Ny Åpenhetslov

Krav til virksomheters etterlevelse av regler om sosial bærekraft

Den nye åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022. Loven pålegger større virksomheter å arbeide aktivt med å avdekke og håndtere negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold i egen virksomhet så vel som i leverandørkjedene og hos forretningspartnerne sine. Åpenhetsloven skjerper det private næringslivs ansvar for bærekraft og menneskerettigheter, og gjenspeiler utviklingen av internasjonale krav til virksomheter.

Det er viktig at virksomheter allerede nå starter prosessen med å etterleve loven ved å lage interne retningslinjer og legge til rette for aktsomhetsvurderinger. Dette gjelder først og fremst større virksomheter som er direkte omfattet av loven, men også mindre virksomheter vil ha god nytte av å sette seg inn i lovens krav fordi de ofte vil være en forretningspartner eller en del av de store virksomhetens leverandørkjeder. Det er også en forventning fra norske myndigheter at alle norske virksomheter kjenner til sentrale regelverk knyttet til menneskerettigheter og sosial bærekraft, og lovgiver har signalisert at åpenhetsloven vil kunne komme til å omfatte også mindre virksomheter direkte etter at reglene har vært i kraft en stund og man kan se og vurdere effekten av dem.

Hvem gjelder loven for?

Åpenhetsloven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.

Større virksomheter er definert som:

• Alle virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5
• Eller som balansedagen overskrider minst to av følgende vilkår:
  • Salgsinntekt: 70 millioner kroner
  • Balansesum: 35 millioner kroner
  • Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk

Morselskaper er omfattet dersom mor- og datterselskaper oppfyller kravene sett som en enhet.

Hvilke plikter gir loven næringsdrivende?

1. Aktsomhetsvurderingen

I kjernen av pliktene etter loven ligger aktsomhetsvurderingen. Denne tar utgangspunkt i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper (https://www.responsiblebusiness.no/oecds-retningslinjer/), likevel slik at åpenhetsloven er begrenset til å gjelde menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Kravet til omfang av aktsomhetsvurderingene skal være forholdsmessig blant annet i forhold til virksomhetens størrelse. Den må gjennomføres regelmessig.

Virksomheter som omfattes av loven må blant annet:

• Kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter eller for anstendige arbeidsforhold som virksomheten eller virksomhetens leverandører eller forretningspartnere har forårsaket eller bidratt til,
• Iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser
• Følge med på gjennomføringen og resultatene av tiltakene
• Sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der dette er aktuelt

2. Plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger

Virksomheten skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene innen den 30. juni hvert år, og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens vurderinger. Redegjørelsen må oppfylle minstekravene etter åpenhetsloven. Denne skal som et minimum publiseres på virksomhetens hjemmeside. Første frist for publisering av den offentlige redegjørelsen er 30. juni 2023.

3. Plikt til å gi ut informasjon

Enhver kan kreve å få ut informasjon fra virksomheten om hvordan den håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som er vurdert i aktsomhetsvurderingene. Dette gjelder både generell informasjon og spesifikk informasjon knyttet til varer og tjenester.

Informasjonene skal som en hovedregel gis skriftlig, være dekkende og forståelig og gis innen 3 uker fra forespørsel om informasjon er mottatt. Loven stiller også krav til informasjon som skal gis ved avslag.

Anbefaling

Plikten til å gi ut informasjon gjelder allerede fra loven trer i kraft 1. juli 2021. Det er viktig at større virksomheter etablerer gode rutiner for hvordan forespørsler om informasjon skal håndteres av virksomheten, og gjennomfører gode risiko- og aktsomhetsvurderinger så tidlig som mulig. Mindre virksomheter som ikke allerede har gjort det, bør skaffe seg kunnskap om regelverket og forberede seg på at større virksomheter som de leverer varer eller tjenester til kan komme til å be om informasjon om og stille krav til hvordan virksomheten forholder seg til internasjonale regler om grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Større virksomheter bør allerede nå starte arbeidet med å kartlegge leverandørkjeder, vurdere risiko og sette inn tiltak der det er nødvendig. Viser det seg at virksomheten ikke oppfyller lovens krav, kan virksomheten risikere klager til Forbrukertilsynet samt sanksjoner i form av vedtak om forbud eller påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Harris kan bistå våre klienter med å etablere rutineverk for oppfyllelse av åpenhetslovens krav på en måte som tar hensyn til hvordan det nye regelverket, og de internasjonale reglene loven viser til, treffer akkurat din virksomhet.