Byrådet med KPA-retrett

Saken ble først publisert i Estatevest onsdag 9. oktober 2019 

Artikkelforfatterne er advokatfullmektig Cathrine T. Lorentzen og advokat/partner Olav Pedersen.

Bystyret i Bergen vedtok den 19. juni 2019 ny arealdel til kommuneplanen (KPA 2018). Denne erstatter kommuneplanens arealdel 2010 – 2022 (KPA 2010).

KPA 2018 gjør at en rekke nye juridiske problemstillinger reiser seg.

Mange av byggesaksklagene som skal behandles av komité for miljø og byutvikling i tiden fremover er avgjort etter KPA 2010, fordi det var denne som gjaldt på søknadstidspunktet og på tidspunktet for kommunens vedtak.

Byrådet uttalte i saksfremstillingen til de fleste byggesaksklagene som ble behandlet i komité for miljø og byutvikling den 03.10.2019 at

«Byrådet gjør innledningsvis oppmerksom på at vedtaket er truffet i medhold av gjeldende regelverk på vedtakstidspunktet. Da vedtaket var truffet var KPA 2010 gjeldende, og Byrådet må legge dette regelverket til grunn når det vurderer om vedtaket er gyldig. Byrådet har således ikke vurdert klagen i medhold av KPA 2018. KPA 2018 ble vedtatt 19. juni 2019 og et nytt vedtak i klageomgangen må være rettslig forankret i KPA 2018. Dette vil fordre en ny fullstendig vurdering av saken.» (vår uthevelse)

Med dette har byrådet ment at om det skal fattes et nytt vedtak i klageomgangen, f eks at klager gis medhold, må dette være rettslig forankret i KPA 2018, noe som igjen fordrer en ny fullstendig vurdering av saken.

Harris har anført at det ikke er holdepunkter for en slik generell uttalelse i gjeldende rett.

Reguleringsplaner og kommuneplaner har i utgangspunktet rettsvirkning fra kommunestyrets vedtak, jfr. plan- og bygningsloven §§ 12-4 og 11-6.

Etter lovens § 21-7 femte ledd skal kommunen imidlertid, dersom saksbehandlingsfristen for å behandle søknad om tiltak oversittes, legge til grunn det plangrunnlaget som gjaldt ved utløpet av saksbehandlingsfristen. Tilsvarende må også gjelde for et evt. nytt vedtak i klageomgangen som treffes etter at saksbehandlingsfristen for søknaden har utløpt. Saksbehandlingsfristen er for de fleste saker 12 uker etter at kommunen mottok komplett søknad om tiltak.

Lovgiver uttalte i forarbeidene til bestemmelsen at det vil kunne gi svært tilfeldige utslag dersom klagebehandlingen og saksbehandlingstiden hos klageinstansen skal være avgjørende for hvilket plangrunnlag som skal komme til anvendelse i klageomgangen. Lovgiver mente derfor at ny behandling bør skje på grunnlag av det plangrunnlaget som gjaldt ved første vedtak i saken, altså senest ved utløpet av 12-ukersfristen fra opprinnelig søknad.

Også Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lagt til grunn et slikt utgangspunkt. I rundskriv H-6/17 uttalte departementet at kommunen og fylkesmannen må legge det plangrunnlaget som gjelder ved saksbehandlingsfristen på 12 eller 3 uker til grunn for avgjørelsen av byggesøknaden og behandling av klage. Dette gjelder selv om vedtaket kommer på et senere tidspunkt og det i mellomtiden er vedtatt en ny plan for det aktuelle området.

Av 18 byggesaksklager som lå på sakslisten til komité for miljø og byutvikling sitt møte 3. oktober, er 11 av de påklagede vedtakene datert i 2018. Fire av disse er datert i juli og august 2018. Det nyeste vedtaket som ble klagebehandlet av komiteen 3. oktober er datert 08.04.2019, altså mer enn 10 uker før kommuneplanens arealdel ble vedtatt.

Om man skulle legge Byrådets uttalelse til grunn, vil den lange saksbehandlingstiden for klagesakene medført at det er svært tilfeldig hvilken arealplan som gjelder for søknaden. En ny fullstendig vurdering av saken vil også medføre økt bruk av ressurser. Bergen kommune har allerede svært stor saksmengde og lang klagebehandlingstid.

I brev av 3. oktober 2019 fra Byrådet til Komite for Miljø- og byutvikling går Byrådet først gjennom rettskildene, før de skriver;

«Byråden finner etter dette at kommunen må legge det opprinnelige plangrunnlaget til grunn også i et «snuvedtak». I klagesaker som er avgjort etter KPA 2010, skal derfor denne legges til grunn dersom det fattes et nytt realitetsvedtak i saken.»

Byrådet sa seg dermed enig i Harris’ tolkning.

Dette er en svært viktig avklaring i klagesaker fremover. Byrådet skal ha ros for at en har endret standpunkt i denne saken.