Saken ble først publisert i Estate-Vest tirsdag 8. september 2020
Artikkelforfatterne er Stig J. Harris og Camilla Heggø Olsen i Harris Advokatfirma.
Dagens samfunn er i rivende utvikling og byen vår er i stadig endring. Hvordan vi jobber, bor, reiser og lever sammen er alt annet enn statisk. Det er en kamp for å få bosetting i kommunen, noe som krever en god bolig- og næringsplanlegging. Her er Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel (KPS og KPA) helt sentral.
I KPS tar kommunen stilling til hvilke langsiktige utfordringer kommunen står overfor, og hvilke mål og strategier den har for byutviklingen.
KPA bygger på samfunnsdelen. Sentralt for KPA er at den skal vise sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk, og hvordan arealene i kommunen samlet sett skal disponeres for å nå målene i samfunnsdelen i planperioden.
Både KPA og KPS skal etter plan- og bygningsloven rulleres hvert 4 år. Bakgrunnen for dette er at samfunnsutviklingen er dynamisk og dette skal fanges opp gjennom rulleringen.
Nå vil altså byrådet droppe rullering av KPA og KPS
Det er stor nedgang i nye reguleringsplaner etter at KPA ble vedtatt. Tall BT har innhentet fra kommunen viser at antall regulerte boenheter har gått kraftig ned siden 2015. Omegnskommunene får økt tilflytning. Barnefamilier strever med å få seg egnet bolig der det ønskes bygget. Utbyggere trekker seg fra prosjekter i Bergen kommune pga problemer med å få planer gjennom. Dette er en samfunnsutvikling som både samfunnsdelen og arealdelen må fange opp og ta høyde for.
Byrådet behandlet tidligere i sommer kommunens planstrategi frem mot 2023. I denne gir byrådet uttrykk for at verken KPS eller KPA bør rulleres i denne perioden: Byrådets vedtak lyder:
«Samfunnsdelen har hatt ein viktig samlande funksjon for kommunen sitt arbeid, og sikrar at heilskaplege omsyn blir ivareteke innanfor dei ulike tematiske planane. Planen er ambisiøs, framsynt og oppdatert, og er i tråd med overordna føringar og byrådsplattforma. I tillegg byggjer nyleg vedteken KPA2018 på sentrale føringar i Bergen 2030. Byrådet meiner på bakgrunn av dette at det ikkje føremålstenleg å revidere KPS på det noverande tidspunktet.
Arealdelen er i tråd med overordna føringar og medfører ein strengare arealpolitikk med vekt på kompakt byutvikling, samanheng i blågrøne strukturar, gåby og kvalitet i dei bygde omgivnadane. Planen er under implementering og mange aktørar skal sette seg inn i nytt regelverk. Det vil ta noko tid før arealdelen får satt seg skikkeleg, og det bør gå noko tid før planen blir evaluert med tanke på å vurdere revisjon og eventuell forenkling. Arealdelen bør derfor ikkje reviderast på noverande tidspunkt».
Er byen vår den samme i 2029 som den var før 2015?
Jobber, bor, reiser og lever du likt som du gjorde for 13 år siden? Byrådets vedtak betyr at kommunens overordnede arealplanlegging forblir uendret frem mot 2023. Dagens arealplanlegging bygger på KPS vedtatt 24 juni 2015 og KPA som ble vedtatt 19 juni 2019. Skal rullering starte opp i 2024 tilsier erfaringene med KPA 2018 at den tar minst 5 år. Da risikerer kommunen og utbyggere at de i 2029 får vedtatt en reguleringsplan som bygger på en KPS som er 13 år gammel. Hva er utfordringen med at kommunens planstrategi skal forbli uendret frem til 2023?
KPA bygger på en KPS som ikke er ajour med samfunnsutviklingen. Bystyrepolitikere har dessuten erkjent at de ikke forstod rekkevidden av KPS for arealplanlegging, da den ble vedtatt i 2015. KPA 2018 har også en helt annen oppbygging og er mye mer detaljstyrt enn tidligere kommuneplaner. Dette betyr at det er særlig behov for å evaluere hvordan KPA har fungert i praksis siden den ble vedtatt i 2019.
Hvorfor er detaljstyringen et så stort problem?
Planbestemmelsene er absolutt, og ethvert avvik krever dispensasjon. Som argument mot at det var problematisk at KPA var detaljstyrt, ble det anført fra kommunen at evt. uheldige konsekvenser av detaljstyringen vil kunne avbøtes ved dispensasjon. Dette har vi sett at fylkesmannen effektivt setter en stopper for ved sin praksis. Dispensasjon er dessuten uheldig fordi avvik fra arealplan svekker planen som styringsverktøy og gir uforutsigbarhet for alle parter.
Det finnes dessuten flere eksempler på at også kommunens saksbehandlere synes at praktisering av KPA gir uheldige utslag, de ser behovet for å gi dispensasjon, men avviker fra dette pga. fylkesmannens praksis.
Delvis rullering er fornuftig nå
Erfaringen så langt viser at praktiseringen av KPS og KPA uten tvil gir uheldige utslag som hemmer byutviklingen i Bergen kommune.
En rullering tar tid, og bystyret må derfor kjenne sin besøkelsestid og beslutte i hvert fall en delvis rullering av KPS og KPA nå, og ikke vente til etter 2023.