Er prosessen for konsesjon betryggende?

I artikkelen «Nå kommer vindmøllene» om vindkraftverkene i nye Vestland fylke som har fått konsesjon og som nå er planlagt utbygd, kommer det frem at det er oppstått lokal motstand mot utbyggingen. Samtidig uttaler daglig leder i Vestavind Energi Stig Svalheim, at motstanderne er litt seint ute nå når prosjektene har fått de nødvendige tillatelser.

Men hvorfor er motstanden så seint ute?

SLIK FUNGERER DET

Før en kan bygge ut et vindkraftverk må det søkes om konsesjon. Vedlagt søknaden skal det fremlegges flere rapporter om virkningen av vindkraftverket, herunder for landskap, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, naturmangfold, inngrepsfrie naturområder, støy og reiseliv. Deretter skal alle relevante offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner og grunneiere få muligheten for å uttale seg og påvirke prosessen.

Prosessen virker omfattende og betryggende. Utfordringen er imidlertid at de reelle virkningene av et vindkraftverk likevel er svært usikre og til dels ukjente for mange av de som skal inngi merknader under denne søknadsprosessen.

Slik prosessen i dag er lagt opp, vil et konsesjonsvedtak kun bestemme de ytre rammene for vindkraftverket. Dette gjelder i hovedsak lovlig installert effekt og hvilket areal som skal kunne benyttes til vindkraftparken.

Først etter at konsesjon er gitt, blir eksempelvis konkret plassering av vindturbinene og høyden på turbinene fastslått.

Disse forholdene kommer først til syne i den såkalte MTA-planen (Miljø- transport og arealplan, som normalt også inkluderer en detaljplan), som utarbeides av utbygger etter at konsesjon er gitt.

Konsekvensen er at forslaget til MTA-plan kan vise et prosjekt med ganske store avvik fra det prosjektet som ble illustrert i konsesjonssøknadene.

Endringene kan være at turbinene blir høyere og kraftigere enn opprinnelig skissert. Turbinene kan også være plassert på andre steder enn tidligere inntegnet, og endringene i høyde kan også medføre at turbinene må merkes med lys.

Disse endringene medfører imidlertid normalt ikke at det må søkes om endret konsesjon, idet det kun anses som en «detaljering» av prosjektet.

HVA HAR DETTE Å SI FOR KONSESJONSPROSESSEN?

Det er vanskelig for offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner og grunneiere å uttale seg i konsesjonsprosessen når en vet så lite om hvilke virkninger tiltaket i realiteten vil få. Den alminnelige innbygger vil ikke ha mulighet for å forstå den reelle rekkevidden av konsesjonssøknaden, men vil fort konsentrere seg om de vedlagte skissene.

Dette medfører at konsesjon kan bli gitt på sviktende grunnlag. Grunneiere, naboer, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter skal få uttale seg før det gis konsesjon, men da må de også forstå virkningene av en utbygging.

For den nærmeste bebyggelsen og for turistnæringen kan det være avgjørende om vindturbinene er 120 meter høye eller 180 meter høye. Det har avgjørende betydning for hus- og hytteeierne i nærområdet både i forhold til støy og skyggekast om vindturbinene plasseres i ytterkant av vindparkområdet, eller trekkes bak fjellkanten. Det har betydning for friluftslivet hvor mange kilometer med vei som skal bygges, hvor brede veiene blir og hvor de legges i terrenget. Og alt dette har betydning for landskapet, for kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold og inngrepsfrie naturområder.

Den neste utfordringen er at prosessen ved utformingen av MTA-planen i betydelig mindre grad åpner for medvirkning fra offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner og grunneiere.

Det er normalt konsesjonsvedtaket som fastslår hvem som skal involveres ved utforming av MTA-planen. Ofte er det kun den aktuelle kommunen og berørte grunneiere som skal involveres. Det er således betydelig færre som blir gjort kjent med at prosessen med en MTA-plan er i gang. Allmenheten som sådan har en mindre rolle i denne prosessen, også interesseorganisasjoner. Det er heller ikke fastslått hvordan kommunen og grunneiere skal involveres, hvilke frister de skal ha for å uttale seg, eller hvordan prosessen ellers skal legges opp. I stor grad legges det opp til at utbygger selv skal gjøre det som er hensiktsmessig, og deretter er det opp til NVEs skjønn om dette er tilstrekkelig.

Det har vært uenigheter om hvorvidt grunneiere har krav på å få dekket kostnader til advokat i forbindelse med MTA-planen. For kraftledningssaker har Gulating lagmannsrett i vår slått fast at grunneiere kan ha krav på dette, og det antas at dette også gjelder for vindkraftsaker. For grunneiere flest er imidlertid dette ukjent, og prosessen legger også i svært liten grad opp til at grunneierne skal kunne søke slik bistand.

HVA KAN ENDRES?

Den usikkerhet som ligger i prosjektene når konsesjon blir gitt, skaper en unødvendig konflikt i etterkant, og bidrar muligens i seg selv til å skape økt skepsis til vindkraftutbygging.

Det er også få saker som splitter lokalsamfunnet mer enn utnyttelse av naturressurser. Da hjelper det ikke hverken dem som er for eller dem som er imot at de konkrete virkningene av vindkraftverkene er så uklare.

God og riktig informasjon fra starten av, når konsesjonsprosessen pågår og vindkraftverkets skjebne avgjøres, er ekstremt viktig, og vil i seg selv kunne bidra til redusert konfliktnivå.

Betydelig flere momenter bør låses allerede i konsesjonsvedtaket, herunder turbinenes makshøyde, om turbinene skal være synlige fra bestemte steder, om de skal lysmerkes, og hvor de skal plasseres / ikke plasseres, eller en maksgrense for hvor mye de kan flyttes.

Alle som har rett til å bli hørt før konsesjon blir gitt, må få muligheten for å sette seg inn i og vurdere alle virkninger av vindkraftverket før de gir sin uttalelse.

Det vil uansett være et behov for en etterfølgende MTA-plan, men denne bør begrenses til å gjelde hvordan byggingen skal skje, og ikke avgjøre høyden og plasseringen av turbinene.

NVE sendte i sommer ut et brev til alle vindkraftutbyggere, hvor de ba om at informasjonen og dialogen med lokalsamfunnet ble bedre. Det kan være fornuftig.

Men før det eventuelt igangsettes en storstilt utbygging av vindkraft i Norge, bør myndighetene også gjennomgå konsesjonsprosessene og sikre at de vurderingene som tas i disse sakene, tas på riktige grunnlag. Jo bedre informasjon en får, jo større muligheter er det for å forebygge misnøye og etterfølgende uenigheter. Så slipper en omkampene.

Les mer om miljø- og energirett her.