Erstatning etter vaksinasjon – Avklaring fra Høyesterett

Høyesteretts vurdering

En kvinne i Trondheim utviklet MS etter å ha tatt en MMR-vaksine i 2015, anbefalt av kommunelegen under et lokalt kusmautbrudd. Hun krevde erstatning, men staten avslo. Både tingretten og lagmannsretten ga henne medhold, men staten anket til Høyesterett.

Flertallet i Høyesterett (3 dommere) kom til at vaksinen ikke var «anbefalt etter smittevernloven», da den ikke inngikk i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet – ettersom den ble tatt i voksen alder og ikke som del av barnevaksinasjonsprogrammet. Anbefalinger fra kommunelegen og FHI ble ikke ansett som tilstrekkelig rettslig grunnlag. Flertallet anerkjente at ulik behandling av personer som får samme vaksine kan virke urimelig, men mente at avgrensninger som aldersbegrensninger i vaksinasjonsprogrammet bygger på politiske og helsefaglige vurderinger som domstolene ikke kan overprøve.

Mindretallet (2 dommere) mente derimot at anbefalingen fra kommunelegen, gitt i tråd med FHIs råd, burde anses som en anbefalt vaksinasjon etter loven. De la vekt på hensynet til likebehandling og formålet bak regelen – å motivere borgere til å vaksinere seg.

Høyesterett frifant staten.

Konsekvenser av dommen

Dommen avklarer at vaksiner som er anbefalt av kommunale myndigheter, ikke omfattes av den særlige bevisregelen med lavere beviskrav, selv om anbefalingen skjer i samråd med FHI og bygger på FHIs vaksinasjonsveileder.

I praksis vil dette bety at krav på erstatning i et tilfelle hvor vaksinen er gitt etter råd fra kommunale myndigheter, må fremmes etter pasientskadeloven § 2 bokstav d. Her har imidlertid erstatningssøker bevisbyrden og må godtgjøre at vaksinen er årsaken til pasientskaden.

Lenke til Høyesteretts side om saken: Ikke grunnlag for pasientskadeerstatning etter vaksinasjon

Lenke til dommen i PDF: hr-2025-1141-a.pdf