Yrkesskade / Yrkessykdom

Alle som utfører arbeid for andre, skal være yrkesskadeforsikret gjennom forsikring som arbeidsgiver betaler.
Yrkesskadeforsikring skal sikre arbeidstaker erstatning for yrkesskade eller yrkessykdommer.

En yrkesskade er en skade som arbeidstaker pådrar seg som følge av en arbeidsulykke. Begrepet arbeidsulykke omfatter både klassiske ulykkessituasjoner som fall fra høyde og det å gli på glatt føre.

Sykdom vil også kunne dekkes under yrkesskadeforsikringen. Dersom sykdommen er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og dekkes av de sykdommer som er omtalt i forskrift om yrkessykdommer, vil sykdommen være å anse som yrkessykdom og gi krav på erstatning etter yrkeskadeforsikringsordningen.

Yrkessykdomsforskriften omfatter de fleste sykdommer som pådras ved fysisk krevende yrker, samt yrker der man er i kontakt med kjemiske stoffer. Det som derimot ikke er omtalt i forskriften er belastningssykdommer, som forekommer hyppig innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette vil som utgangspunkt ikke anses som yrkessykdommer.

Yrkesskade og yrkessykdom kan føre til betydelige kostnader og tap i inntekt for arbeidstaker, som yrkesskadeforsikringen gir krav på erstatning for. På disse sidene skal vi forsøke å gi deg en oversikt over de grunnleggende erstatningsreglene, samt belyse hvilke rettigheter man har som arbeidstaker og hva det ytes erstatning for.

Vilkårene for å kunne kreve erstatning for yrkesskade eller yrkessykdom

De rettslige vilkårene for å kreve erstatning ved yrkesskade er følgende:

• Yrkesskade eller yrkessykdom
• Skaden må ha ledet til et økonomisk tap
• Det må foreligge årsakssammenheng mellom

Disse vilkår er kumulative, det betyr at de alle må være oppfylte for at skadelidte skal kunne kreve erstatning.

Hva ligger i disse vilkårene

•  Yrkesskade eller yrkessykdom

Inngangsvilkåret for å kunne kreve erstatning for yrkesskade eller yrkessykdom, er at skaden eller sykdommen innfrir kravene til arbeidsulykke eller yrkessykdom. Ettersom yrkesskadeforsikringsloven bygger på prinsippet om objektivt ansvar, stilles det ikke i tillegg krav til skyld (typisk uaktsomhet) hos arbeidsgiver for å kunne kreve erstatning dersom dette inngangsvilkåret er innfridd.

• Økonomisk tap

Som hovedregel er det ikke tilstrekkelig at man er påført en yrkesskade/yrkessykdom for å ha krav på erstatning. Man må også ha blitt påført et økonomisk tap som erstatningen skal dekke. Dette kna være påførte kostnader, som kostnader med behandling, utgifter til hjemmehjelp, transportutgifter etc, fremtidige utgifter eller påført eller fremtidig inntektstap.

Det gjelder også noen unntak fra kravet om økonomisk tap. Dersom man som følge av yrkesskaden er påført en varig og betydelig skade kan man ha krav på menerstatning som skal gi erstatning for tapt livsutfoldelse.  

• Årsakssammenheng

Det må foreligge årsakssammenheng mellom hendelsen på arbeidsplassen (arbeidsulykken/utløsningsfaktoren for sykdom) og skaden/sykdommen, samt mellom skaden/sykdom og det økonomiske tapet.  I yrkesskadesaker innebærer dette at arbeidsulykken eller påvirkningen fra skadelige stoffer/prosesser rent faktisk må ha forårsaket skaden.

Kravet om årsakssammenheng kan ofte være komplisert, og vanskelig å dokumentere f.eks. som følge av manglende oppfølgning av lege. Våre advokater er godt kjent med hvilke krav som stilles av forsikringsselskapene for at vilkåret om årsakssammenheng skal anses innfridd.

---

Hva kan man kreve erstatning for?

Ved yrkesskader skal du i utgangspunktet ha dekket det økonomiske tapet du påføres. Det innebærer at du skal stilles i samme økonomiske posisjon som om yrkesskaden ikke hadde inntruffet. Som et utgangspunkt er det følgende hovedposter skadelidte kan kreves erstatning for:

• Merutgifter (påførte og fremtidige kostnader som følge av skaden)
• Påført og fremtidig inntektstap
• Tapt evne til arbeid i hjemmet
• Forsørgertap
• Menerstatning

Merutgifter

Skadelidte har krav på å få dekket alle «rimelige og nødvendige» merutgifter som vedkommende er påført på grunn av yrkesskaden. Dette gjelder både påførte utgifter (frem til kravet om erstatning fremmes) og kjente kostnader som skadelidte vil ha i fremtiden som følge av yrkesskaden/yrkessykdommen.

