Valg av ansatte styremedlemmer

Innledning 

Ansatte i norske selskaper er gitt rettigheter i norsk selskapslovgivning for å sikre at de ansatte har innflytelse i selskapene. De ansatte er sikret innflytelse i de ledende organene i virksomheten enten ved at det opprettes en bedriftsforsamling, eller ved at de ansatte har rett til styrerepresentasjon.  

Av disse er valg av ansatte til styret det praktisk viktige. Bedriftsforsamling er et organ som er lite aktuelt i dag, og er noe som er lite brukt1. Retten følger av aksjeloven § 6-4 og allmennaksjeloven § 6-4 og er et unntak fra utgangspunktet om at styremedlemmer i et aksjeselskap velges av generalforsamlingen. 

De ansattes rettigheter avhenger av det totale antallet ansatte i selskapet og inntrer når et selskap har over 30 ansatte. I 2025 var det over 33 000 selskaper som stod registrert med over 20 ansatte, hvorav rundt 11 000 har over 50 ansatte. Reglene er dermed relevante for mange selskaper.  Dette styrkes av de nye reglene om kjønnsbalanse i styrer som trådte i kraft 1. januar 2024. Disse reglene gjelder også for styremedlemmer valgt av de ansatte. Les nærmere om: Nye krav til kjønnsrepresentasjon i styrene – Har selskapet kontroll på endringene?

Samtidig som man ser på om det er nødvendig å reorganisere styret for å ivareta de nye kravene til kjønnsbalanse, bør selskapet foreta en vurdering av om det er ønskelig, eller nødvendig, å få ansatte inn i styret. 

Nærmere om ansatterepresentasjon 

Dersom selskapet har over 30, men under 200 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at de representeres i styret ved styremedlemmer og/eller observatører. Dette er en rett for de ansatte, men ikke påkrevd dersom arbeidstakerne ikke krever dette. Har selskapet over 200 ansatte skal de ansatte representeres i styret. Ansattes rett til styrerepresentasjon forutsetter at selskapet ikke har bedriftsforsamling. 

Følgende tabell gir oversikt over de forskjellige tilfellene:  

Hva innebærer de forskjellige rollene?

• Ansatte styremedlemmer har ansvar på lik linje med andre styremedlemmer og har forslags-, tale- og stemmerett. Styret skal forvalte selskapet, sørge for forsvarlig organisering av virksomheten og føre tilsyn med daglig leder. Ansattvalgte styremedlemmer skal ivareta selskapets interesser på lik linje med aksjonærvalgte styremedlemmer. Det kan være en oppfatning blant ansatte at ansattvalgte styremedlemmer skal representere de ansatte i styret, det stemmer ikke. Ansattvalgte styremedlemmer kan bidra med viktig kunnskap og perspektiv på saker som styret skal behandle. På den måten vil de bidra med verdifull kunnskap som styret ellers kunne ha gått glipp av

• Observatører har forslags- og talerett under styremøter. De har derimot ikke stemmerett. Observatører fungerer også som varamedlem dersom en av de ansatte styremedlemmene melder forfall eller fratrer

• Varamedlemmer skal tre inn for styremedlemmer og observatører når det meldes frafall. Varamedlemmene vil i det tilfellet ha samme rettigheter og plikter som styremedlemmet eller observatøren som har meldt frafall. 

Valgprosess og valgstyre 

Selve valgprosessen er regulert i representasjonsforskriften3, hvor blant annet reglene knyttet til valgmåter, fordelinger av verv, innsending av valgsedler, frister, osv. er regulert. Valget skal være hemmelig og skriftlig (elektroniske valg er ansett å være skriftlig). 

Valgene ledes og gjennomføres av et valgstyre. Valgstyret har som oppgave å sørge for den praktiske gjennomføringen av valget. Dette innebærer blant annet å fastsette datoen for valget, informere de ansatte om alle relevante frister, kjøreregler, osv. Valgstyret opprettes av selskapet sammen med de ansattes tillitsvalgte, og både selskapet og de ansatte skal ha minst en representant hver. 

Vi anbefaler at alle medlemmene i valgstyret gjør seg kjent med innholdet i representasjonsforskriften. Den er relativt kort og overkommelig å lese. Det vil kunne komme situasjoner hvor man ikke finner klart svar i forskriften. Da er det viktig å løse problemene ut fra et synspunkt om å sørge for en rettferdig og tillitsvekkende valgprosess, og om nødvendig søke juridiske råd hos interne advokater eller advokatfirmaer.  

Valgmåter og valgresultat 

Valget holdes i utgangspunktet som et flertallsvalg, med mindre forholdstallsvalg er særskilt krevd. De med flest stemmer blir styremedlemmer, deretter blir det valgt observatører og til slutt varamedlemmer. Valg kan også gjennomføres som forholdstallsvalg, hvor de ansatte stemmer på ferdige lister med kandidater. Dette må derimot kreves skriftlig av minst 20% av de ansatte med stemmerett, eller av lokale fagforeninger som representerer minst 20% av de ansatte, senest seks uker før valgdagen.  

De ansatte har som utgangspunkt vervet i to år. Suppleringsvalg må avholdes dersom det er nødvendig for å sikre representasjonen i styret. 

Bistand  

Harris Advokatfirma har erfaring med å bistå og rådgi selskaper og valgstyrer ved gjennomføringen av valg. Vi kan bistå med opplæring og veiledning av valgstyret, utforming av nødvendige kunngjøringer til de ansatte, svare på spørsmålet fra de ansatte, sikre overholdelse av GPDR ved gjennomføringen av valget, med videre.  

Ta gjerne kontakt med Harris dersom dere har behov for bistand.