Bærekraft i kontrakter

Klassifisering og rapportering

I dag handler bærekraft for bedrifter i stor grad om klassifisering og rapportering etter internasjonale regelverk som er gjennomført i Norge og forventninger som stilles av finansielle aktører, investorer med flere. Bedrifter må gjøre undersøkelser og vurderinger – potensielt iverksette tiltak – som de deretter rapporterer på og blir klassifisert eller vurdert i henhold til.

Rapporterings- og klassifiseringsreglene har direkte betydning blant annet for bedrifters tilgang til finansiering og forsikring. Da vil bedriftens score på bærekraft kunne få betydning for innholdet av kontrakter knyttet til dette. For bedriftens kontrakter med andre kan rapporterings- og klassifiseringsreglene få betydning på flere måter, for eksempel ved at en bedrift stiller krav til leverandørene sine som det deretter rapporteres på.

Bedrifter som skal rapportere på ESG skal vurdere ESG i alle sine avtaler og med alle sine kontraktsparter. Er din bedrift leverandør til et selskap som skal rapportere på ESG kan du forvente at det blir stilt krav til at din bedrift har et bevisst forhold til bærekraft. I motsatt fall vil din bedrift ikke bare ha utfordringer med å oppfylle krav til bærekraftig leveranse, den risikerer å ikke engang bli vurdert som leverandør.

Anskaffelsesprosesser

Bærekraft blir stadig viktigere også i anskaffelsesprosesser. Både det offentlige og private stiller krav til i) leverandørens bærekraftsprofil, som for eksempel at leverandøren skal forplikte seg til å hindre sosial dumping og ii) at ytelsen oppfyller visse krav som knytter seg til miljø, for eksempel materialbruk og transport. Dette er eksempler på at innkjøpermakten brukes til å inngå grønne kontrakter. Grønne anskaffelser er sentrale for å drive grønn virksomhet.

Innkjøpermakten

Innkjøpermakten kan også brukes i mindre formelle innkjøpsprosesser ved at man ved kjøp av en vare eller tjeneste stiller krav til leverandøren som knytter seg til bærekraft. Hvorfor skal man så gjøre det? I de tilfeller hvor bedriften skal rapportere til det offentlige eller til en bank om bærekraft vil bedriftens leverandører, både deres ytelse og bærekraftsprofil, ha relevans. Det kan også finnes andre regulatoriske regler ut over rapporteringskrav som gjør det aktuelt å stille krav til leverandører.

Å bruke innkjøpermakten for å realisere bedriftens egne bærekraftsmål på denne måten har naturligvis også en side mot profilering, markedsføring og ønsket om å trekke til seg den beste og mest kompetente arbeidskraften.

Sertifiseringer og interne retningslinjer

En annen grunn til å ha krav knyttet til bærekraft i kontrakter kan være at en innkjøperbedrift ønsker å oppnå eller beholde en bærekraftsertifisering, som gjør at spesifikke krav til bærekraft må gjennomsyre beslutnings- og anskaffelsesprosessene. Kanskje har bedriften dessuten egne retningslinjer eller en grønn profil som gjør det viktig å inngå grønne kontrakter?

Standardkontrakter i bygge- og anleggssektoren

I bygge- og anleggssektoren opererer man i stor grad med standardkontrakter. Per i dag inneholder ikke disse egne reguleringer av miljø og bærekraft, men et generelt krav om at gjeldende regelverk skal følges. Bransjen bruker selv i stadig økende grad ulike kontraktsreguleringer for å gjøre bærekraft til et element i leveransene. Her ser vi mekanismene som er fremhevet i denne artikkelen i spill; bruk av innkjøpermakten i anskaffelsesprosesser og bedrifters eget ønske – basert på ulike grunnlag – om å levere på bærekraft til sine kontraktsparter.

Kontraktene på dette området er ofte omfattende, og det kan være utfordrende å skape gode og oversiktlige reguleringer av bærekraft som skal leses sammen med standardbestemmelsene. Her er det grunn til å vurdere å skaffe juridisk bistand, og Harris har omfattende erfaring med bygg- og anleggskontrakter.

I Harris synes vi også at det blir spennende å følge med på om bærekraftsregler og klassifiseringer vil føre til endringer i standardkontraktene grunnet kontraktspartenes ønske om å tilpasse anskaffelser og leveranser slik at de oppfyller slike krav.

Taksonomien

Når det gjelder klassifiserings- og rapporteringssystemet EUs taksonomi så er et av formålene at bærekraft etter hvert skal gjennomsyre hele det økonomiske livet og at midler kanaliseres mot grønn virksomhet. Det er mange mekanismer som vil bidra til å realisere dette målet, og det at bedrifter får incentiv til å inngå grønne kontrakter er en av flere måter dette regelverket virker på.

Nå vet du litt om hvorfor bærekraft etter hvert får en stadig større plass i kontrakter. Lurer du på hvordan dette kan få betydning for deg eller ønsker å tilpasse dine standardavtaler? Ønsker du å ha økt fokus på bærekraft i de individuelle kontraktene dine nå eller på sikt, eller har du fått presentert forslag til vilkår fra en avtalepart som du har behov for rådgivning om? Ta kontakt!

Les mer om ESG, åpenhetsloven og EUs taksonomi HER.