Dom fra Høyesterett: Styreansvar og erstatningsutmåling ved for sent oppbud

Saken i korthet

Saken gjaldt en styreleder som fortsatte driften i selskapet selv om selskapet var insolvent. Konkursboet krevde erstatning for selskapets tap. Spørsmålet var hvordan det økonomiske tapet skulle utmåles: Ut fra kreditorens (selskapets) faktiske tap, eller ut fra hvor mye selskapets formuesstilling ble forverret ved konkursen?

Høyesteretts vurdering

Høyesteretts flertall (dissens 4–1) slo fast at erstatningen skal beregnes ut fra reduksjonen i selskapets formuesstilling – altså hvor mye selskapet ble økonomisk svekket ved fortsatt drift.

Styrets plikt til å begjære oppbud verner ikke bare kreditorene, men også selskapet. Konkursboet overtar og forfølger selskapets krav, og ikke bare kreditorenes. Tapet utgjør da reduksjonen i selskapets alminnelige formuesstilling i perioden mellom det tidspunkt oppbud skulle ha blitt begjært og konkurstidspunktet. Dette innebærer at styremedlemmer også kan bli ansvarlige for gjeld som stiftes i insolvensperioden.

Dette kan gi betydelig høyere erstatningsbeløp ved brudd på plikten til å begjære oppbud.

Hva betyr dette for selskaper?

• Styremedlemmer må være særlig oppmerksomme på oppbudsplikten.
• Risiko for store erstatningskrav gjør det nødvendig å påse at styreansvarsforsikringen har tilstrekkelig dekning.