Statsbudsjettet 2025: Ny skatteplikt for utenlandske selskaper på norsk sokkel og satsing på havbruk til havs

11. oktober 2024

I Statsbudsjettet for 2025 foreslås nye skatteregler som omfatter utenlandske selskaper og personer som driver virksomhet på norsk kontinentalsokkel. Regjeringen satser også på å øke aktiviteten innenfor nyskapingen Havbruk til havs, med pågående utredning av tre havområder for slik næringsaktivitet. På lang sikt kan Havbruk til havs ha potensiale for betydelig verdiskaping og fremtidige skatteinntekter.

Nye skatteregler for utenlandske selskaper på norsk sokkel

I Statsbudsjettet for 2025 rettes fokus mot økt aktivitet i nye næringer på norsk kontinentalsokkel. Det er fra inntektsåret 2024 innført skatteplikt for utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnytter fornybare energiressurser i 200-milssonene og utøver karbonhåndtering i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. Begrunnelsen er at dette sikrer norsk skattelegging av slik virksomhet og at det gir likere rammevilkår for norske og utenlandske aktører.

Satsing på havbruk til havs og nye skatteregler for utenlandske aktører

Regjeringen tror videre at det fremover vil være mulig å drive havbruk (akvakultur) lengre ut til havs enn det som er vanlig i dag, såkalt Havbruk til havs (HTH). Regjeringen ønsker et økt innslag av næring knyttet til havbruk på norsk sokkel og en er i gang med konsekvensutredning av 3 havområder med tanke på slik bruk.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at det innføres skatteplikt for utlendingers inntekt og formue av akvakultur i 200-milssonene og produksjon av sedentære arter på norsk kontinentalsokkel. Dette vil også omfatte tilknyttet virksomhet som driftstjenester, transport- og forsyningsvirksomhet, samt der utlendinger utfører arbeid som kontraktør eller underentreprenør. Videre omfattes også utlendingers arbeidsinntekt tilknyttet denne virksomheten.

Begrenset skatteplikt for utenlandske aktører og langsiktig potensial for havbruk til havs

Forslaget innebærer en begrenset skatteplikt for utlendinger til Norge for en slik virksomhet. Dette kan igjen begrenses av skatteavtaler med utenlandske selskapers hjemstat. For selskaper vil det være skattelovens alminnelige regler som gjelder, for eksempel i forhold til skattepliktig inntekt, fradrag, avskrivninger mv. For utenlandske personers arbeidsinntekt innebærer forslaget blant annet skatteplikt for fordel vunnet ved arbeid knyttet til havbruk (HTH) innenfor 200-milssonene. Norske selskaper og arbeidstakere er allerede skattepliktig til Norge for inntekt vunnet utenfor territorialgrensen ettersom vi er globalskattepliktige til Norge.

Det forventes lite aktivitet i de aktuelle næringene de nærmeste årene og dermed lite skatteinntekter herfra på kort sikt. På lengre sikt legger vi til at utsiktene kan være annerledes. I en rapport utarbeidet for Biomarint Forum anslås det at HTH kan bidra til en verdiskaping på 13,9 milliarder per år. Det ligger i dette at dersom satsingen på næringene lykkes så innebærer endringene et potensial for betydelige skatteinntekter for staten på lengre sikt.

Avgrenset skatteplikt – Ingen beskatning av matfiskproduksjon utenfor økonomisk sone

I Statsbudsjettet vektlegger Regjeringen en høringsuttalelse fra Advokatforeningen som har vurdert det slik at Norge ikke har hjemmel til å beskatte matfiskproduksjon utenfor den økonomiske sonen. Forslaget til skatteplikt skal derfor kun gjelde undersøkelse og produksjon av sedentære (stedbundne) arter på Norges kontinentalsokkel utenfor 200-milssonene. Dette innebærer at det ikke foreslås skattlegging av matfiskproduksjon til havs på norsk kontinentalsokkel utenfor den økonomiske sonen.

Fremtidige muligheter og utfordringer for havbruk utenfor økonomisk sone

Siden de foreslåtte lokasjonene for havbruk til havs i dag alle ligger godt inne i den økonomiske sonen er ikke dette per i dag en aktuell problemstilling. På kontinentalsokkelen utenfor den økonomiske sonen kan det imidlertid i fremtiden tenkes ligge økonomiske interesser for Norge dersom havbrukene til havs viser seg å bli en lønnsom industri i fremtiden. Smittefaren gjør at det er behov for svært god avstand mellom produksjonsanleggene slik at råderett over størst mulig arealer med hensyn til havbruk vil kunne komme godt med. Problemstillingen kan i alle tilfeller være en oppfordring til å forhandle frem en litt videre ordlyd i havrettskonvensjonen.