Næringens rolle i ny kommuneplan

23. august 2024

Bergen kommune skal rullere kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Nå er det avgjørende at eiendomsbesittere og utbyggere engasjerer seg.

Denne saken ble først publisert på Estatevest.no den 23.august 2024.

Arbeidet med kommuneplanen vil legge føringer for byens utvikling de neste årene, både når det gjelder hvordan byen skal vokse og hvilke prioriteringer som skal ligge til grunn for både samfunnsutvikling og arealbruk. I denne prosessen er det avgjørende at eiere av næringseiendommer, utbyggere og andre næringsaktører tar aktivt del. Erfaringer fra tidligere kommuneplanarbeid har vist at næring ikke har fått en så sentral plass som den burde. Et attraktivt arbeidsmarked og et attraktivt næringsliv er en forutsetning for god byutvikling. Samtidig har næringslivet ofte kommer på banen for sent, noe som også av den grunn har ført til at viktige hensyn og behov ikke blir godt nok ivaretatt. Denne gangen må næringen være tydelig til stede fra start.

Hvorfor er det viktig å engasjere seg nå?

En kommuneplan er mer enn bare en strategisk retningslinje – den er et juridisk bindende dokument som setter rammene for hvordan arealene i kommunen kan brukes. For eiere av næringseiendommer betyr dette at reguleringer knyttet til plankrav og formelle krav til prosesser for bruksendring, arealformål, herunder hvilke type næring og virksomhet som tillates hvor, byggehøyder, parkeringsnormer og annet blir fastsatt i denne planen. Dersom næringslivet ikke er involvert i prosessen, risikerer man at viktige næringsarealer enten tas ut, blir nedprioritert eller får bestemmelser som begrenser fleksibiliteten og utviklingsmulighetene for eksisterende og nye bygg. Bergen kommune legger nå opp til et parallell-løp der samfunnsdel og arealdel utvikles samtidig, med mål om å få planene vedtatt i inneværende byrådsperiode. For næringslivet betyr dette at prosessen går fort, og viktigheten av å følge med blir desto viktigere slik at en kan ivareta og få sikret sine interesser på beste måte.

Den tidligere kommuneplanen (KPA) har i stor grad vært fokusert på boligbygging, grøntstruktur og samfunnsbehov, mens næringsaktørenes perspektiver har blitt mindre vektlagt. Dette har ført til utfordringer med å tiltrekke seg nye investeringer og holde på den kompetansen byen ønsker å beholde. Skal Bergen lykkes med å være en konkurransedyktig by for næringsliv og arbeidsplasser, må kommuneplanen i større grad reflektere næringens behov, enten det gjelder utviklingsmuligheter for eksisterende eiendommer, tilrettelegging for nye næringsområder eller rammebetingelser som gir fleksibilitet til å møte markedets krav.

Hvordan kan næringsaktørene engasjere seg?

Det finnes flere muligheter for å delta og påvirke i planprosessen:

1. Delta aktivt i høringsprosesser og dialogmøter: Kommunen legger til rette for flere dialogmøter og innspillsrunder. Her har næringslivet en gylden anledning til å komme med konkrete innspill. Både bransjeforeninger, enkeltaktører og eiendomseiere bør delta for å sikre at deres interesser blir ivaretatt.

2. Organisere og koordinere felles stemme gjennom bransjenettverk: Gjennom å stå samlet som næring, enten gjennom nettverk eller organisasjoner, kan man få sterkere gjennomslag. Når næringslivet fremmer samkjørte budskap, øker sjansen for at disse blir tatt på alvor i beslutningsprosessene.

3. Bidra med innsikt og data: Det er ofte nyttig for kommunen å få tilgang til konkret informasjon om behov, markedstrender og utfordringer som næringslivet står overfor. Aktører som kan dokumentere hvordan visse reguleringer vil påvirke drift og utvikling, kan spille en nøkkelrolle i å forme mer treffsikre planer.

Veien videre – en næringsvennlig kommuneplan

For Bergen å utvikle seg som en attraktiv by for både eksisterende og nye virksomheter, må den nye kommuneplanen tilpasses næringslivets behov på en bedre måte enn tidligere. Dette handler ikke bare om å sikre tilstrekkelig med næringsarealer, men også om fleksibilitet i reguleringene og hensyn til fremtidige vekstbehov og morgendagens næringsliv. For å oppnå dette må næringslivet selv ta ansvar for å bli hørt. Hvis ikke, kan resultatet bli en kommuneplan som begrenser vekst og utvikling.

Bergen har potensial til å styrke sin posisjon som en innovativ og attraktiv næringsby. Men dette krever at de som sitter med eierskap til næringseiendommer, er proaktive i prosessen. Nå er tidspunktet for å ta del i arbeidet med ny kommuneplan, slik at byen ikke bare utvikles i riktig retning, men også sikrer de rette rammebetingelsene for en levedyktig og dynamisk næring.