Viktig endringer i anskaffelsesreglene fra 1. juli 2026 

Publisert: 25. juni 2026

Den nedre grensen for anskaffelser som omfattes av anskaffelsesregelverket heves fra 100 000 til 500 000 kroner. Flere viktige endringer i anskaffelsesloven trer i kraft 1. juli.

I februar vedtok Stortinget en rekke praktiske endringer i anskaffelsesloven. Endringene markerer første fase i regjeringens arbeid med å gjøre anskaffelsesregelverket enklere. Nedenfor følger en oversikt over de meste sentrale endringene som trer i kraft nå.

Betydelig hevet innslagspunkt 

Den nedre grensen for når regelverket kommer til anvendelse femdobles – fra 100 000 til 500 000 kroner eks. mva. Dette forenkler arbeidshverdagen for mange innkjøpere og gir langt større fleksibilitet ved inngåelse av mindre kontrakter. Det medfører at offentlige oppdragsgivere kan gjøre direkteanskaffelser av varer og tjenester med en verdi inntil 500 000 kr. eks. mva.  

Oppdragsgivere bør imidlertid være oppmerksom på at dersom man gjør flere lignende kjøp av varer eller tjenester i løpet av en tolvmånedersperiode, så vil anskaffelsens verdi beregnes samlet (se anskaffelsesforskriften § 5-4). 

Selv om innslagspunktet for anskaffelsesregelverket øker må oppdragsgivere fortsatt være oppmerksom på andre regler som kan gjelde, for eksempel forvaltningslovens krav til habilitet og økonomiregelverket i staten.  

Lovfesting av samfunnshensyn 

Anskaffelsesregelverket skal ivareta en del viktige samfunnshensyn, som klima og miljø, lønns- og arbeidsvilkår, universell utforming og bruk av lærlinger. Disse bestemmelsene er nå samlet i nye bestemmelser i anskaffelsesloven § 5a-p.  

Kravet om vekting av klima og miljø med tretti prosent, som ble innført i anskaffelsesforskriften i 2024, flyttes over til anskaffelsesloven.  

Hensynet til menneskerettigheter og universell utforming er skilt ut som egne bestemmelser. I den nye § 5m er det gitt en oppfordring til å stille krav eller kriterier som motvirker brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Bestemmelsen får særlig betydning ved vareanskaffelser, siden disse ikke omfattes av plikten til å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår. Begrepet «anstendige arbeidsforhold» skal forstås likt som i åpenhetsloven. 

Ved bygge- og anleggskontrakter og renholdstjenester gjelder det krav til lønns- og arbeidsvilkår. Disse er videreført fra tidligere, men er nå samlet i lovens § 5e-g. 

Ny bestemmelse om sikkerhet og beredskap 

Hensynet til sikkerhet og beredskap er tatt inn som et nytt samfunnshensyn i en egen bestemmelse i § 5d. Bestemmelsen gir ingen konkrete plikter, men tydeliggjør at oppdragsgivere har anledning til å stille slike krav.  Oppdragsgivere er gitt en oppfordring til å stille krav til sikkerhet og beredskap i anskaffelser der dette er relevant. 

Hensynet til sikkerhet og beredskap er også tatt inn i lovens formålsbestemmelse. I forarbeidene til endringsloven er det understreket at oppdragsgivere har et «klart ansvar for å ta hensyn til langsiktig motstandskraft og krisehåndtering i sine innkjøp». 

Krav til klima og miljø 

Kravet om vekting av klima og miljø med tretti prosent videreføres. Den nye lovbestemmelsen er i det vesentlige lik som gjeldende forskriftsbestemmelse, men med et viktig unntak. 

Der oppdragsgiver ikke vekter tildelingskriteriene, men angir kriteriene i prioritert rekkefølger, innføres det nå en plikt om at klima og miljø skal være blant de tre kriteriene med høyest prioritet. I dagens regulering står det at klima og miljø bør være blant de tre høyest prioriterte kriteriene.  

Krav til sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår 

Det innføres en ny bestemmelse i § 5p om at oppdragsgiver skal innta sanksjonsbestemmelser i kontrakten for brudd på kontraktbestemmelser knyttet til samfunnshensyn.  

Kravet til sanksjoner gjelder når oppdragsgiver skal eller har valgt å innta kontraktsvilkår for å ivareta samfunnshensyn nevnt i § 5b-m. 

Plikt til anskaffelsesstrategi og rutiner 

Det innføres en plikt i § 5a som pålegger oppdragsgivere å ha strategi og rutiner for hvordan lovens samfunnshensyn ivaretas i offentlige anskaffelser. Strategien skal gjelde overordnet for virksomheten og dekke de samfunnshensyn som er relevant for virksomheten. 

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har presisert at strategien skal identifisere mål, gjøre prioriteringer og inneholde en langsiktig plan for arbeidet. Direktoratet uttaler videre at oppdragsgivere «må kartlegge nå-situasjonen, identifisere hvor risikoen knyttet til de ulike samfunnshensynene er størst i virksomhetens anskaffelser, og vurdere hvilke mål og tiltak som vil gi størst effekt». 

Anskaffelsesstrategien skal være offentlig tilgjengelig, for eksempel på oppdragsgivers nettsider. 

De nye lovbestemmelsene kan leses i sin helhet her: Viktig endringer i anskaffelsesreglene fra 1. juli 2026