Kjøp av helsevikarer skal følge nasjonal terskelverdi

Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) har nylig behandlet klage mot Bjørnafjorden kommune for direktekjøp av helsevikarer gjennom en periode på tre år. På grunn av manglende leveranser på eksisterende rammeavtale etablerte det seg en praksis i kommunen med å gå direkte ut i markedet når det oppstod behov for helsevikarer. Praksisen gikk ut på at den enkelte kommunale enhet innhentet priser fra aktuelle leverandører og foretok direkte kjøp uten kunngjøring.

Overfor KOFA gjorde kommunen gjeldende at kunngjøringsplikten ikke var brutt, ettersom ingen av de samlede kjøpene per driftsenhet oversteg terskelverdien etter anskaffelsesforskriften del IV om helse- og sosialtjenester. Terskelverdien for anskaffelser etter del IV er 7,8 millioner kroner. Anskaffelser av såkalte «særlige tjenester» i del II skal følge nasjonal terskelverdi på 1,3 millioner kroner.

Helsevikarer er ikke helsetjeneste

Kommunen fikk medhold i at kjøpene var foretatt av separate driftsenheter, og at anskaffelsesverdien derfor måtte beregnes per enhet. Det avgjørende spørsmålet var dermed om kjøpene skulle klassifiseres som helse- og sosialtjenester eller særlige tjenester.

Klagenemda konkluderte med at helsevikarer skal klassifiseres under CPV-kode 79600000 (formidling av personale), som igjen sorterer under særlige tjenester og dermed skal kunngjøres etter nasjonal terskelverdi og forskriftens del II. Som begrunnelse viser nemda til at kjøp av helsevikarer, selv om de yter helsetjenester, primært har til formål å dekke et bemanningsbehov hos oppdragsgiver. Nemda viser også til at helsevikarer dekker et midlertidig og tidsavgrenset behov, mens kjøp av helsetjenester normalt har lang varighet.

Gebyr ble trukket

Kommunen ble først varslet et overtredelsesgebyr på 1,65 millioner kroner fra klagenemda. Gebyret ble trukket i den endelige avgjørelsen ettersom kommunen ble ansett å være uaktsom, og fordi det har vært en reell usikkerhet i markedet knyttet til hva som er riktig klassifisering av vikartjenester. I sitt tilsvar viste kommunen til at flere andre offentlige oppdragsgivere har kunngjort rammeavtaler om helsevikarer etter forskriftens del IV, og at ingen rettskilder med tydelighet fastslo hvilken klassifisering av anskaffelsen som var riktig.

I avgjørelsen vedgår KOFA at spørsmålet om det forelå en direkte anskaffelse har vært krevende, og at dette har betydning for nemdas vurdering av aktsomhet. Nemda skriver videre at det var flere momenter som talte for en annen løsning når det gjaldt klassifisering av anskaffelsen. På grunn av «sakens kompleksitet både faktisk og rettslig» konkluderte nemda med at kommunen ikke hadde handlet grovt uaktsomt. Det ble derfor ikke utmålt gebyr, selv om nemda landet på av kommunen hadde brutt regelverket.

Harris Advokatfirma har bistått Bjørnafjorden kommune overfor KOFA, og avgjørelsen kan leses i sin helhet her: Klagenemndas avgjørelse