Forslag til ny lov om arv og dødsboskifte
Publisert / sist endret: 28. juni 2018
I statsråd den 22. juni 2018 la regjeringen frem forslag til ny lov om arv og dødsboskifte som vil erstatte skifteloven av 1930 og arveloven av 1972.
Nye arveregler
Det fremgår av lovforslaget at det skal være tilpasset dagens familiemønstre og oppfatninger av hva som er en rettferdig fordeling av arv. I hovedsak videreføres likevel gjeldende arveregler, bl.a. om slektens arverett, den gjenlevende ektefellens og samboeres arverett, og reglene om livsarvingenes rett til såkalt pliktdelsarv.
Regjeringen har selv fremhevet følgende endringsforslag:
- Grensen for hva en arvelater er pliktig til å gi hvert barn (pliktdelen), øker fra én million kroner til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp (i dag ca. 2,4 millioner kroner).
- Den særlige beløpsbegrensningen i gjeldende lov på 200 000 kroner for andre livsarvinger enn barn fjernes.
- I motsetning til før, skal man kunne testamentere bort bestemte eiendeler, også om slike eiendeler er verdt mer enn arvingens andel av arven. Arvingen må i så fall betale det overskytende til boet.
Videre er skiftelovens regler om skifte av felleseie ved samlivsbrudd foreslått inntatt i et nytt kapittel i ekteskapsloven.
Lovforslaget har bakgrunn i Skiftelovutvalgets utredning fra 2007 og Arvelovutvalgets utredning fra 2014. Den foreslåtte lovstrukturen innebærer at saksbehandlingsreglene for booppgjøret i dødsbo og felleseiebo vil bli å finne i samme lov som de materielle reglene om hvem som har rett til hvor stor andel av henholdsvis arven og felleseiet.
Det er ikke klart når og i hvilken form nye regler om arv og skifte eventuelt vil bli vedtatt av Stortinget.
Kontakt oss
Harris har lang tradisjon som trygg rådgiver for familier. Vi bistår i saker om arvespørsmål samt ved skifteoppgjør etter dødsfall og samlivsbrudd.
På våre nettsider har vi samlet nyttig informasjon om disse rettsområdene. Her finner du også kontaktinformasjon til våre tilknyttede advokater.
Aktuelt
-
Moms-fritaket for elbiler og budsjettforliket – hva skjer nå da?
-
7 praktiske grep for bedre håndtering av mva i næringsleieavtaler
-
Korleis kan ein innfri driveplikt?
-
Er enkle avtalar om bruksrett alltid det beste?
-
Nye krav til kjønnsrepresentasjon i styrene – Har selskapet kontroll på endringene?
-
Avkortning av arveforskudd – avklaring i ny dom fra Høyesterett
-
Har du en eiendom som du vil dele i flere? Hva må du tenke på?
-
Borettslagsmodellen: på dødens rand — men ikke helt død
-
Rullering av KPA i Bjørnafjorden: kommunen opnar for høyringsinnspel
Kompetanse
-
Bedrift
- Arbeidsrett
- Bærekraft
- Bedrifts- og industrikontrakter
- Compliance
- Eiendomsmegling
- Eiendomstransaksjoner
- Eiendomsutvikling
- Ekspropriasjon
- Entreprise
- Erstatningsrett
- Familie, arv og skifte
- Forsikringsrett
- Forvaltningsrett
- Havbruk
- Immaterialrett
- Insolvens og restrukturering
- Konkurranserett, statsstøtte og EØS
- Næringseiendom
- Offentlige anskaffelser
- Personvern
- Plan- og bygningsrett
- Proptech
- Prosess og tvisteløsning
- Selskapsrett
- Skatt- og avgiftsrett
- Transaksjoner
-
Eiendom
- Bærekraft
- Eiendomsmegling
- Eiendomstransaksjoner
- Eiendomsutvikling
- Ekspropriasjon
- Entreprise
- Fast eiendom
- Håndverkertjenester
- Jordskifte
- Miljø- og energirett
- Næringseiendom
- Plan- og bygningsrett
- Proptech
- Prosess og tvisteløsning
- Skatt- og avgiftsrett
- Tingsrett
- Tomtefeste
- Transaksjoner
- Tvist etter kjøp/salg av eiendom
-
Privat
- Arbeidsrett
- Barnevern
- Eiendomsmegling
- Ekspropriasjon
- Erstatningsrett
- Familie, arv og skifte
- Fast eiendom
- Forsikringsrett
- Forvaltningsrett
- Håndverkertjenester
- Immaterialrett
- Personskade
- Plan- og bygningsrett
- Prosess og tvisteløsning
- Skatt- og avgiftsrett
- Tingsrett
- Tomtefeste
- Tvist etter kjøp/salg av eiendom