Vindkraftverk

Denne artikkelen gjelder søknadsprosessen ved vindkraftverk, virkningen av at det gis konsesjon- og ekspropriasjonstillatelse til vindkraftverk, og grunneiers rolle og krav på vederlag i slike prosesser.

Konsesjons- og ekspropriasjonsprosessen

For å kunne føre opp et vindkraftverk, må det sendes inn en søknad til NVE om konsesjon.
Normalt sendes det samtidig en søknad om ekspropriasjon av rettigheter til å kunne sette opp vindkraftverket.  

Ofte er det allerede inngått avtaler med en del eller alle berørte grunneiere. Da trenger ikke selskapet en ekspropriasjonstillatelse overfor dem det er inngått avtale med. Men det trengs overfor dem det ikke er inngått avtale med.  

Som grunneier har en rett til å uttale seg, og få innsyn i søknadsprosessen. En skal bli varslet om søknaden, og en bør også få muligheten for å delta på befaringer.  

En slik søknadsprosess tar normalt flere år, og omfatter både arealet for vindparken, kraftlinjene som skal levere strøm til strømnettet, og all annen nødvendig infrastruktur som veier, riggplasser, med mer. Virkningene av en utbygging opp mot blant annet fugleliv, uberørt natur, friluftsliv og turisme skal vurderes av sakkyndige.  

Dersom det gis tillatelse

Dersom NVE gir konsesjons- og ekspropriasjonstillatelse, har berørte parter rett til å påklage vedtaket. Dette gjelder både grunneiere og interesseorganisasjoner. Det er olje- og energidepartementet som er klageorgan.  

Dersom en slik klage ikke fører frem, har selskapet fått konsesjon og ekspropriasjonstillatelse. De kan da oppføre vindkraftverket når de har fått enten et en endelig avtale eller et arbeidsløyve fra grunneierne, eller et vedtak om forhåndstiltredelse. Sistnevnte forutsetter normalt at det ert sendt inn en begjæring om skjønn til fastsettelse av erstatningen.

Miljø- transport- og arealplan (MTA-plan)

I et konsesjonsvedtak vil selskapet få pålegg om å utarbeide en MTA-plan før de kan sette i gang utbyggingen. MTA-planen skal godkjennes av NVE. I tillegg kan de få pålegg om utarbeidelse av en detaljplan dersom plassering av vindturbiner skal endres vesentlig.

Det er en utfordring ved slike prosjekter at det er først i MTA-planen og eventuelt detaljplanen at alle detaljer rundt vindkraftverket blir klarlagt. Den nøyaktige traséen for veier, for riggplasser, vindturbinene, hvor høye vindturbinene blir, om de skal lyssettes er «detaljer» som først blir klarlagt gjennom den mindre omfattende etterfølgende prosessen.  

Vi anbefaler alle grunneiere og interesseorganisasjoner om å sette seg godt inn i forslaget til MTA-plan, og sende inn innspill innen fristen. Grunneierne kan ha krav på å få dekket kostnader til advokat også i denne prosessen.  

Vederlag og forhandlinger med utbygger

Grunneierne har krav på vederlag for at det oppføres et vindkraftverk på deres eiendom.  

Dersom det inngås en avtale, vil denne ofte være konfidensiell, og det er derfor vanskelig for grunneierne å vite om tilbudet de har fått er i samsvar med markedet. Vi anbefaler derfor bruk av både advokatbistand og fra økonom / sakkyndig.
Utbygger vil normalt være interessert i å inngå avtale, og vil derfor også normalt dekke slike kostnader.  

Vi vil også anbefale at grunneierne samler seg, og forhandler med utbygger i fellesskap.  

I mange områder som er aktuelle for utbygging av vindkraftverk, er det en utfordring at eierforholdene og grensene ofte er uklare. Jordskifteretten kan bistå med å få de nødvendige avklaringer, og vi anbefaler at en forsøker å få utbygger til å betale for dette.

Skjønn

Dersom det ikke inngås en avtale mellom grunneierne og utbygger, vil skjønnsretten ta stilling til erstatningen. Erstatningen kan bli fastsatt både som en engangssum og som en årlig utbetaling etter oreigningslovens § 22. Det har imidlertid vært begrenset med praksis for norske domstoler, idet det for det meste er oppnås enighet. I de sakene som er tilgjengelige, er det utmålt engangserstatning for arealets salgsverdi.  

Utbygger skal dekke kostnader til advokat i et skjønn.  

Avslutning

Harris sin bistand knyttet til energi startet tidlig med bistand til grunneierne i store vannkraftutbygginger med magasin. Senere handlet bistanden innenfor denne sektor særlig ulik type juridisk bistand i forbindelse med utvikling og utbygging av elvekraftverk og de siste 10-15 år, også bistand til grunneiere i forbindelse med vurdering av utbygging, og utbygging, av vindkraftverk.

Vi søker å holde oss orientert på vegne av grunneiersiden når det gjelder utviklingen innenfor vindkraft og nytter da også vårt nettverk innenfor Advocatia, som består av advokatfirmaer i hele Norge.

Harris Advokatfirma AS har i svært mange år vært samarbeidsadvokat med Norges Bondelag i Vestland og har også glede av nettverket der med erfaringer og avtalemateriale fra det samarbeidet.

Ønsker du å vite med om ekspropriasjonsrett? Da kan kanskje disse artiklene være nyttige for deg:  

• Ekspropriasjon fra landbrukseiendommer
• Generelt om ekspropriasjonsprosessen