Avgjørelser fra BFJR - 2023

I 2023 har Byggebransjens Faglige Juridiske Råd (BFJR) totalt vurdert, rådet og avgjort syv tvistesaker mellom parter i entrepriserettslige spørsmål. Nedenfor følger en kort oppsummering av fjorårets avgjørelser. Ønsker du å lese avgjørelsene i sin helhet finner du disse på Rådets hjemmeside, samt på rettsdata og lovdata.

Oppmannsavgjørelse i sak 677

Spørsmål om underentreprenøren hadde krav på vederlagsjustering for tre endringsmeldinger.

Tvisten gjaldt uenighet om tre endringsmeldinger mellom totalentreprenør og underentreprenør om arbeider i forbindelse med et studentboligprosjekt.
Kontrakten mellom partene var NS 8416.

Spørsmålet var om et avfallssugeanlegg var del av underentreprenørens opprinnelige forpliktelser etter kontrakt, eller om underentreprenøren hadde krav på vederlag. Rådet kom til at underentreprenøren ikke hadde krav på større vederlag enn det totalentreprenøren allerede hadde gitt.

Underentreprenøren hadde også krevd ytterligere vederlag for merarbeider i en VA grøft, som de ikke fikk medhold i.

Det siste vederlagskravet fra underentreprenør var knyttet til utgraving under bygg. Rådet kom til at underentreprenøren hadde krav på tilleggsvederlag for dette arbeidet.

Saken reiste også spørsmål om forståelsen av en «back to back» klausul.

Rådgivende uttalelse i sak 678

Spørsmål om levering av installasjoner var del av totalentreprenørens kontrakt, eller om totalentreprenøren hadde krav på tilleggsvederlag.

Saken gjaldt to endringsmeldinger knyttet til et vannrenseanlegg og dørautomatikk. Totalentreprenøren og byggherre hadde inngått NS 8407 kontrakt.

Begge kravene knyttet seg til forståelsen av innholdet i kontraktsdokumentene, herunder byggeprogram, rom- og funksjonsprogram, bygg- og brukerutstyrslisten, samt avklaringer som ble gjort i konkurransefasen.

Rådet kom til at totalentreprenørne hadde krav på tilleggsvederlag for begge endringsmeldingene.

Rådgivende uttalelse i sak 679

Spørsmål om indeksregulering av en rammeavtale.

Saken reiste spørsmål om indeksregulering av en rammeavtale for kjøp av gravearbeider. Spørsmålet var om lønns- og prisstigning skulle reguleres etter NS 8406 punkt 23.1, eller hvorvidt annet var avtalt mellom partene.

Rådet kom til at partene hadde avtalt annet, noe som også var naturlig tatt i betraktning at det dreide seg om en rammeavtale. Rådet kom til at enhetsprisene skulle indeksreguleres en gang per år, og være faste for påfølgende år.

Rådgivende uttalelse i sak 680

Spørsmål om krav på tilleggsvederlag.

Saken gjaldt krav om tilleggsvederlag under gjennomføringen av en underentreprise for monteringsarbeider. Uenigheten gjaldt to vederlagskrav i et boligbyggprosjekt.

Partene i tvisten var underentreprenøren til hovedentreprenør, og dennes underentreprenør.

‍Spørsmålet var om underentreprenøren hadde krav på tilleggsvederlag for leie av balkongreis, samt spørsmål om tilleggsvederlag for forskalingsarbeider av spalter mellom plattendekker og balkong, og bruk av spesialbetong til utstøpingen.

Etter en konkret vurdering fant rådet at underentreprenøren ikke var berettiget tilleggsvederlag.

Rådgivende uttalelse i sak 681

Spørsmål om konkrete arbeider var del av kontrakten mellom entreprenør og byggherre.

Kontrakten mellom entreprenør og byggherre var basert på NS 8407 med tilpasning og endringer etter en forutgående offentlig tilbudskonkurranse. Prosjektet ble gjennomført med flere byggherrestyrte sideentrepriser basert på NS 8405 og sidestilte totalentrepriser.

Rådets vurdering gjaldt forståelsen av kontraktsgrunnlaget. Rådet ga byggherren medhold, slik at de konkrete arbeidene ble ansett å være omfattet av kontraktsarbeidene.

Rådgivende uttalelse i sak 682

Prinsipielle spørsmål knyttet til hva som inngår i påslaget for administrasjon, rigg og andre kostnader forbundet med tilleggsarbeider.

Rådet tok utgangspunkt i standardens begrep om å utføre et endringsarbeid. Rådet vurderte at dette gjaldt mer enn den fysiske utførelsen; nemlig administrasjon av arbeidet, prosjektering av arbeidet, avklaringer av prosjekteringsforutsetninger og dialog med byggherren om dette, utarbeidelse av arbeidstegninger og beskrivelser for de utførende, konkrete innkjøp av materiell mv. En forutsetning for at entreprenøren skulle få betalt for dette, var likevel at kostnadene ble dokumentert slik standarden beskrev. Når det gjelder kostnader til å fremsette krav, prise og begrunne endringen ble dette ikke betraktet som nødvendige aktiviteter for å utføre arbeidene, men derimot aktivitet som ble gjort for å få betalt for arbeidet. Sistnevnte kostnader på entreprenørens hånd skulle derfor dekkes av den avtalte påslagsprosenten.

I saken tok Rådet også stilling til to andre konkrete tvistespørsmål knyttet til samme byggesak.

Uttalelsen er en rådgivende uttalelse for byggherren der entreprenøren valgte ikke å uttale seg til Rådet. Det betyr at spørsmålene som ble behandlet ikke hadde vært gjenstand for kontradiksjon.

Oppmannsavgjørelse i sak 683

Spørsmål om totalunderentreprenøren hadde krav på tilleggsvederlag.

Tvisten mellom partene var knyttet til hvor mange spotter/downlights totalunderentreprenøren var forpliktet til å levere i henhold til kontrakten med totalentreprenør.

Spørsmålet var om det var leilighetenes P-rom eller BRA som skulle legges til grunn for beregning av antall downlights som skulle leveres i hver leilighet.

Etter en konkret vurdering av kontrakten mellom partene fant Rådet at totalunderentreprenøren var forpliktet til å levere downlights ut fra leilighetenes BRA.

Totalunderentreprenøren hadde derfor ikke krav på tilleggsvederlag.