Åpenhetsloven er i kraft
1. juli 2022
Åpenhetsloven er en ny lov vedtatt av Stortinget, og den trer i kraft 1. juli 2022. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Hva og hvordan?
Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmennheten tilgang til informasjon. For å ivareta dette pålegges virksomheter av en viss størrelse å ha oversikt over disse forholdene i egen virksomhet.
I tillegg skal det utarbeides en risikoanalyse som det skal redegjøres for i en egen rapport (aktsomhetsvurderingen). Enhver kan også kreve å få informasjon fra virksomheten og hvordan selskapet håndterer negative konsekvenser i aktsomhetsvurderingen (informasjonsplikten).
Plikt og frister
Plikten til å legge frem aktsomhetsvurderingen er ikke før 30. juni 2023, men informasjonsplikten er gjeldende allerede, fra 1. juli 2022.
Har du ikke startet? Kom i gang!
Sørg for at styret i ditt selskap har besluttet at selskapet skal følge lovens regler. Kartlegg virksomheten og lag en plan for aktsomhetsvurderingene og en rutine for besvarelse av informasjonsforespørsler. Dere kan risikere å motta en forespørsel om informasjon midt i sommerferien. Vil dere da klare å besvare henvendelsen innen lovens frist på 3 uker?
Vår anbefaling er at selskapene får på plass en intern rutine for hvordan de skal løse dette på en hensiktsmessig måte. Opprett for eksempel en egen e-postadresse eller kontaktskjema for enklest mulig å kunne identifisere henvendelsene og overholde svarfristen.
Advokat / partner
Senioradvokat
Aktuelt
-
Interne opprykk i Harris ❘ Hege Skansen og Vibeke Frøyseth blir senioradvokater
-
Ingrid Kyvig blir partner i Harris
-
Frokostmøte | Høyesterett har satt punktum i Strandsonesaken – hva betyr det?
-
Høyesterettsdom om strandsonesak – Harris forklarer
-
Hva gjør du hvis entreprenøren går konkurs?
-
Frivillig retting av skatt kan forsvinne
-
Innleieforbudet behandlet i EFTA-domstolen i dag
-
Avklaring fra EU-domstolen – kommersielle formål kan utgjøre berettigede interesser etter GDPR
-
Nye krav til kjønnsrepresentasjon i styrene – Har selskapet kontroll på endringene?
Kompetanse
-
Bedrift
- Arbeidsrett
- Bærekraft
- Bedrifts- og industrikontrakter
- Compliance
- Eiendomsmegling
- Eiendomstransaksjoner
- Eiendomsutvikling
- Ekspropriasjon
- Entreprise
- Familie, arv og skifte
- Forvaltningsrett
- Havbruk
- Immaterialrett
- Insolvens og restrukturering
- Konkurranserett, statsstøtte og EØS
- Næringseiendom
- Offentlige anskaffelser
- Personvern
- Plan- og bygningsrett
- Proptech
- Prosess og tvisteløsning
- Selskapsrett
- Skatt- og avgiftsrett
- Transaksjoner
-
Eiendom
- Bærekraft
- Eiendomsmegling
- Eiendomstransaksjoner
- Eiendomsutvikling
- Ekspropriasjon
- Entreprise
- Fast eiendom
- Håndverkertjenester
- Jordskifte
- Miljø- og energirett
- Næringseiendom
- Plan- og bygningsrett
- Proptech
- Prosess og tvisteløsning
- Skatt- og avgiftsrett
- Tingsrett
- Tomtefeste
- Transaksjoner
- Tvist etter kjøp/salg av eiendom