Moms-fritaket for elbiler og budsjettforliket – hva skjer nå da?

Nedtrapping av fritak til full moms på 25%

Fra 2023 ble det innført 25 % moms på den delen av kjøpesummen som overstiger 500 000 kroner, mens beløp under denne grensen fortsatt er momsfritt. Momsfritaket gjelder også for leasingavtaler, og ved leasing beregnes grensen for fritaket etter leasingvirksomhetens kostpris for det leasede personkjøretøyet. Dersom kostprisen er høyere enn 500 000 kroner, skal det i dag beregnes moms av deler av leien.

Regjeringen foreslo opprinnelig full moms på elbiler fra 2027, men budsjettforliket som ble inngått i 2. desember 2025 innebærer en mer gradvis innfasing av moms på elbiler.

Forutsatt at endelig Statsbudsjett blir det samme som budsjettforliket, så vil grensen for momsfritaket fra 1. januar 2026 senkes fra 500 000 kroner til 300 000 kroner. Fra 1. januar 2027 reduseres grensen for fritaket ytterligere ned til 150 000 kroner, for deretter å opphøre fra og fra 1. januar 2028.

Dyrere elbiler – både ved kjøp og ved leasing

Nedtrapping og utfasing av moms-fritaket innebærer selvsagt dyrere elbiler. En elbil som koster 500 000 kroner vil bli dyrere og dyrere etter hvilket år den leveres til kunden:

• 2026: 50 000 kroner dyrere
• 2027: 87 500 kroner dyrere
• 2028: 125 000 kroner dyrere

Moms-fritaket gjelder bare for personkjøretøy. Personkjøretøy omfatter blant annet:

• motorvogn registrert som personbil
• motorvogn registrert som varebil klasse 1
• campingbil og registrert campingtilhenger
• motorvogn registrert som buss under seks meter med inntil 17 seteplasser

Hva betyr endringene for næringslivet?

Fra 2026 blir elbiler dyrere og dyrere. Konsekvensene blir økte investeringskostnader, og særlig bedrifter som har satset på elbilflåter får betydelig høyere anskaffelseskostnader. Dette kan igjen påvirke likviditet og investeringsplaner.

For transport- og logistikkbedrifter vil kostnadsøkningen slå direkte inn i prisene for transporttjenester. Særlig for små aktører med begrenset kapital kan kostnadsøkningen bli vanskelig å håndtere uten å måtte øke egne priser korresponderende med kostnadsøkningen. For bedrifter som profilerer seg på bærekraft, vil det kunne bli et spørsmål om en videre grønn profil er bærekraftig.

Når kan økt MVA kostnad elimineres?

For bedrifter som bruker elbil i virksomheten, er det viktig å forstå både kostnadsøkningen og reglene for mva-fradrag. Fradragsretten vurderes likt om bilen er kjøpt eller leaset.

Hovedregelen er at det ikke er fradragsrett for inngående mva på personkjøretøy, selv om bilen brukes i avgiftspliktig virksomhet. Det er likevel fradragsrett dersom elbilen:

• er anskaffet som salgsvare (bilforhandlere),
• brukes i yrkesmessig utleievirksomhet, eller
• er et middel i personbefordring mot vederlag (taxi, drosje og transporttjenester).

For varebiler som er registrert som klasse 2 og nyttekjøretøy gjelder egne regler, og her er det normalt fradragsrett for moms i den grad bilen brukes i avgiftspliktig virksomhet.

Momsfritak etter 2026 kan være ulovlig statsstøtte

Momsfritaket for elbiler er definert som statsstøtte etter EØS-reglene. Det betyr at enhver forlengelse eller vesentlig endring av ordningen må notifiseres til ESA og godkjennes før den kan tre i kraft. Regjeringen har tidligere fått godkjenning for perioden 2025–2026, men en forlengelse i tråd med budsjettforliket vil kreve en ny ESA-godkjenning. Uten slik godkjenning vil ordningen være i strid med EØS-avtalen og da forbudt.

Dersom MVA-fritaket forlenges uten godkjenning fra ESA, vil man kunne risikere tilbakebetaling av det som anses som statsstøtte, forutsatt at ESA krever tilbakebetaling. En tilbakebetalingsplikt kan ramme privatpersoner og bedrifter som har kjøpt elbil med (ulovlig) momsfritak. Bilforhandlere kan bli involvert administrativt, men det er kjøperen som har mottatt fordelen og dermed den som har tilbakebetalingsplikten.