BT «går seg litt bort» i vårt merverdiavgiftssystem

Hvorfor er fremstillingen feil? Momsadvokaten forklarer

Vårt merverdiavgiftssystem skiller mellom omsetning (salg) som er omfattet av loven og omsetning som ikke er omfattet av loven. Omsetning som ikke er omfattet av loven kalles unntatt omsetning. Salg av adgang til å trene på treningssenter er unntatt fra loven, og derfor er treningsavgiften ikke tillagt moms i dag.

En konsekvens av at det i dag ikke er moms på treningsavgiften, er at treningssentrene ikke får fradrag for moms. Dersom et treningssenter kjøper en vare for kroner 100, så er kroner 20 moms. Momsen går ikke til fradrag, og endelig kostnad er derfor kroner 100. Kostnaden på kroner 100 må lempes over på kunden gjennom treningsavgiften.

Blir forslaget til lov, så får treningssenteret fradrag for moms. Varen til kroner 100 koster nå bare kroner 80, siden momsen går til fradrag, dvs. tilbakebetales fra staten. Kostnaden som må lempes over på kunden gjennom treningsavgiften er nå kroner 80. Men det vil selvsagt være opp til den enkelte kjede eller senter om de faktisk reduserer prisen.

Det er helt vanlig at treningssentre drives fra leide lokaler, og husleien utgjør en stor del av kostnadene hos treningssentre. I dag vil en huseier som leier ut til et treningssenter ikke få fradrag for moms. Huseier må derfor også lempe kostnaden som er moms over på treningssenteret gjennom husleien.

Dersom treningsavgiften blir belagt med moms, vil huseier få fradrag for moms på investeringer og driftsutgifter til bruk i utleien til treningssenteret. Momsen er da ikke lengre en kostnad som må dekkes gjennom husleien. I beste fall kan husleien som treningssenteret må betale synke med 20%.

Dersom forslaget blir en realitet så vil treningssentrene etter fradrag for moms kunne få lavere kostnader som må innhentes gjennom treningsavgiften. I sum er det derfor ikke slik at artikkelen gir uttrykk for, at innføring av moms på treningsavgift medfører et tillegg på treningsavgiften tilsvarende merverdiavgiftssatsen som skal tillegges, etter forslaget med 25%. I alle fall ikke dersom huseiere og treningskjeder ikke benytter anledningen, men heller ser hvordan lovendringen kan utnyttes til det beste for alle parter.

Med noen justeringer kan merverdiavgift være en veldig god ide

Det er ingen tvil fra saklig hold om at trening holder oss friskere, og at en friskest mulig befolkning er godt nytt for vår samfunnsøkonomi.
Ut fra dette perspektivet er det en mer optimal løsning at treningsavgiften ble momsbelagt med redusert sats, dvs. med en sats lavere enn 25%. Innenfor f.eks. persontransport er det moms med redusert sats på 10%.

Bybanen og annen kollektivtransport får fradrag for moms på 25%, og beregner 10% moms på billetten. I 2021 var skatteutgiften hos staten ved denne reduserte satsen til
persontransportsektoren beregnet til 3 milliarder kroner. Redusert skatteutgift for staten innebærer korresponderende skattelettelse hos persontransportsektoren. Merverdiavgiften blir da nærmest en subside, på linje med den subsidie BT og andre aviser får gjennom at avisen er momsbelagt med momssats på null.

En innføring av momsplikt på treningsavgift, men med redusert sats og samtidig fradragsrett, kunne samlet gi en skattelettelse for treningssentrene. Innføring av moms på treningsavgift kan altså bidra til å viske ut klasseskillet i folkehelsen, mellom de som har økonomi og de som ikke har økonomi til å betale treningsavgift. Forslaget til endret merverdiavgiftslov må bare endres litt.