Forutberegnelighet i byggeprosjekter forutsetter at kostnadene kan inntas i kalkylen allerede ved tomtekjøpet, og i alle fall ved påfølgende regulering. Trer forskriften i kraft for alle nye byggesøknader, vil dette gi betydelige utfordringer til pågående prosjekt. Og hvordan påvirkes regionale og kommunale mobilitetsføringer om redusert parkering i plansaker? Gis det føringer fra staten om hvorvidt disse må vike for et mer tungtveienede behov for dekningsrom (som i fredstid må kunne brukes til parkering etc)?
Hvem bør gi innspill?
Alle som kan bli påvirket av fase 1 eller 2. Kommuner bør gi innspill om eventuelle kapasitetsutfordringer i planavdelingene og hvilke konsekvenser ytterligere utredningskrav vil få for restansene i planbehandlingen. Dette har mange kommuner allerede gjort. Utbyggere og aktuelle bygningseiere bør også gi innspill om konsekvensene ved forslaget, og en eventuell kommende byggeplikt. Da gis departementet mulighet til å hensynta disse før forskriftens del 2 utarbeides og sendes på høring.
Artikkelforfattere:
Advokat/partner Ingrid Kyvig (plan og bygningsrett) og Advokat/partner Kathrine Lien Mjell (tingsrett og ekspropriasjon). Begge medlemmer av advokatforeningens lovutvalg, som har gitt innspill til høringsforslaget
