Dom | Høyesterett: Feriepenger foreldes ikke

Bakgrunn for saken

Tre helsearbeidere jobbet for Recoveryakademiet AS under oppdragsavtaler, men skulle ha vært klassifisert som arbeidstakere. De tre hadde over flere år oppdragsavtaler, betegnet «konsulentavtale» der de utførte helse- og omsorgsarbeid i selskapets omsorgsboliger. Kontraktene var mer eller mindre like, de hadde seks måneders varighet og ble løpende forlenget ved inngåelse av nye tilsvarende avtaler.

En av de tre reiste sak 9. juli 2020 og fremmet blant annet krav om etterbetaling av lønnsytelser i form av overtidstillegg, tariffestede tillegg eller andre tillegg, feriepenger, og etterinnmelding i selskapets tjenestepensjonsordning.

Saken ble stanset som følge av at en sak med parallelle problemstillinger – Stendi I – var anket til Høyesterett. Når denne ikke slapp inn for Høyesterett ble saken gjenopptatt og de to andre helsearbeiderne kom inn med tilsvarende krav.

De tre fikk siden medhold i at de var feilklassifisert og ble tilkjent betydelige beløp i etterbetaling for ulike lønnsytelser og feriepenger for tingrett og lagmannsrett.

Høyesteretts behandling

Partene var enige om at de tre hadde vært feilklassifisert som oppdragstakere. Det var for Høyesterett ikke enighet om det etterbetalingskrav de tre kunne gjøre gjeldende.

Saken knytter seg til to hovedspørsmål, som er angitt slik i avsnitt 57:

• «hvilke prinsipper som gjelder for etteroppgjør av tilleggskrav for arbeid utført av en arbeidstaker som har vært feilklassifisert som oppdragstaker – her krav på betaling for ubetalt overtid, ubetalte timer og ulempetillegg.»
• «om utbetalt honorar under oppdragsavtalen kan tjene som grunnlag for feriepenger, og om slike krav foreldes.»

Høyesterett har delt seg i et flertall (tre dommere) og et mindretall (to dommere) i spørsmålet om hvilke prinsipper som skal anvendes ved etteroppgjøret. Knyttet til spørsmålet om foreldelse av krav på feriepenger var det derimot ikke dissens.

Du kan lese dommen her: Norges Høyesterett – Dom: HR-2024-2368-A – Lovdata

Prinsippene for etteroppgjøret

Flertallets konklusjon er at de ufravikelige reglene i arbeidsmiljøloven skal legges til grunn for beregningen av de tillegg de tre hadde krav på som reelle arbeidstakere. Dette med mindre noe annet er gyldig avtalt mellom partene.

Videre presiserer flertallet at om «det som allerede er betalt, helt eller delvis kompenserer for de krav som er fremsatt, må det gjøres fradrag for å hindre overkompensasjon.»

Altså vil det med utgangspunkt i et eventuelt lønnskrav etter arbeidsmiljøloven gjøres fradrag for kompensasjon som ligger innbakt i den «feilaktig» ytelsen som oppdragstaker.

Men, Høyesterett presiserer også at det er arbeidsgiveren som har «bevisbyrden for overkompensasjonen».

Foreldelse av feriepengene

Ettersom det feriepengegrunnlaget de tre hadde opparbeidet strakk seg over en lang periode, var det en problemstilling om disse var gjenstand for løpende foreldelse. Det korte svaret som hele Høyesterett var enig i var at feriepengekravet ikke ble løpende foreldet.

Avgjørelsen er på dette punkt ikke veldig overraskende gitt avgjørelsen i Stendi II for lagmannsretten; Borgarting lagmannsrett – Dom: LB-2023-32732 – Lovdata. Høyesteretts avgjørelse følger i stor grad de samme argumenter og resonnementer som har blitt trukket frem.

Høyesterett fremhever blant annet i avsnitt 130 følgende: «Etter mitt syn har en arbeidstaker som er feilklassifisert som oppdragstaker ikke hatt mulighet til å gjøre sine rettigheter etter ferieloven gjeldende.»

Et sterkt underliggende argument for avgjørelsen er at arbeidsgiver var skyld i at ferien ikke har blitt avviklet og/eller feriepenger var blitt utbetalt. I en slik situasjon ville et motsatt resultat fremstått lite rimelig.

Hva kan vi lære?

Etter vårt syn er ikke Høyesteretts avgjørelse noen stor overraskelse gitt utviklingen knyttet til forholdet mellom oppdragstakere og arbeidstakere de senere år. Avklaringen om at feriepengekrav ikke foreldes er en viktig avklaring av rettigheter for arbeidstakere i slike situasjoner.

Avgjørelsen knyttet til hvordan overtidskrav mv. ble beregnet innebærer at de tre fikk store krav på etterbetaling. Etter vårt syn ville arbeidsgiver om de hadde planlagt for og lagt til grunn at de tre var arbeidstakere fra oppstart nok i betydelig grad kunne redusert/unngått kravene. Selskaper som vurderer å anvende oppdragstakere i situasjoner hvor det er tale om oppgaveløsning som vil pågå over svært mange timer sammenhengende, eller arbeid vil kunne pågå til alle døgnets timer – tenk dere grundig om og kontakt rådgiver før dere blir for kreative.

Et praktisk problem knyttet til saken

Recoveryakademiet AS har som en følge av store økonomiske utfordringer som et alternativ til konkurs gått til rekonstruksjon. Dette kan få store konsekvenser for hvor stor del av de kravene helsearbeiderne ble tilkjent som faktisk dekkes for de tre. Vi har skrevet om rekonstruksjon i virksomheter tidligere; Ny lov om rekonstruksjon for å redde bedrifter – Harris.