Hva dreier disse strandsonesakene seg egentlig om?
Det pågår mange såkalte Strandsoneprosjekter rundt om i Norge. Formålet er å fjerne ulovlig oppførte byggverk i strandsonen, med formål om å frigjøre arealer til allmennheten.
Historisk bakgrunn: Kartlegging og ulovlighetsoppfølging
BT skrev blant annet at Bergen kommune hadde ansatt en egen strandsonejeger i jakten på ulovlig bygging i 2008.
Bergen kommune gjennomførte en kartlegging av strandsonen i 2009 – 2011, for å avdekke ulovlige tiltak – det vil si brygger, naust, uthus etc. som var ført opp uten nødvendig tillatelse etter plan- og bygningsloven. Kommunen registrerte ulovligheter på 1400 eiendommer.
- Mindre alvorlige overtredelser: Ble gitt amnesti i 2012 uten videre prosess.
- Alvorlige overtredelser: Ble først fulgt opp på 2020-tallet.
Fant kommunen et tiltak som var oppført på et tidspunkt da de mente det var melde- eller søknadsplikt, og kommunen ikke fant papirer på godkjenning i arkivet, ble det sendt ut et varsel med pålegg om retting og ilegging av tvangsmulkt til grunneierne.
Pålegg om retting går altså ut på at man enten må tilbakeføre, altså fjerne tiltaket eller få det godkjent. Ved en ny søknad er det dagens regelverk og strandsonepraksis som gjelder for behandlingen av søknaden – selv for 50 år gamle tiltak. Strandsonevernet har i dag blitt svært strengt, og terskelen for ettergodkjenning er høy. Blir søknaden avslått, må tiltaket rives.
Hvis grunneierne ikke kunne legge frem dokumentasjon på tiltakets lovlighet, fattet de vedtak om riving og ilegging av tvangsmulkt.
Mange grunneiere fikk pålegg om å rive sine eldre brygger
I samarbeid med Bergen byarkiv oppdaget Harris Advokatfirma at det nesten ikke var spor av private brygger i byggesaksarkivet til Bergen kommune før midten av 80-tallet. Vi satt i gang arbeidet med å finne ut av hvorfor. Vi konkluderte raskt med at det ikke var meldeplikt for slike brygger, og anførte subsidiært at kommune og stat i alle tilfeller ikke hadde bevist at slik melding ikke var sendt.
I alle tilfeller ville et krav om riving være grovt urimelig, og derfor ugyldig også på dette grunnlaget. I klageprosessen etter forvaltningsloven fastholdt kommune og stat at deres rivingspålegg var gyldig.
Rettsprosess: Fra tingrett til Høyesterett
To av de mange grunneierne som fikk pålegg om å rive sine eldre brygger var West Coast Invest og Arvid Johannessen. Disse sakene gjaldt brygger som var oppført på Hjellestad en gang mellom 1974-78 og på Bønes i 1981. Etter at staten fastholdt at kommunens rivningspålegg var gyldige, ble disse to sakene bragt inn for retten.
Tingretten (2023)
- Tingretten konkluderte med at rivingspåleggene var ugyldige, ettersom staten ikke hadde bevist at melding ikke ble sendt. Staten anket.
Lagmannsretten (2024)
- Lagmannsretten stadfestet ugyldigheten, men ga WCI medhold i den primære anførselen: Bryggen var ikke meldepliktig etter bygningsloven av 1965 §84. Staten anket igjen.

Høyesterett (2024)
- Høyesterett behandlet saken i november 2024, og dommen er nå klar.
- Konklusjon: Det var ikke meldeplikt på oppføringstidspunktet. Vedtak om riving og tvangsmulkt er ugyldig.
- Høyesterett fremhever Grunnlovens krav om at inngrep i borgernes rettsstilling krever hjemmel i lov. Her står lovens ordlyd sentralt. Høyesterett landet på den ordlydstolkningen som var klarest og mest forutsigbar for borgerne og uttaler: «Hensynet til klarhet og forutsigbarhet tilsier at det legges stor vekt på ordlyden.»
