Dommen fra Bergen tingrett
Søskenparet var ikke AP-politikerens eneste ofre. Tiltalen inneholdt over 160 punkter, og omfattet minst 190 fornærmede barn. Søskenparet var imidlertid de eneste som ble identifisert i det som til nå er en av de mest omfattende sakene i Vest politidistrikts «Dark Room»- kompleks, og er derfor de første utenlandske fornærmede i «Dark Room» komplekset som har fått oppnevnt bistandsadvokat for å ivareta deres interesser under straffesakens gjennomføring i Norge.
I tingretten fikk jenta på 7 år tilkjent kr 200 000 i oppreisningserstatning fra AP politikeren, og ble med det første utenlandske fornærmede som fikk oppreisningserstatning for nettovergrep.
Når barna ikke er norske statsborgere
Det at den 7 år gamle jenta får oppreisningserstatning er imidlertid prisgitt overgriperens økonomi. I motsetning til norske fornærmede, som gjennom voldsoffererstatningsloven er sikret erstatningsdekning fra staten, må utenlandske fornærmede utsatt for overgrep av norske statsborgere kreve pengene direkte fra overgriperen – slik bistandsadvokat Drægebø har gjort på vegne av søskenparet i denne saken. Dette betyr at dersom overgriperen står uten midler, vil ikke de fornærmede se noe til pengene de får tilkjent i erstatning.
Drægebø mener at saken tydeliggjør at det haster med å få på plass en lovendring på dette punkt. Det er nå vel 3 år siden erstatningsutvalget for voldsofre leverte en NOU til Justisdepartementet hvor de gikk inn for at utenlandske barn utsatt for grove overgrep av norske borgere skal ha krav på voldsoffererstatning. Det er imidlertid uklart når Regjeringen vil følge opp utredningen.
Saken er tidligere omtalt i Aftenposten
Er det riktig at skadevolder får en fordel?
Jentas 4 år gamle lillebror ble ikke tilkjent oppreisningserstatning i dommen fra Bergen tingrett. Tingretten mente at gutten var så ung da overgrepene skjedde at det ikke kunne påvises skadevirkninger.
Drægebø mener det er galt at gutten ikke fikk tilkjent oppreisningserstatning, og at søskenparet ikke fikk erstatning for økonomisk tap som følge av at de nå bor på barnehjem. Drægebø har anket dommen på begge punkter.
Bakgrunnen for at barna ikke får erstatning for økonomisk tap, er at tingretten ikke anser dem for å ville bli personlig belastet for sin skolegang eller det videre oppholdet på barnehjemsinstitusjonen.
Einar Drægebø mener tingrettens konklusjon er feil: – Konklusjonen til tingretten medfører at skadevolder får en fordel fordi barnehjemmet på Filippinene drives som en veldedig organisasjon. Organisasjonen er avhengig av økonomiske bidrag til driften fra private eller andre «sponsorer» for å kunne ivareta barna, og det er usikkert hva som vil skje dersom de ikke får bidrag til å dekke deres utgifter. At tingretten konkluderer med at barna ikke vil lide et økonomisk tap anses urimelig og som sterkt i strid med det vern skadelidte barn skal ha.
Drægebø mener dommen fra tingretten viser at det er et behov for rettsavklaring på området: – Vi er ikke kjent med at et slikt spørsmål om økonomisk tap for utenlandske fornærmede tidligere har vært behandlet for en norsk domstol. Ved grenseoverskridende kriminalitet som nettovergrep har norske myndigheter et moralsk og rettslig ansvar for å sørge for at barna blir ivaretatt. Det er derfor viktig at spørsmålet får en god og grundig behandling i lagmannsretten.