Prinsippsak om eksklusivitet og lojalitet i leveringsavtaler til Høyesterett

Hva handler saken om?

Tvisten gjaldt et mangeårig samarbeid der Isola utviklet og produserte frakoblingsmatter, mens Dural kjøpte mattene, satte sitt varemerke på dem og solgte videre til kunder i en rekke land (såkalt white-labels). Etter at Dural i hemmelighet hadde utviklet et tilsvarende produkt sammen med en italiensk produsent (TeMa), og begynte å kjøpe matter også derfra, valgte Isola i juli 2022 å heve leveringsavtalen med øyeblikkelig virkning.

Isola mente Durals opptreden var et alvorlig kontraktsbrudd. Isola begrunnet hevingen med at det forelå en eksklusivitetsplikt som forhindret Dural fra å kjøpe tilsvarende matter fra TeMa, og fordi Dural lot TeMa produsere en kopi av Isolas matte som deretter ble solgt under samme varemerke som tidligere, uten at Isola ble informert.

Dural på sin side hevdet at avtalen ikke inneholdt noen plikt til å kjøpe matter bare fra Isola, så lenge minimumsvolumet ble oppfylt, og at samarbeidet med TeMa og såkalt «reverse engineering» av produktet var lovlig og ikke i strid med markedsføringsloven § 25 eller lojalitetsplikten.

Lagmannsretten frifant Dural og ga erstatning

Lagmannsretten konkluderte med at Isolas heving av avtalen var urettmessig, og ga Dural medhold i krav om erstatning. Retten la særlig vekt på følgende punkter:

• Ingen eksklusivitetsplikt for Dural

Avtalen fra 2015 ga Isola en klar eksklusivitetsplikt (Isola kunne ikke selge mattene til andre enn Dural og noen få unntak), men sa ingenting om at Dural måtte kjøpe alle sine matter fra Isola. Når avtalen uttrykkelig regulerte eksklusivitet for den ene parten, men var taus om den andre, mente retten at det ikke var grunnlag for å «lese inn» en tilsvarende plikt for Dural.

• Ingen brudd på lojalitetsplikten

Retten var kritisk til at Dural i det skjulte fikk TeMa til å kopiere Isolas produkt, og at dette naturlig nok ble opplevd som et tillitsbrudd. Likevel kom lagmannsretten til at verken selve kopieringen eller hemmeligholdet ga grunnlag for hevning. Produktet var ikke patentbeskyttet, og reverse engineering er da som utgangspunkt lovlig. Avtalen inneholdt heller ikke egne regler som vernet Isola mot slik kopiering eller krevde at Dural måtte opplyse om sine strategiske valg.

• Minimumskjøp var oppfylt

 Lagmannsretten la til grunn at Dural hadde en plikt til å kjøpe et visst minimumsvolum per år, men fant at volumforpliktelsen for 2022 faktisk ble oppfylt til tross for hevingen. Det forelå dermed ikke «antesipert mislighold» som kunne begrunne heving.

Lagmannsretten kom etter dette til at Isola hadde hevet avtalen uten rett, og at Dural derfor hadde krav på erstatning. Erstatningen ble fastsatt til om lag 36 millioner kroner for tapt fortjeneste i perioden frem til avtalen uansett ville vært avsluttet, etter en samlet skjønnsmessig vurdering av partenes tap og besparelser.

Temaene for Høyesteretts behandling

Anken til Høyesterett er delvis tillatt fremmet, og behandlingen av saken er begrenset etter tvisteloven § 30-14 tredje ledd. Det betyr at Høyesterett ikke skal se på alle sider av dommen, men bare bestemte rettsspørsmål.

Høyesterett har besluttet at spørsmål om hvorvidt Isola har reklamert i tide, og om Isola har akseptert Durals kjøp av matter fra TeMa foreløpig ligger utenfor rammen for ankeforhandlingen.

Saken reiser flere spørsmål av prinsipiell interesse for næringsliv og kontraktsrett, og det er disse spørsmålene Høyesterett særlig ventes å belyse:

• Hvor langt rekker lojalitetsplikten i kommersielle kontrakter? 

Høyesterett får anledning til å avklare i hvilken grad langvarige samarbeidsforhold, felles produktutvikling og tette økonomiske bånd kan gi grunnlag for særskilte lojalitetsplikter utover det som følger av selve avtaleteksten. Saken aktualiserer også hvor langt en profesjonell part kan gå i å planlegge alternative leverandører i hemmelighet uten å måtte informere sin avtalepart.

• Kan eksklusivitet «innfortolkes» i en profesjonell avtale? 

Lagmannsretten har lagt betydelig vekt på ordlyden og en objektiv tolkning av en avtale mellom profesjonelle parter. Høyesterett vil måtte vurdere hvorvidt etablert praksis og «felles prosjekt»-tekning kan danne grunnlag for eksklusivitetsforpliktelser. Høyesterett vil trolig også si noe om hvor høy terskelen er for å fravike en klar og ubalansert ordlyd i profesjonelle kontrakter.