- Dommen er også et bidrag til å styrke rettsikkerheten til borgerne i kampen mot det offentlige.

Hvorfor er eldre brygger og mindre tiltak i en særstilling?
Lovligheten av byggverk avhenger av oppføringstidspunktet
Regelverket på oppføringstidspunktet bestemmer om et byggverk er lovlig oppført. Hvis det ikke var melde- eller søknadsplikt på oppføringstidspunktet, er bygget lovlig selv om det ikke finnes tillatelse.
Bergen Byarkivs undersøkelser
Sakene startet med omfattende undersøkelser i Bergen kommune sitt historiske byggesaksarkiv. Undersøkelsene avdekket at det kun eksisterte ytterst få meldinger om slike tiltak i Bergen Byarkiv.
For perioden 1965-1986 fant vi bare én frittliggende trebrygge (og den hadde naboprotest som måtte saksbehandles), samt 10 private betongbrygger, som alle hadde noe spesielt ved seg. Likevel ble en rekke kaier, brygger osv. ansett som ulovlige tiltak, ene og alene fordi kommunen ikke fant melding om tiltaket i sitt arkiv.
Hva sier bygningsloven § 84?
Det sentrale spørsmålet var om en brygge var omfattet av meldeplikten i bygningsloven § 84 som hadde denne ordlyden:
«For kaianlegg, moloer, dokker, bruer, transformatorer, tank- og beholderanlegg, underjordiske anlegg, haller og bedrifter i fjell, tribuner, idrettsanlegg og andre varige konstruksjoner og anlegg som ikke går inn under § 93, må melding sendes bygningsrådet før graving, fylling, oppføring eller riving settes i gang.»
Vitneforklaringer fra byggesaksbehandlere
Vitner som jobbet på byggesak på 70/80-tallet, forklarte at de ikke krevde inn melding i slike tilfeller, ettersom bestemmelsen gjaldt større tiltak. Altså en naturlig forståelse av lovens ordlyd.
Høyesteretts vurdering
Høyesterett bekrefter nå at de tidligere saksbehandlerne forstod ordlyden korrekt.
At det ikke var meldeplikt, var også grunneiernes primære anførsel. Det var derfor vi ikke fant meldinger i kommunens arkiv. Subsidiært ble det anført at det offentlige uansett hadde tvilsrisikoen og bevisbyrden for manglende bevis i kommunens arkiv.
Det var ikke tilstrekkelig klart at bryggene var ulovlig oppført. I alle tilfeller ville det være grovt urimelig å kreve de fjernet i dag.
I urimelighetsvurderingen måtte det også sees hen til at kommunen hadde avstått fra å forfølge en lang rekke tiltak som både var større og av en mer inngripende konstruksjon enn de aktuelle. Tidsmomentet var også en sentral faktor her.
Hva betyr dommen?
Denne dommen styrker rettssikkerheten for grunneiere ved å fastslå at inngrep i borgernes rettsstilling krever tydelig hjemmel i lov.
Det betyr at:
- Kommuner og statlige myndigheter må revurdere tidligere praksis.
- Manglende dokumentasjon i arkivene kan ikke alene brukes som grunnlag for rivingspålegg.
- Regelverket som gjelder på oppføringstidspunktet er avgjørende for vurderingen.
Hva skjer nå?
Kommuner og statlige myndigheter må nå vurdere tidligere praksis i lys av dommen, og det forventes at mange tilsvarende saker vil bli revurdert.
Blir du berørt av dette?
Har du en sak som gjelder eldre tiltak i strandsonen, kan denne avgjørelsen være avgjørende. Vi anbefaler at du tar kontakt med våre erfarne advokater for en vurdering av din sak. Vi kan bistå med å sikre at dine rettigheter ivaretas i lys av denne nye praksisen.