Ny voldserstatnings­lov fra 1. januar 2023

12. januar 2023

1. januar 2023 trådte ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte i kraft (voldserstatningsloven). Målet med loven er at voldserstatningsordningen skal bli enklere, mer forutsigbar, rettferdig og effektiv, samtidig som rettssikkerheten til partene styrkes.
Loven innebærer flere endringer fra den nå opphevede voldsoffererstatningsloven, som det er verdt å merke seg. Særlig sentralt står endringer knyttet til hvor en voldshandling må være skjedd, hvilke voldshandlinger man kan få erstatning for og når fristen for å søke erstatning utløper.

Geografiske virkeområde

Voldserstatning skal ytes når både den voldsutsatte og skadevolderen befant seg i Norge da voldshandlingen ble begått. Dette gjelder uavhengig av om den voldsutsatte er fast bosatt i Norge eller kun er i Norge for et kortvarig opphold.

Når det gjelder handlinger som er begått i utlandet, er det ved den nye loven ikke lenger adgang til å få erstatning dersom saken ikke er behandlet av en norsk domstol.

En annen endring er at handlinger begått over internett overfor skadelidte bosatt i utlandet ikke lenger vil omfattes av voldserstatningsordningen. Departementet påpekte i lovproposisjonen inntatt i Prop. 238 L (2020-2021) at voldserstatningsordningen kun er ment å gi erstatning for handlinger der både skadevolderen og den voldsutsatte oppholdt seg i Norge da handlingen ble begått. Nemndspraksis har imidlertid åpnet for å tilkjenne erstatning til skadelidte i utlandet for handlinger begått over internett, dersom skadevolderen utførte handlingen fra Norge. Dette faller nå utenfor loven.

Voldshandlingene som omfattes

Det saklige virkeområde til den nye voldserstatningsloven knytter seg til bestemte straffebud. På denne måten skal den voldsutsatte lett kunne forutse om det han eller hun er utsatt for er omfattet av ordningen.

Endringen innebærer at noen handlinger som tidligere var omfattet ikke lenger vil være det. Samtidig er tilleggsvilkåret som gjaldt etter voldsoffererstatningsloven om at det måtte foreligge en personskade nå fjernet. Det er derfor tilstrekkelig at handlingen faller innenfor et av lovens nevnte straffebud for at handlingen omfattes.

Fristen for å søke erstatning

Fristene for å søke om voldserstatning snevres inn i den nye loven, og den nye loven opererer med tre ulike frister:

  • Hvis den voldsutsatte ved dom er tilkjent erstatning av skadevolderen, må det fremmes krav om å få utbetalt erstatningen av staten innen seks måneder etter at dommen ble rettskraftig
  • I saker der det ikke foreligger dom, men det finnes en skadevolder å rette kravet mot, må søknaden fremmes før kravet mot skadevolderen er foreldet
  • I saker der skadevolder er død eller ukjent må søknad om erstatning fremmes innen ett år etter at det er truffet endelig påtaleavgjørelse i saken

De nye reglene er ment å hjelpe de voldsutsatte til raskere å kunne gå videre i livet. Realiteten er nok dessverre at mange voldsofre ikke er klare for å søke erstatning kort tid etter hendelsene de ble utsatt for. Dette antas særlig å gjelde i saker hvor det ikke er offeret selv som anmelder forholdet.

De nye fristene gjør at det er viktig å kontakte advokat tidlig for å unngå rettstap.

Andre endringer

Effektivt oppgjør i saker hvor det foreligger dom

Ett av formålene med voldserstatningsloven er at voldserstatningsordningen skal bli mer effektiv. Som en del av dette skal voldsofre som er tilkjent erstatning ved dom, og hvor forholdet er anmeldt, automatisk få utbetalt erstatningen fra staten dersom det fremmes krav om dette. Voldsofrene trenger i slike situasjoner altså ikke å fremme en søknad om voldserstatning, slik de måtte etter den gamle loven.

Den påståtte skadevolder er part i saken

For saker hvor det ikke foreligger dom, skal den påståtte skadevolderen etter den nye voldserstatningsloven være part i saken og har dermed rett til å uttale seg.

Hvem som kan kreve erstatning

Den nye voldserstatningsloven følger alminnelig erstatningsrett. Dette betyr grovt sagt at de som har krav på erstatning fra skadevolderen, eller ville hatt det dersom skadevolderen var kjent og i live, har rett på voldserstatning fra staten. Endringen kan medføre både utvidelser og innskrenkinger sammenlignet med tidligere lov. Eksempelvis vil søsken til avdøde ikke lenger kunne kreve erstatning.

Utmåling av erstatning og beløpsgrense

Ved den nye voldserstatningsloven er det gått bort fra egne utmålingsregler. Nå gjelder reglene i skadeerstatningsloven §§ 3-1, 3-2, 3-4 og 3-5 ved utmåling av voldserstatning.

Erstatningens øvre grense er økt til 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden per person per sak. Grensen er gitt tilbakevirkende kraft, slik at de som har fått erstatningen avkortet grunnet den øvre grensen, kan søke om tilleggserstatning.

Retten til å få oppnevnt bistandsadvokat for å søke om erstatning er innskrenket

Tidligere inngikk bistand til å søke om voldserstatning i bistandsadvokatens oppdrag eller kunne dekkes av rettshjelpsloven. Etter den nye loven reguleres dette i en særbestemmelse. Bestemmelsen fastsetter at advokatutgifter kan kreves dekket dersom «sakens omfang eller kompleksitet tilsier det».

Du kan lese mer om voldsoffererstatning og vilkår for erstatning her.