Endringer i inntektsskatt

Høyere skatt på høy inntekt

I Hurdalsplattformen tilkjennega regjeringen Støre at det skulle bli høyere skatt for de som tjener over kroner 750 000, mens resten skulle få skattelettelser. Dette ser en igjen i forslaget til statsbudsjett som kom 8. november.

Skatt på alminnelig inntekt skal holdes på 22 %, både for selskaper og privatpersoner.

Trinnskatt (det progressive elementet på lønn, personlig næringsinntekt o.l) skal økes med 0,1 % på trinn 3 og trinn 4. Dette innebærer at det skal betales 13,3 % skatt av inntekt mellom kroner 651 250 og opp til kroner 1 052 200, og 16,3 % av inntekt som overstiger kroner 1 052 200.

Trygdeavgiften foreslås redusert med 0,1 %, fra 8,2 % til 8, 1%.

Høyere skatt på utbytte m.v.

Ikke uventet foreslår regjeringen Støre å skjerpe beskatningen av utbytte og andre eierinntekter. Dette skal gjøres ved å øke oppjusteringsfaktoren fra 1,44 til 1,6. Økningen vil innebære at effektiv skatt på utbytte øker fra 31,68 % til 35,2 %.

For utbytte vil marginalskatten på eier og selskap sett under ett øke fra 46,7 % til 49,5 %. Selskapet skal fortsatt betale 22 % i skatt av resultatet. Av et resultat på 100 vil selskapet dermed betale 22 i skatt. Dersom selskapet betaler de resterende 78 ut som utbytte vil private aksjonærer svare skatt med 27,5 og sitte igjen med 50,5.

Endringen gjelder ikke bare utbytte, men omfatter også andre såkalte eierinntekter som renter på lån aksjonær har ytt til selskapet, uttak fra aksjesparekonto som overstiger innskudd, gevinst ved realisasjon av aksjer, utdeling fra og gevinst ved salg av deltakerfastsatte selskaper.

For selskaper som har midler til det, og planlegger å foreta en utdeling av utbytte kan det være hensiktsmessig å gjennomføre ekstraordinære utbytteutdelinger før årsskiftet. Vurderingen bør imidlertid være helhetlig. Den ekstraordinære utdelingen bør ikke belaste selskapet mer enn ønskelig, og en må være oppmerksom på at uttaket også har en virkning på formuesskatten.

Foreldrefradrag

Regjeringen Solberg foreslo å øke maksimalgrensene for foreldrefradrag ved å gi fradrag i alminnelig inntekt for inntil kroner 25 000 per barn i statsbudsjettet for 2022.

Regjeringen Støre trekker dette forslaget og ønsker å videreføre den gjeldende ordningen.  Dette innebærer at det gis inntil 25 000 kroner i fradrag for det første barnet, mens det for hvert barn utover det første gis inntil 15 000 kroner i fradrag.

Fagforeningsfradrag

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil doble maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent. Regjeringen vil gjennomføre opptrappingen over to år, og foreslår at maksimalt fradrag økes med om lag 50 pst. i 2022, til 5 800 kroner. Den foreslåtte økningen gjelder både fradrag for fagforeningskontingent etter skatteloven § 6-20 og for kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner etter skatteloven § 6-19 andre ledd.

Gavefradrag

Det gis i dag fradrag i skattepliktig inntekt for pengegaver til visse frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn, jf. skatteloven § 6-50.

Gaven må være på minst 500 kroner til hver organisasjon. I 2021 er det maksimale fradragsbeløpet 50 000 kroner.

Regjeringen foreslår å redusere den maksimale fradragsgrensen for pengegaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kroner.

Regjeringen begrunner dette med at gaver er en privat kostnad som svekker skattegrunnlaget, og at det i størst grad kommer de med høye inntekter til gode.

Regjeringen fremhever videre at det gjeldende fradraget virker kompliserende blant annet fordi det er krevende å avgrense hvilke organisasjoner som skal omfattes. Til dette er å bemerke at en halvering av fradragsbeløpet til 25 000 kroner ikke synes å tilrettelegge for at ordningen skal bli mindre komplisert. Regjeringens argument kan likevel tolkes i retning av at dette er et første steg for fullstendig avvikling av ordningen.

Det er foreslått at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Elbiler i firmabilbeskatningen

Mange arbeidstakere har i dag ordninger for firmabil.

Fordelen ved å bruke arbeidsgivers bil til private formål er skattepliktig inntekt. Elbiler har i den forbindelse en særskilt verdsettelsesrabatt ved at kun 60 pst. av listeprisen legges til grunn ved beregning av fordelen for elbiler, mot 100 pst. for øvrige biler. Rabatten i firmabilbeskatningen kommer i tillegg til lavere avgifter og en rekke andre fordeler for elbiler, som lavere bom- og fergeutgifter, parkeringsmuligheter og tilgang til kollektivfelt på de fleste veier.

