Kraftlinjer

Denne artikkelen tar for seg den alminnelige prosessen for ekspropriasjonssaker som gjelder kraftlinjer som oppføres av både offentlige og private selskaper, som eksempelvis Statnett, BKK, Zephyr, Sognekraft, Sunnfjord Energi, med mer.

Konsesjon

Ved oppføring av en ny kraftlinje må kraftselskapet ha konsesjon.
For mindre kraftlinjer kan selskapet ha såkalt områdekonsesjon. Dette gjelder eksempelvis mindre linjer til fordeling av strøm til den enkelte abonnent.
Denne artikkelen omhandler litt større kraftlinjer som forutsetter egen konsesjon for den konkrete linjen.

Søknad om konsesjon og ekspropriasjon

En konsesjonssøknad kan gjelde både oppføring av ny linje og flytting eller endring av en eksisterende linje.
Når kraftselskapet søker om konsesjon for en kraftlinje vil det normalt bli sendt ut søknad om ekspropriasjon samtidig. Det medfører at kraftselskapet både får rett til å føre opp linjen, samtidig som det får rett til å ta i bruk eiendommene som blir berørt.
Derfor skal hver enkelt grunneier ha varsel om søknaden, og få anledning til å uttale seg. Det er viktig at en uttaler seg, særlig dersom en ønsker å unngå at linjen krysser eiendommen, eller unngå at den krysser områder en selv er opptatt av å bevare.

En konsesjonsprosess tar ofte lang tid. Det er NVE som gir konsesjon og ekspropriasjonstillatelse. Vedtaket kan påklages til Olje- og energidepartementet (OED).
Du har krav på å få dekket advokatkostnader i forbindelse med ekspropriasjonssaken, men ikke i konsesjonssaken. Det er imidlertid vanskelig å skille de to sakene, og det kan ha betydning hvordan merknaden utformes. Hovedregelen er at kostnadene skal betales av kraftselskapet.

Forhandlinger

Når konsesjon og ekspropriasjonstillatelse foreligger vil kraftselskapet normalt ta kontakt med forslag til en avtale.
Det kan inngås en avtale om erstatning med en gang. Normalt inngås imidlertid en avtale om at selskapet kan sette i gang arbeidet (arbeidsløyve). De vil deretter forsøke å bli enige om en avtale når linjen er oppført.

Erstatning

Erstatningen gjelder ofte skog. Det er fremforhandlet standardavtaler mellom Statnett og grunneierrepresentanter som de fleste kraftselskap i dag følger. Det kan imidlertid være aktuelt med andre erstatningstema.

Andre tema som er viktige i slike forhandlinger, er bruk av veier, rett til opparbeidelse av nye veier, riggplasser, trommelplasser og helikopterlandingsplasser, utarbeidelse av MTA-plan, elektromagnetisk stråling, klausuleringsfelt og klausuleringsbredde.

Vi anbefaler å benytte advokatbistand. Kraftselskapet skal dekke kostnadene.

Skjønn

Dersom det ikke blir oppnådd en endelig avtale mellom grunneier og kraftselskapet vil skjønnsretten måtte ta stilling til erstatningen.

Skjønnsretten er tingretten, hvor det er en tingrettsdommer og to eller fire skjønnsmedlemmer med særlig kompetanse innenfor de problemstillinger som er aktuelle i saken. I noen saker kan det være svært mange grunneiere, mens i andre saker kan det være kun én grunneier.

Rettens oppgave er å fastsette erstatningen. Det kan også være aktuelt at retten kontrollerer gyldigheten av ekspropriasjonsvedtaket.

Et avsagt skjønn kan overprøves av lagmannsretten ved at en av partene begjærer overskjønn, som er en form for «anke» over tingrettens avgjørelse.

Du har krav på å få dekket kostnader til juridisk bistand i en skjønnssak, og Harris anbefaler at du benytter deg av denne muligheten.

Når skjønn / overskjønn er avsagt, avsluttes normalt saken.

Advokatbistand

Harris har lang erfaring med å bistå grunneiere i forbindelse med kratlinjer. Som eksempler kan nevnes linjene Sima-Samnanger, Ørskog-Sogndal, Mongstad-Kollsnes, Modalen-Mongstad, osv.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker en uforpliktende samtale.

Ønsker du å vite mer om ekspropriasjon og erstatning? Da kan kanskje disse artiklene være nyttige for deg:

• Krav på erstatning ved ekspropriasjon fra landbrukseiendom
• Krav på erstatning ved ekspropriasjon fra boligeiendom
• Krav på erstatning ved ekspropriasjon fra næringseiendom