Tips til aktører i bygg- og anleggsbransjen om beregning av krav på fristforlengelse som følge av koronaviruset

Vilkår for fristforlengelse

Et berettiget krav om fristforlengelse som følge av koronapandemien forutsetter naturligvis at vilkårene for force majeure i NS 8405 pkt. 24.3 og NS 8407 pkt. 33.3 er innfridd. De klassiske eksemplene på hindringer utløst av koronapandemien og de innførte smitteverntiltakene som kan utgjøre grunnlag for en force majeure-situasjon er A) mangel på arbeidskraft og B) forlenget leveransetid på materialer eller utstyr. Mange aktører har opplevd slike hindringer som følge av plutselig koronasmitte i arbeidsstyrken, pålagt isolasjon/karantene, nasjonale/lokale innreiseforbud, omsorgsforpliktelser pga. stengte skoler og barnehager, eller andre koronarelaterte forhold.

Spesifisert og begrunnet varsel

Etter NS 8405 pkt. 24.6 og NS 8407 pkt. 33.6.1 skal parten spesifisere og begrunne sitt krav uten ugrunnet opphold fra det foreligger grunnlag for å beregne omfanget av kravet. Man bør være oppmerksom på at det er adgang til å revidere varselet etter hvert som man gradvis får mer sikker kunnskap om utviklingen. Det er ofte bedre å sende flere oppdaterte krav, enn ett samlet krav som kommer for sent. Frykter man at konsekvensene vil bli mer omfattende enn det man kan konstatere når spesifisert krav sendes ut (første gang), kan dette påpekes i varselet og markeres ved at kravet «foreløpig» er spesifisert til oppgitt omfang.

Et tips er å angi kravets omfang i samme enhet som eventuell dagmulkt skal beregnes ut ifra. I NS 8405 og NS 8407 beregnes dagmulkten per «hverdag» forsinkelsen varer. Det kan derfor være avklarende å spesifisere kravet om fristforlengelse ved bruk av samme enhet. Uansett kan det være klokt å være presis mtp. begrepsbruk slik at det ikke oppstår uenighet om hvordan fristforlengelsen skal tolkes. Begreper som arbeidsdager, virkedager, hverdager, kalenderdager, o.l. har ulikt innhold.

Det kreves ikke nødvendigvis en omfattende begrunnelse, men den skal være tilstrekkelig til at byggherren har en faktisk mulighet for å vurdere om kravet er berettiget. Det vil ikke være tilstrekkelig å henvise generelt til utbruddet av koronaviruset. De konkrete hindringene og de konkrete fremdriftskonsekvensene for det aktuelle prosjektet må forklares. Desto større kravet er, desto større krav stilles til begrunnelsen. Det er større sannsynlighet for at et godt begrunnet og forklart/dokumentert krav blir godkjent enn et krav som er vanskelig å forstå/verifisere.

Beregning av fristforlengelse

Det kan ofte være lettere å bli enige om at en part har krav på fristforlengelse enn å bli enige om fristforlengelsens varighet. Kravets omfang beregnes etter de alminnelige reglene for krav om fristforlengelse, dvs. at det ikke er noen særregler for beregning av krav på fristforlengelse som følge av en force majeure-situasjon. Etter NS 8405 pkt. 24.5 og NS 8407 pkt. 33.5 skal fristforlengelsen svare til den virkning på fremdriften som hindringen har forårsaket. Vurderingen vil være sammensatt av alle relevante omstendigheter.

Sentralt i vurderingen vil naturligvis hindringens varighet være, dvs. hvor lenge arbeidsstyrken er rammet av sykdom/karantene, og hvor mye lenger leveransetiden for materialer/utstyr nå er. Når det gjelder forsinkede innkjøp må man imidlertid se hen til den faktiske virkningen forsinkelsen får for fremdriften, og ikke nødvendigvis uten videre legge den forlengede leveransetiden til grunn. Ble materialleveransen forsinket med 14 dager, kan man ikke kreve fristforlengelse på 14 dager dersom materialene først skulle brukes 7 dager etter opprinnelig leveransedato.

NS-kontraktene presiserer at det i helhetsvurderingen blant annet skal tas hensyn til «nødvendige avbrudd» i produksjonen. Dersom det må foretas nedrigging eller nedstengning av byggeplassen, skal altså perioden som er nødvendig til å rigge/åpne byggeplassen igjen hensyntas. Må det f.eks. gjennomføres kursing av arbeiderne mtp. arbeidsoppgaver/rutiner/smitteverntiltak på byggeplassen etter karantene/sykdom, bør slik tidsbruk kunne medtas i beregningen.

Også eventuell «forskyvning av utførelsen» til en ugunstigere eller gunstigere årstid skal hensyntas, dersom det er tilfellet. Dersom det f.eks. vil være tidsmessig gunstigere å utføre arbeidet i mai/juni enn mars/april, vil dette kunne medføre at kravet om fristforlengelse må nedjusteres.

Det skal også tas hensyn til den samlede virkningen av «tidligere varslede forhold» som kunne gi rett til fristforlengelse.

Beregningen av fristforlengelsen vil ofte munne ut i en ren bevisvurdering, der det er opp til entreprenøren å bevise at det både er grunnlag for fristforlengelse og fristforlengelsens omfang. Gis det en grundig, samvittighetsfull og etterprøvbar begrunnelse for kravets omfang, vil entreprenørens beregning ofte bli lagt til grunn. Domstolene er ofte tilbakeholdne med å overprøve beregninger som fremstår som gjennomarbeide og rimelige.

Partenes svarplikt

Det følger av NS 8405 pkt. 24.7 og NS 8407 pkt. 33.7 at den parten som mottar krav på fristforlengelse, skal svare uten ugrunnet opphold etter å ha mottatt et spesifisert og begrunnet krav. Innsigelser mot kravet tapes dersom de ikke fremsettes innen fristen.