Typiske eksempler på utgifter kan være behandling, kjøring, utstyr og medisiner. Også utgifter til advokat skal erstattes i rimelig og nødvendig omfang.

Forsikringsselskapet erstatter kun utgifter som ikke dekkes av det offentlige. Derfor må skadelidte først søke kommunen eller NAV om dekning av slike utgifter. Utgifter som ikke dekkes av det offentlige, og som fremstår som «rimelige og nødvendige», skal erstattes av forsikringen.

Skadelidte må selv sannsynliggjøre hvilke utgifter man har hatt som følge av skaden/sykdommen. Det er derfor viktig at skadelidte tar vare på kvitteringer for alle utlegg som skyldes yrkesskaden.

Inntektstap

Dersom yrkesskaden har ført til reduksjon i inntekten, skal skadelidte ha full erstatning for inntektstapet. Man sammenlikner den faktiske inntekt man har hatt etter ulykken med den inntekt man ville hatt dersom ulykken ikke hadde skjedd. Det kan være snakk om både inntektstap frem til domstidspunktet og et fremtidig inntektstap. Ved yrkesskade/yrkessykdom beregnes tap i fremtidig inntekt som «grunnerstatning», som også omfatter pensjonstap og eventuelt bortfall av hjemmearbeidsevnen.

Våre advokater vil hjelpe til med å identifisere tap og skaffe dokumentasjon for redusert inntekt. 

Menerstatning

Menerstatning er erstatning for ikke økonomisk tap, og skal fungere som en kompensasjon for tapt livsutfoldelse ved varig og betydelig skade av medisinsk art. For å ha krav på menerstatning stilles det krav til en medisinsk invaliditet på 15 %.

Forsørgertap

Yrkesskader som medfører dødsfall kan gi gjenlevende ektefelle, samboer og barn rett til erstatning for tap av forsørger. Erstatningen beregnes ut fra alder og forsørgerstatus til avdøde. Videre kan det gis erstatning for gravferdsutgifter.

---

Andre forsikringsdekninger

Det er flere forsikringsordninger som kan være aktuelle etter en arbeidsulykke. Eksempelvis kan skadelidte få dekning gjennom uføreforsikring, ulykkesforsikring eller pensjonsforsikring. Disse kan være tegnet privat, eller det kan være kollektive ulykkesforsikringer gjennom medlemskap eller ansettelsesforhold. Også skadelidtes familie kan ha forsikringer som gir utbetaling.

Rettigheter etter folketrygdloven ved yrkesskade

Ved yrkesskade/yrkessykdom har man i tillegg til erstatningskrav etter yrkesskadeforsikringsloven, en rekke særfordeler etter folketrygdloven. Dette gjelder bl.a. lavere egenandeler til medisinsk behandling og utstyr, bedre rettigheter til sykepenger og arbeidsavklaringspenger.

Frister og konstateringstidspunkt

For å kunne nyttiggjøre seg av de rettighetene man har ved yrkesskade/yrkessykdom er det viktig at kravet meldes til både forsikringsselskapet og NAV så raskt som mulig. At skaden meldes tidlig er både viktig av hensyn til å kunne sannsynliggjøre kravet overfor forsikringsselskapet, men også av hensyn til at kravet ikke skal gå tapt.

For å ha krav på erstatning må kravet i utgangspunktet gjøres gjeldende ved søksmål innen 3 år fra man får kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig for skaden.

Når man har fremmet kravet for forsikringsselskapet innen denne fristen, vil forsikringsselskapet tidligst kunne gjøre gjeldende foreldelse 6 måneder etter særskilt skriftlig varsel.  

---

Advokatbistand etter yrkesskade

Normalt vil utgifter til advokat bli dekket av den obligatoriske forsikringen alle arbeidsgivere er forpliktet til å tegne. Forsikringsselskapet plikter å dekke utgifter til advokat i «rimelig og nødvendig omfang». Advokatene er godt kjent med hva dette innebærer og vil hjelpe til med å legge opp en erstatningssak i «rimelig og nødvendig omfang».

Uforpliktende prat om din sak

Kontakt en av våre tilknyttede advokater for en uforpliktende prat om din sak, eller skriv til oss i chat hvis det passer bedre for deg.