Nærmere om sakens bakgrunn
Saken for Høyesterett gjaldt krav om forsikringsutbetaling på omkring 77 millioner kroner etter skade på et vannkraftverk. Kraftverket hadde tegnet forsikring, men forsikringsselskapet avslo kravet om forsikringsdekning fordi selskapet mente at skaden ikke var «plutselig» og at den derfor ikke var omfattet av forsikringen.
Skaden oppstod i løpehjulskammeret i vannkraftverket. Begynnelsen på skadene som førte til at løpehjulskammeret brøt sammen, var at betongen rundt kammeret over tid ble vasket ut og at det kom inn vann som medførte rustdannelser. Som følge av dette ble flere av ribbene ødelagt, og bolter som holdt kammerhalvdelene sammen løsnet eller falt ut.
Det ble lagt til grunn at skadeutviklingen hadde gått over flere tiår, men at den gikk raskere mot slutten. Det var i den siste fasen av skadeutviklingen, da løpehjulskammeret kom ut av balanse og skovlene begynte å slå i veggen, at skaden ble oppdaget. Denne siste fasen skjedde raskt, i løpet av én til to dager.
Skaden hadde ifølge Høyesterett utviklet seg over tid, og var ikke «plutselig»
Vilkåret om at forsikringen dekker «plutselig og uforutsett fysisk skade» er et vanlig dekningsvilkår, og tar sikte på å avgrense forsikringsdekningen mot påregnelige tap.
Partene var i denne saken enige om at skadene som førte til at løpehjulskammeret måtte skiftes var uforutsette og fysiske. Spørsmålet for Høyesterett var derfor avgrenset til om skaden også var «plutselig». Høyesterett kom, i likhet med tingretten og lagmannsretten, til at skaden ikke var «plutselig» og at det derfor ikke var forsikringsdekning.
Høyesterett viste til at forsikringsvilkåret må tolkes objektivt og ut fra en naturlig språklig forståelse. Det var ikke av betydning for tolkningen at forsikringen var ment å være en «all risk»-forsikring. Det var heller ikke avgjørende at det var vanskelig å oppdage skaden på et tidligere tidspunkt.
Ved vurderingen av om det hadde skjedd en plutselig fysisk skade, viste Høyesterett til at det må skilles mellom årsaken til skaden og skadevirkningen. En skade som består i at gjenstanden over tid har blitt nedbrutt er ikke en plutselig fysisk skade. Dersom nedbrytningen derimot plutselig og uforutsett fører til en ny skade, kan denne skaden være dekket under forsikringsvilkåret. Dette vil eksempelvis være hvor en gradvis skadeutvikling på en forsikret gjenstand kan føre til plutselig skade på andre forsikrede gjenstander.
Høyesterett åpnet for at en indre skadeutvikling etter omstendighetene kan være årsak til en plutselig skade på gjenstanden, men i denne saken mente Høyesterett at sammenbruddet av løpehjulskammeret var en videreutvikling av den samme gradvise skadeutviklingen, og skaden var derfor ikke «plutselig».
Dommens betydning for forsikringstakere
Bakgrunnen for forsikringsforetakenes vilkårsbegrensning om at fysisk skade må ha skjedd «plutselig og uforutsett» er at de vil avgrense mot skader som forsikringstaker kunne regne med og dermed beskyttet seg mot. Dommen fra Høyesterett viser likevel at det ikke er avgjørende hvorvidt forsikringstaker kunne oppdaget skaden, og dermed beskyttet seg mot den. Det var heller ikke avgjørende hvilke forventninger forsikringstaker hadde til dekningsomfanget.
Dommen synliggjør hvor viktig det er at forsikringstaker selv grundig vurderer hvilke risikoer som foreligger i egen virksomhet og om forsikringsvilkårene i tilstrekkelig grad sikrer disse.
Det er fremdeles noen uavklarte spørsmål knyttet til vilkåret «plutselig» skade. Høyesterett åpnet for at en indre skadeutvikling etter omstendighetene kan være årsak til en plutselig skade på gjenstanden, men de avklarer ikke hva som skal til. Høyesterett tok heller ikke stilling til om en skadeutvikling på omtrent to dager, den siste fasen, ville falt innenfor kriteriet «plutselig».