Regjeringen foreslår å oppheve den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen, slik at elbiler blir likestilt med øvrige biler. Regjeringen fremhever at det vil forenkle skattereglene og gjøre det lettere å etterleve reglene.

Endringen i firmabilbeskatningen er også motivert av at rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen svekker skattegrunnlaget, og at rabatten først og fremst kommer skattytere med høy inntekt til gode. Fremlagt statistikk viser at halvparten av de drøyt 11 500 skattyterne med elfirmabil i 2019 hadde en bruttoinntekt på over 1 mill. kroner.

Finansdepartementet vil gjennomføre nødvendige endringer for å oppheve den særskilte rabatten for elbiler, med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. oppheves

På nærmere vilkår gis det i dag en skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet, jf. skatteloven § 5-14. Fordelen som kan mottas skattefritt, er 25 % av aksjens markedsverdi, og maksimalt NOK 7 500 per ansatt per inntektsår.

Regjeringen foreslår å oppheve ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet.

Regjeringen begrunner dette med at det antas at ordningen i størst grad kommer høyinntektsgrupper til gode, og at avviklingen derfor bidrar til omfordeling. Det vises også til at regjeringen opprettholder Solberg-regjeringens forslag til ny opsjonsskatteordning. Den er mer målrettet, og i tråd med målet i Hurdalsplattformen om at flere ansatte skal kunne ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstselskap.

Det er foreslått at endringen trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Endringer i formuesskatten

Verdsettelse av aksjer mv.

Hurdalsplattformen tar til orde for at aksjer og næringseiendom skal verdsettes til 80 %. Støre-regjeringen foreslår i første omgang en økning i verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv. fra 55 % til 65 %. Dette gir en reduksjon i verdsettelsesrabatten fra 45 % til 35 %, mot forslaget fra Solberg-regjeringen på en økning til 50 %.

Støre-regjeringen varsler allerede nå at det ønskes utredet en ny avgrensning som skjermer driftsmidler fra økt verdsettelse i formuesskatten. Ytterligere endringer kan dermed påregnes.

Bunnfradrag

Bunnfradraget var i utkastet til statsbudsjett foreslått økt fra MNOK 1,5 til MNOK 1,6. Støre-regjeringen foreslår å øke bunnfradraget med ytterligere NOK 50 000, til MNOK 1,65.

Verdsettelse av primærboliger med høy verdi

Solberg-regjeringen foreslo å øke verdsettelsen av primærboliger fra 25 % til 50 % for den delen av omsetningsverdien som oversteg MNOK 15. Støre-regjeringen foreslår å la den økte verdsettelsen gjelde for omsetningsverdi over MNOK 10.

Endringen vil foreslås ved en endring av skatteloven § 4-10 annet ledd, nytt 3. punktum.

Formuesverdi av fritidsboliger

Støre-regjeringen foreslår å oppjustere formuesverdiene av fritidsboliger med 25 % mot 10 % som ble foreslått som økning fra Solberg-regjeringen. Oppjusteringen foretas for å dempe favoriseringen av fritidsboliger sammenliknet med andre formuesobjekter, og omfatter også fritidsboliger på Svalbard og i utlandet.

Formuesskattesats

Solberg-regjeringen reduserte formuesskattesatsen fra 1,1 % i 2013 til 0,85 % i 2021. Støre-regjeringen foreslår å øke satsen med 0,1 % til 0,95 % fra 2022.

Verdsettelse av erstatning ved tap av egen bolig

Slik reglene er i dag kan personer som opplever at egen bolig går tapt i forbindelse med brann eller naturskade, og dermed mottar penger som erstatning for boligen, få økt formuesskatt dersom de ikke rekker å erverve ny bolig før 1. januar det påfølgende året.

Regjeringen foreslår å innføre en ny regel for verdsettelse av erstatningsbeløp ved tap av egen bolig. Dette begrunnes med at dagens regel kan oppleves som urimelig og at regjeringen ønsker å hindre at skattytere som opplever tap av egen bolig i forbindelse med brann eller naturskade, skal risikere økt formuesskatt i perioden mellom mottatt erstatningsoppgjør og erverv og overtakelse av ny bolig.

Regjeringen foreslår at erstatning for tap av egen bolig (primærbolig) skal verdsettes til samme prosentandel av omsetningsverdien som primærboliger det inntektsåret erstatningen utbetales.

Det er foreslått at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.