Avgjørelser fra BFJR - 2024

2024 har vært nok et produktivt år for Byggebransjens Faglige Juridiske Råd (BFJR). Totalt har rådet gitt syv avgjørelser i tvister og problemstillinger som er bragt inn for rådet.

Rådgivende uttalelse sak 684

Saken gjaldt tvist mellom totalentreprenør og underentreprenør om hvordan kontraktsbestemmelser om prisregulering av materialer skulle forstås.

Spørsmålet var om kostnader til materialer skulle indeksreguleres etter NS 8415 punkt 27.1, eller om kostnader til materialer skulle fastsettes til prisen i LME (London Metal Exchange). LME er en børs hvor man kan få informasjon om hvilke råvarepriser som gjelder til gitte tidspunkter.

Rådet fant at en naturlig forståelse av kontraktsdokumentene og rekkefølgen av de enkelte hendelsene, tilsa at materialprisen ble fastsatt i henhold til råvareprisen i LME på tidspunktet for underentreprenørens bestilling hos leverandøren. Tidspunktet var også styrende for fastsetting av valutakursen som skulle benyttes.

Oppmannsavgjørelse sak 685

Det oppsto uenighet mellom totalentreprenør og totalunderentreprenør om vederlagsjustering etter en påstått avbestilling av et sprinkleranlegg for et atrium under en totalunderentreprisekontrakt. Tvisten oppsto etter at totalentreprenør besluttet å erstatte sprinkleranlegget med en forhøyet brannvegg på grunn av utfordringer med å oppfylle brannsikringskravene i atriumet.

Totalentreprenør anførte at totalunderentreprenøren hadde påtatt seg et funksjonskrav og krevde dekket kostnadene ved å etablere brannveggen. Totalunderentreprenøren hevdet på sin side at de hadde oppfylt kontrakten og at det gjennom en endringsmelding mellom partene var avtalt at sprinkling av atriumet ikke var en del av kontrakten.

Rådet konkluderte med at totalentreprenøren hadde akseptert totalunderentreprenørens endringer, slik at ytelsen ikke var å anse som en del av kontrakten.

Rådgivende uttalelse sak 686

Avgjørelsen gjaldt tvist mellom byggherre og totalentreprenør om risikoen for grunnforholdene. Kontrakten var inngått etter åpen anbudskonkurranse og var basert på NS 8407.

Totalentreprenøren skulle bygge en kulvert i et anleggsområde, men oppdaget at grunnvannstanden var høyere enn forventet, noe som medførte behov for endring av konstruksjonen.

Totalentreprenøren krevde vederlagsjustering og anførte at grunnvannstanden avvek fra det som fremgikk av tegningsgrunnlaget, og at byggherren hadde risikoen for uklarheter i konkurransegrunnlaget. Byggherre avviste totalentreprenørens krav om vederlagsjustering og mente at opplysningene i anbudsdokumentene var tilstrekkelig klare, og at totalentreprenør hadde overtatt risikoen for grunnforholdene.

Rådet ga byggherre medhold, og mente at det ikke forelå uklare eller uriktige opplysninger vedrørende grunnvannstanden.

Oppmannsavgjørelse sak 687

Saken gjaldt tvist mellom byggherren og totalentreprenør om mantling av rørinstallasjoner i plan 5 i et nytt bygg. Rådet ble bedt om å avgjøre om totalentreprenøren var forpliktet til å mantle varme- og kjølerør i henhold til kontrakten, eller om dette utgjorde en endring som det kunne kreves tilleggsvederlag for.

Totalentreprenøren hevdet at enhver mantling av rør i plan 5 utgjorde en endring, mens byggherren mente at mantling var nødvendig for å beskytte mot mekanisk slitasje, og at det var tilstrekkelig med mantling til ca. 2 meters høyde over gulv.

Rådet konkluderte med at kontrakten stilte krav om mantling av varme- og kjølerør for å beskytte mot ytre påkjenninger, inkludert mekanisk slitasje. Dette gjaldt også i plan 5 til ca. 2 meters høyde over gulv. Arbeidene ble derfor ikke ansett som en endring som totalentreprenøren kunne kreve tilleggsvederlag for.

Oppmannsavgjørelse sak 688

Spørsmålet for rådet var en tvist mellom totalunderentreprenøren og totalentreprenøren om berettigelsen av to endringskrav knyttet til levering av spesifikke lysarmaturer i et leilighetsprosjekt. Totalunderentreprenøren ønsket å levere alternative armaturer til de som var spesifikt angitt i tilbudsgrunnlaget, men ble pålagt av totalentreprenør å levere de spesifikke armaturene.

BFJR vurderte at de alternative armaturene som totalunderentreprenøren ønsket å levere oppfylte kriteriene for «tilsvarende» i henhold til kontrakten.

Totalunderentreprenørens endringsmeldinger ble ansett berettiget.

Ensidig rådgivende uttalelse sak 689

Det var uenighet mellom en entreprenør og en byggherre om forståelsen av bonusklausul knyttet til avregning av en kontrakt om utførte asfaltarbeider. Byggherre medvirket ikke til rådsbehandlingen.

Kontraktens ordlyd tilsa at bonus/malus skal beregnes fra første kg CO2 avvik uten fradrag for 5 %, mens det i et tilknyttet eksempel ble lagt til grunn at det skulle trekker fra 5 % fra den besparte mengden CO2 før bonusen ble beregnet.

Rådet vurderte at det var en åpenbar motstrid mellom kontraktsordlyden og eksempelet som var benyttet.

Rådet konkluderte med at bestemmelsen i kontrakten var uomtvistelig og klar, og at eksempelet derfor var unødvendig og ikke skulle overstyre den verbale bestemmelsen.

Ensidig rådgivende uttalelse sak 690

Spørsmålet for rådet var hvilken indeks som skulle brukes for indeksregulering i kontrakten med byggherren og totalentreprenør. Byggherren ønsket ikke å medvirke til at Rådet behandling, og uttalelsen fra Rådet var derfor rådgivende for entreprenør.

Kontraktsarbeidene gjaldt rørleggerarbeider til et nytt sykehus. Entreprenøren krevde prisjustering basert på indeksen for rørleggerarbeid, mens byggherren mente at prisjusteringen skulle baseres på indeksen for boligblokk.

Rådet konkluderte med at «Boligblokk i alt» er en spesifikk indeks utarbeidet av SSB og at denne indeksen skulle brukes for indeksregulering av kontrakten. Rådet avviste således entreprenørens krav om å bruke rørleggerinde